Se reaksjoner på statsbudsjettet fra vandrehallen:

«Klimapolitikken virker. Utslippene har gått ned fem år på rad og var i 2020 på det laveste nivået siden 1993» slår regjeringen fast i sitt forslag til statsbudsjett for 2022.

Det aller, aller meste av statsbudsjettet vil bli stående etter at den nye regjeringen tiltrer på torsdag, men Støre og Vedum vil få anledning til å gjøre noen endringer, før de søker flertall for budsjettet sammen med SV.

Les også: Regjeringen vil bruke 3,9 milliarder på CO2-håndtering

Ett av punktene som kan skape splid er en stor økning i CO2-avgiften, som vil gjøre det dyrere å forurense.

Finansminister Jan Tore Sanner foreslår å øke CO2-avgiften med 28 prosent utover prisstigning. Den er i dag på 591 kroner per tonn CO2-akvivalenter.

Det er en økning på over 40 øre per liter bensin. Dagens CO2-avgift utgjør 1,71 kroner per liter bensin, ifølge Motor.no.

Planen er at avgiften skal opp til 2000 kroner innen 2030. Det vil bety over 4,14 kroner per liten bensin og 4,76 kroner per liter diesel, ifølge beregninger Finansdepartementet gjorde i januar.

Les også: Støre om budsjettet: Vi kan gjøre mye, men må prioritere

Denne økningen støttes av Arbeiderpartiet, men ikke Senterpartiet.

La inn bananskall

Ifølge NRK er det Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum som blir finansminister i den nye regjeringen.

Til Nettavisen sa Vedum i april at en tredobling av CO2-avgiften er «helt uaktuelt», før han la til:

– Derfor er jeg så tydelig på det nå. Dersom vi kommer i regjering til høsten, er det helt uaktuelt å øke kostnadene for dem som kjører en bensin- eller dieselbil.

Tidligere i år sa hans parlamentariske leder Marit Arnstad noe lignende.

– Vi kommer ikke til å være med på å øke CO2-avgiften på en slik måte at pumpeprisen øker, sa Marit Arnstad til NTB i februar.

Skal de unngå en økning i CO2-avgiften, så må dette forhandles fram med både Ap og SV, som støtter en økning i avgiften. De tre partiene danner nemlig flertall i det nye Stortinget, som nå har trådt sammen.

SV forlot regjeringssonderingen på Hurdal i stor grad fordi de ikke fikk nok gjennomslag på olje- og klimapolitikk, og det kan sitte langt inne for dem å ta et klimatiltak ut av statsbudsjettet.

Les også: 38 milliarder i skatte- og avgiftskutt under Solberg

Sp har ikke nektet for at CO2-avgiften kan bli økt, men er motstandere av å øke den til 2000 kroner innen 2030, og vil kompensere økninger andre steder.

En økning i CO2-avgiften kan kompenseres gjennom en kraftig reduksjon av andre drivstoffavgifter, som veibruksavgiften, men dette vil svekke effekten av å øke CO2-avgiften.

I perioden 2021-2030 vil økningen av CO2-avgiften bety et kutt på 7,5 millioner tonn, ifølge TU. 4,5 millioner tonn vil falle bort dersom man fortsetter å kompensere med veibruksavgiften.

Les også: Nå skal staten ha 60 kroner for hver flaske rødvin du drikker

I forslaget til statsbudsjett skriver regjeringen at de bruker de økte inntektene fra CO2-avgiften til «blant annet avgiftslettelser som kommer husholdningene generelt og bilistene til gode».

I tillegg reduserer de elavgiften med med 1,5 øre pr kWh og trafikkforsikringsavgiften med 95 kroner.

Hemmelighetsfull Sp

Finanspolitisk talsperson i Sp, Sigbjørn Gjelsvik, var taus om hva Sp vil gjøre med CO2-avgiften.

– Det er åpenbart en sak man må se på - hvordan det vil slå ut.

– Dere er jo imot dette. Hva skal dere gjøre?

– Det er en av sakene vi vil gå umiddelbart inn i, og som dere vil få svar på i løpet av meget kort tid, hva en ny regjering vil gjøre.

SV er på sin side mer positiv til økningen, men ønsker en kompensasjon.

Les også: Ringeriksbanen og E16 får en halv milliard

– Det er en riktig retning på klima- og miljøpolitikken, men det er et problem at dagens regjeringen lener seg for mye på miljøavgifter, fremfor å omstille norsk næringsliv, sier finanspolitisk talsperson i SV, Kari Elisabeth Kaski til Nettavisen.

Hun legger til at SV ønsker at folk med vanlige inntekter skal få kompensert økningen i miljøavgifter gjennom det partiet kaller en grønn folkebonus.

– Håper de beholder det

Til Nettavisen skryter klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) av avgiftsøkningen-

– Vi øker CO2-avgiften med 28 prosent. Det viser tydelig en retning om at det skal lønne seg å velge grønt.

Les også: Sanner: Vanlige familier får 16.000 kroner mindre i skatt

– Jeg håper de beholder det der, hvis ikke kommer vi neppe i mål, sier han om CO2-avgiftens viktighet for klimamålet i 2030, som er å kutte norske klimagassutslipp med 50-55 prosent av 1990-nivå innen 2030.

Oppgitt Listhaug

Frp-leder Sylvi Listhaug sier til Nettavisen at Høyre ikke er til å kjenne igjen med dette budsjettet.

– Alle som har besøkt en bensinpumpe i det siste vet at prisene nå er veldig, veldig høye. Og nå foreslår regjeringen å øke bensinprisen med 40 øre per liter. Med momsen på topp nærmer det seg 50 øre.

– Bilistene skal straffes og staten skal tjene penger. Det tar vi avstand fra.

Les også: 10 prosent mer til bistand

Frp-lederen håper nå at Vedum stopper økningen i CO2-avgiften.

– Vi håper Sp gjør det de har lovet, og endrer på dette når de setter seg ned med budsjettet.