Gå til sidens hovedinnhold

Har de våknet i Oslo?

Alkoholloven:

Hvorfor er noen overrasket over at det samme regelverket gjelder i Oslo som i resten av landet?

Det har vært oppstuss i Oslos uteliv i det siste.

Såkalte «velrenommerte restauranter» har måtte rydde opp i sine utstillinger for å holde seg innenfor gjeldende regelverk. Det vil si at de har måttet fjerne det som omtales som «tomflasker», fordi disse oppfattes som reklame for produktet som har vært på dem.

Gammelt nytt

Dette er ikke noe nytt.

Reglene som omfatter reklame ble sist forandret i 2011. Dermed burde ikke kravet komme som et sjokk på noen - og aller minst restauranter som har drevet i flere tiår.

Les også: Vinbaren måtte fjerne tomme flasker og bilder av vinglass

Fra andre steder i landet vet vi at gamle aksjebrev fra nedlagte bryggeri og øltønner fra like nedlagte bryggeri har blitt krevd fjernet. Andre har fått prikker for å vise bilder av ølglass med dugg på eller champagneglass i en setting som ikke er nøytral nok. Til og med bekledningen til de som arbeider i baren har vært offer for skjenkekontrollens strenge blikk.

Noen har ikke fulgt med i timen

En skal ikke kle seg i noe som helst som har navn eller logo som står i direkte forbindelse med alkoholholdige varer. Dette har blitt så grundig håndhevet at en på ølfestivaler, der hvert bryggeri har egen stand og ikke serverer annet enn eget øl, ikke har lov til å stille med bryggerilogoen på brystet.

Men alt dette ser ut til å ha gått hus forbi hos de store aktørene i Oslo.

Det vil si frem til nå, for når de «velrenommerte» restaurantene må flytte et par tomflasker våkner både politikere og kommentatorkorps. Politikere som mener helseministeren må endre reglene. Regler basert på lover deres egne parti har vært med å vedta grunnlaget for.

Nettavisen Pluss: Se stor oversikt: Dette solgte mest på polet i fjor

Ramaskrik i mediene

Jeg lar dette ligge i denne omgang og konsentrer meg om avisene og kommentatorene som serverer oss overskrifter som:

«Tullete håndtering av alkoholreklame-forbud» og «Skjenkekontroll i molboland».

Hvor ideen om at dette er tullete eller molbo kommer fra kan en bare undres, men det første som dukker opp er mistanken om at en ikke vet stort om det en kommenterer.

Den gjeldende lovteksten i Alkoholloven er:

§ 9-2.Reklame for alkoholholdig drikk.
Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.
Departementet gir forskrifter om avgrensing, utfylling, gjennomføring av og unntak fra bestemmelsene i første ledd. Departementet kan gjøre ytterligere unntak fra forbudene når særlige grunner foreligger.

Alkoholforskriften § 14-3 pkt 12 lyder:

Unntatt fra forbudet er:

På salgs- og skjenkesteder:
Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn.
Produktspesifikt informasjonsmateriell i form av produktkataloger, -brosjyrer eller lignende, er ikke tillatt. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. På salgssteder må opplysningene plasseres i nær fysisk tilknytning til produktene. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet, dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer.

I Helsedirektoratets merknader til § 14-3 står blant annet:

Opplysninger om den alkoholholdige drikken må ikke fremheve alkoholholdig drikk i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. Det er heller ikke tillatt å fremheve enkelte alkoholholdige produkter fremfor andre.

Hvordan alkoholholdig drikk plasseres i butikken kan i seg selv rammes av reklameforbudet. Dersom alkohol er plassert på en slik måte at den fremheves fremfor andre produkter, kan det anses som markedsføringsøyemed. Hvis varene i tillegg er plassert sammen med informasjon om alkohol, vil dette kunne være et moment som ytterligere taler for at dette.

(Butikken må her betraktes som likestilt med skjenkestedet.)

Her kan du lese flere innlegg av Sammy Myklebust.

At jeg her redegjør for hvordan reglene er i dag må ikke forveksles med at jeg mener det bør være slik, men det viser klart at kontrollørene følger reglene.

Likhet for loven

Dermed skulle det være klart at det er reglene, og gjerne loven, som må endres - og ikke håndhevingen. Men uansett hvilket regelverk burde det være et klokkeklart krav om at reglene blir likt håndhevet uansett hvor i landet skjenkestedet befinner seg. At det tidligere har vært forskjell fra bydel til bydel i Oslo understreker dette ytterligere.

Jeg undres og over hvor det hører hjemme i det norske sosialdemokratiet å la enkelte slippe med færre, eller lettere, kontroller fordi det er «velrenommerte». Blir de som har råd til å spise på slike steder mindre påvirket av at enkelte produkter blir fremhevet, enn de som går på den brune puben på hjørnet?

Les også: Sorgasme ble for sterk for Vinmonopolet

- Velkommen etter

Jeg ønsker «eliten» i Oslo velkommen etter i oppdagelsen av at utelivsbransjen har strenge regler. De håper at dette kan få våre politikere til å handle og ikke bare markere seg i media. Samtidig oppfordrer jeg både politikere og kommentatorer til å sette seg bedre inn i temaet.

Helsedirektoratets temasider om alkohol kan være et meget greit sted å begynne. Bryggeriforeningens oppsummering av Unntakene fra forbudet mot alkoholreklame kan og være greie å sjekke.

La meg her legge til at etter det jeg kjenner til har ingen politiske partier noe som helst om dette i sine program. De som er opptatt av endringer prioriterer utopiske saker som «sterkøl i dagligvarebutikker» og «øl på bensinstasjoner». Eller varianten som både importører og bryggerier er mot - «legg ned Vinmonopolet».

Lite opplyst politiker

Til sist noen ord om det tilbakevendende politiske kravet fra Frps Åshild Bruun-Gundersen om at «en må jo få lov å vise det når en har vunnet en medalje», ettersom dette igjen har vært fremme denne uken.

Les også: Nei til «Nyhet» på Vinmonopolet

Det er bare å konstatere at hun er lite opplyst om emnet.

Hun vil ha større problemer med finne et norsk bryggeri eller destilleri som ikke har mottatt medaljer for sine produkter - enn å finne de som har.

Da Ølportalen var på det mest aktive begynte vi etterhvert å skrive samlesaker om dette, fordi det ble så mye.

Hvor spesielt blir det da å legge frem én medalje?

Dette skyldes først og fremst at vi jevnt over har god kvalitet på produktene på det norske markedet. Men om det ikke holder finnes det alltids en konkurranse der det er litt lettere å oppnå en medalje.

Dette er ikke ment som forringelse av dem som har mottatt velfortjente, høythengende medaljer, men som et lite hint om hvor lav reklameverdi disse vil ha om en åpner opp for lovlig bruk av dem.

Les også

12 snodigheter om alkohol i Norge

Les også

Når KrF ber deg gå på Vinmonopolet

Kommentarer til denne saken