*Nettavisen* Nyheter.

Jan Bøhler

Har vi lært av Nokas-ranet?

Jan Bøhler vil iverksette fire tiltak som vil gjøre det mindre lønnsomt for kriminelle. Foto: Arkiv/NTB scanpix

Vi sier at kriminalitet ikke skal lønne seg, men det gjør det dessverre når vi ikke greier å inndra mer av de kriminelle pengene. Her er fire tiltak.

På 15-årsdagen for Nokas-ranet har det vært skrevet og sagt mye om hvor det er blitt av ransutbyttet på 57, 4 millioner. Kun 10% er funnet, og allerede i 2006 la politiet ned den aktive jakten på de forsvunne 51,4 millionene. Legg til at under ransbølgen som ulike deler av dette ransmiljøet sto bak fram til Nokas i 2004, kom de unna med 200-250 millioner som heller ikke er funnet. Så i dette ransmiljøet har opp mot 300 millioner i ransutbytte kunnet bli brukt til ny kriminalitet, profitt til ranerne, hvitvasking og investeringer i boliger mm., foruten utgifter til flukt og luksus.

Vi kan si til vi blir blå at kriminalitet ikke skal lønne seg. Men det gjør dessverre det når vi ikke greier å inndra mer av de kriminelle pengene. Noe av det viktigste vi burde lært av Nokas-etterforskningen er at vi må bli mye bedre til å inndra kriminelle penger og verdier. Men den gang ei.

Les også: Vil gjøre det lettere å ta kriminelles verdier

Tallene for inndragning tyder dessverre på at vi heller er blitt dårligere. Det har ikke blitt vedtatt og iverksatt noen nye vesentlige tiltak for inndra utbytte fra kriminalitet. Jeg mener det er på høy tid å gjennomføre følgende punkter:

1. Ikke sone seg til penger:

I 2011 kom stortingsmeldingen om Kampen mot organisert kriminalitet. Her ble det slått fast at fengselsstraff alene har begrenset effekt, dersom den dømte ved løslatelsen kan hente store beløp i kriminelle penger som ikke er inndratt. Da kan han tenke at han bortimot har fått «en god årslønn» for å sone. Alt tyder på at noen av Nokas-ranerne også har fått det. Idag bortfaller inndragningskrav etter ti år, dersom ikke straffen er lengre eller annet er pådømt i retten. Dermed kan noen av de som soner sine straffer oppleve at inndragningen er foreldet og pengene er blitt «lovlige» når de slipper ut. Det ble varslet allerede i stortingsmeldingen Kampen mot organisert kriminalitet i 2011, at departementet ville endre dette, slik at foreldelsesfristen først skulle begynne å løpe etter endt soning. Men ikke noe er gjort med dette, verken av forrige eller denne regjeringen.

2. Innføre aktsomhetsplikt:

Etter som de organiserte kriminelle er blitt mer avanserte, har de sluttet å ha pengene og verdiene i sitt eget navn. De lar andre uten rulleblad kjøpe fine dyre biler for seg med hvitvaskede penger, og komme og hente seg når de skal vise seg rundt i byen. På samme måte lar de andre kjøpe boliger for seg når de plasserer hvitvaskede penger i eiendom. Det samme kan gjelde luksusbåter og mye annet. De har lært nok til ikke å flashe rikdommen sin på samme måte som tidligere. Vi har derfor fremmet forslag på Stortinget om en aktsomhetsplikt for 3. personer som bør vite at de disponerer kriminelle penger, for å stoppe dette. Det skal behandles 11. april, men dessverre går regjeringspartiene og dermed flertallet imot.

3. Gjøre det enklere å inndra:

I 2016 fikk regjeringen utredningen om sivilrettslig inndragning. Der foreslås det at inndragning av kriminelle penger skal kunne gjøres på en enklere måte. Det vil si at politiet skal kunne beslaglegge penger og verdier som de som har dem ikke kan sannsynliggjøre at de har skaffet på lovlig vis. Når en som har tre millioner kr ikke kan sannsynliggjøre at de er skaffet på annen måte enn ved ran, utpressing, narkotikahandel, el, må han levere dem tilbake. Dette skal kunne gjennomføres uavhengig av en straffesak, og anses altså som en sivilrettslig reaksjon, ikke som straff i Straffelovens forstand. Det innebærer at beviskravet blir lavere. Regjeringen sendte utredningen på høring fram til februar 2017, og har deretter ikke gjort noe med den. Vi har fremmet forslag om at regjeringen skal legge fram sak om sivilrettslig inndragning for Stortinget. Men regjeringspartiene går dessverre også imot dette I innstillingen til møtet 11. april.

4. Opprette «snu hver stein»-team:

I 2014 fikk regjeringen rapporten «Fratakelse av utbytte fra økonomisk kriminalitet», som ble utarbeidet av sentrale representanter for Skattekrim, Økokrim, Oslopolitiet, m fl. De foreslår å opprette en riksdekkende enhet med overordnet ansvar for å drive inndragning av utbytte fra kriminelle handlinger. De ville samordne alle etater som kan bidra, og få til en mye sterkere innsats. De ville bygge felles team som kunne snu hver stein i finansene til sentrale mistenkte. Da ville man fått helt andre resultater enn til nå. Men regjeringen har dessverre heller ikke gjort noe for å følge opp forslagene i denne rapporten.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag