Ett av de store spørsmålene på alles lepper, foruten koronapandemien, er: blir president Donald Trump gjenvalgt til høsten?

Målingsinstitutter har lenge prøvd å besvare spørsmålet, men 2016-valgets overraskende utfall (for de aller fleste), viste at meningsmålingene tok grundig feil.

Det er også blitt utarbeidet prediksjonsmodeller med hensikt å forutse valgresultatet. Men modellene tok også grundig feil i 2016. Én av modellene fra Princeton Election Consortium (PEC), ga Hillary Clinton 99 prosent vinnersjanse, ifølge The New York Times' oversikt over 2016-prediksjonsmodeller.

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden leder soleklart på de aller fleste målingene, men det er fortsatt mye som kan skje fram til valgdagen 3. november.

Les også: - Trumps folk frykter Harris vil tygge opp Pence og spytte ham ut

- Godt innenfor normal feilmargin

Clinton hadde et overtak på Donald Trump på meningsmålingene i 2016. Det anerkjente nettstedet FiveThirtyEight skriver imidlertid at det er en vesentlig forskjell mellom 2016 og 2020.

«Clinton hadde bare et lite forsprang på de fleste målingene. Trumps seier var godt innenfor normal feilmargin,» skriver nettstedet.

FiveThirtyEight kom med sin egen prediksjonsmodell for 2020-valget onsdag denne uken. Nettstedet har simulert presidentvalget 40.000 ganger for å se hvem som vinner oftest av Trump og Biden. Modellen oppdateres daglig. Beregningene for torsdag, viser at Biden vinner 72 av 100 ganger. Mens Trump kommer seirende ut 28 av 100 ganger.

Les også: Denne modellen gir Trump ekstremt dårlige vinnersjanser

- En følelse av deja vu

Meningsmåling-guruen Nate Silver er mannen bak FiveThirtyEight. Han skriver i en kommentar at modellen predikerer at Trump har snaut 30 prosent sjanse til å vinne presidentvalget, mens Biden altså har en vinnersjanse på rundt 70 prosent.

- Hvis disse tallene gir deg en følelse av deja vu, er det kanskje fordi de er veldig like vår endelige prediksjon i 2016 (selve valgdagen red.anm.), da Trump også hadde en 29 prosent vinnersjanse (og Hillary Clinton hadde 71 prosent vinnersjanse), skriver Silver.

- Når det er sagt, skal man ikke henge seg for mye opp i sammenligningen med hva som skjedde for fire år siden. Grunnen til at Trump hadde en brukbar sjanse i vår endelige prediksjon i 2016, var hovedsakelig bare fordi det var ganske tett løp i målingene (til tross for inntrykket i media om det motsatte). Det var tett nok til at selv en moderat feilmargin i en gitt gruppe delstater kunne være nok til å gi Trump seieren i valgmannskollegiet (Electoral College), skriver Silver.

- Usikkerhetsmomentet

Silver skriver at det er tradisjon for at målinger kan endre seg drastisk fra august til november. Han påpeker at tyngden i prediksjonsmodellen økes jo nærmere vi kommer valgdagen.

- Usikkerhetsmomentet i vår nåværende prediksjon for 2020, skyldes hovedsakelig det faktum at det fortsatt er en lang vei å gå til valgdagen. Hvis vi lyver til modellen vår og forteller den at valget skal avholdes i dag, vil den spytte ut at Biden har en 93 prosent sjanse til å vinne, skriver Silver.

Det amerikanske valgsystemet er lagt opp til at det ikke nødvendigvis er kandidaten med flest stemmer som går av med seieren – altså såkalte «popular vote». Det er imidlertid den kandidaten med flest valgmannsstemmer som utropes til vinner av valget. Den magiske grensen er å passere 270 valgmannsstemmer (se egen faktaboks).

Biden leder i delstater som Clinton tapte

Videre gjør Silver et poeng ut av at Biden leder på snittmålinger for en rekke delstater som Clinton tapte i 2016, som for eksempel Florida, Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, Arizona, Ohio og Nebraskas 2. kongressdistrikt.

Les mer om kongressdistrikt-metoden (som gjelder for Maine og Nebraska) i faktaboken nederst i artikkelen.

- Hvis han vinner disse delstatene, og beholder delstatene som Clinton vant, vil det være nok til å sikre ham 352 valgmannstemmer.

Dessuten leder Biden omtrent med ett prosentpoeng foran Trump i delstater som Texas, Georgia, Iowa og Maines 2. kongressdistrikt.

- Hvis han vinner dem i tillegg, vil han ha karet til seg 412 valgmannsstemmer, skriver Nate.

- Det er viktig å understreke at usikkerheten i vår prediksjon går begge veier, skriver han.

- Hvordan påvirker pandemien velgerne?

Silver understreker flere ganger at valget ikke skal avholdes i dag, men i november, og at mye kan skje framover. Landsmøtene - som kan gi et oppsving på målingene - er ennå ikke avholdt, Biden har nettopp kunngjort navnet på sin visepresidentkandidat og ingen av debattene er ennå avholdt. Dessuten utgjør koronapandemien et stort usikkerhetsmoment.

Pandemien har hittil krevd 169.000 menneskeliv, ifølge tall fra Worldometer, og 5,3 millioner har fått påvist smitte. Viruset har satt sine spor i amerikansk samfunnsliv, og målingene viser stor misnøye med Trumps håndtering av krisen.

- I den grad dette valget omhandler covid-19, er det en mulighet for at situasjonen kan bedres fra nå og fram til november. Antall tilfeller har nylig begynt å gå ned etter en topp tidlig i sommer, og nye data om økonomien viser forbedringer også der. Det kan også være en mulighet for at en vaksine kan bli godkjent, eller hastet ut, innen november. Men det er høyst usannsynlig at det kan bli en utbredt distribusjon innen den tid, skriver Silver.

- Hvordan skal man ta hensyn til dette? Nei, vi kommer ikke til å lage en prediksjonsmodell for covid-19. Det er veldig vanskelig, skriver han.

Les også: Oppløftende ledighetstall i USA

- Kan aldri fange opp alt

Nettavisen har tidligere omtalt prediksjonsmodellen til det anerkjente magasinet The Economist, som oppgir i prosent hvilke vinnersjanser kandidatene har.

Denne modellen, som også oppdateres daglig, gir i skrivende stund Biden 89 prosent vinnersjanse mot Trumps 11 prosent. På denne modellen har Bidens vinnersjanse falt med to prosentpoeng fra forrige uke da forholdet var 91 mot 9 prosent vinnersjanse i Bidens favør.

- Modellene kommer alltid med en del forbehold og usikkerhet som ikke er så lett å formidle. De vil aldri kunne fange opp alt som rører seg i velgermassen og politikken, uttalte USA-ekspert og seniorforsker ved NORCE forskningssenter, Hilmar Mjelde, til Nettavisen forrige uke.

- The Economist-modellen baserer seg delvis på fortløpende meningsmålinger. Den er veldig sensitiv for at målingene per nå viser overlegen Biden-seier. Jeg er ikke overbevist om at disse målingene er nøyaktige, sa Mjelde.

- Trump kan fortsatt bli gjenvalgt. Dette er ikke over, sa Mjelde.

Kanye West flopper

En kuriositet i presidentvalgsammenheng er at artisten Kanye West stiller som presidentkandidat. Han får støtte av en håndfull aktører i Det republikanske partiet fordi de håper han kan «stjele» noen av de afroamerikanske stemmene fra Joe Biden.

Mye tyder på at Biden har intet å frykte fra Kanye Wests presidentambisjoner.

På en ny meningsmåling utført av POLITICO/Morning Consult, får Kanye West 2 prosent oppslutning blant registrerte velgere, noe som er langt under 7-prosentandelen som oppgir alternativet «ingen mening» i målingen.

Samme måling viser også at Kanye West har kun 2 prosent støtte i den afroamerikanske befolkningen. Bidens ledelse på 9 prosentpoeng over Trump, står urørt både med og uten West på stemmeseddelen, skriver Politico.

Det har vært mye fram og tilbake med Wests presidentkandidatur. West har registrert seg som en tredjepartikandidat i en håndfull delstater, og republikanere i vippestater som Wisconsin og Ohio, har mobilisert for å få ham innlemmet på stemmeseddelen.