– Russerne har rundt 80 bataljonsgrupper i Donbas. I hver gruppe er det et sted mellom 600 og 1000 soldater, og de fortsetter å tilføre personell. I rene tall har Russland omtrent tre ganger så mange soldater langs fronten som ukrainerne, sier Tom Røseth til Nettavisen. Han er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets Høyskole. I tillegg til dette leder han høyskolens forskningsgruppe på Ukraina.
Ut fra Røseths anslag har russerne et sted mellom 48.000 og 80.000 soldater ved frontlinjen i Donbas.
Alltid oppdatert: Les siste nytt om invasjonen av Ukraina her.
Ifølge ham er det knyttet stor usikkerhet til hvor mange soldater Ukraina har tilgjengelig samme sted.
– Noen estimater går fra 20.000 soldater og oppover til kanskje 40.000. Ukraina er tallmessige underlegne og i rene tall er russerne omtrent tre ganger så mange, sier Røseth.

Har tatt viktig by: - En forutsetning for å gå videre
Ved bykrig mener militæreksperter at man trenger omtrent seks ganger så mange soldater som forsvarerne hvis man angriper. I teorien skal altså en forsvarsstyrke på 100 mann først bli slått hvis angriperne sender 600 soldater mot forsvarerne.
– Bykrig er en ting, mens åpent lende som Donbas er noe annet. På en mer åpen slagmark som vi har øst i Ukraina trenger man omtrent tre ganger så mange soldater når man angriper, som det forsvarerne har. Det er vel omtrent det styrkeforholdet vi ser der i dag, sier Røseth.
Les også: - Vi vet vi er neste land på Putins liste
Likevel er det ikke nødvendigvis håpløst for de ukrainske styrkene å holde russerne unna. Vestlig etterretning mener mange av de russiske soldatene er både utslitte og demotiverte. Flere soldater skal være sendt rett fra harde kamper ved frontlinjen rundt Kyiv til nye harde kamper i Donbas.
– Konsekvensen av det er antakeligvis at kampkraften i avdelingene er ganske lav. Når man har vært i kamp i ukesvis, tatt store tap, mistet kamerater, er utslitt og har ødelagt utstyr, så trenger folk hvile. Disse styrkene har hatt en høy psykisk belastning, har oberstløytnant Geir Hågen Karlsen tidligere fortalt til Nettavisen.

Orban stilte spørsmål om massakren i Butsja - får kontant svar fra Ukraina
En annen fordel for ukrainerne som Røseth trekker frem er at de har defensive posisjoner som de har etablert over lang tid, noen helt tilbake til 2014.
– Dette er store anlegg langs frontlinjen, spesielt i Donetsk, men også i deler av Luhansk. Ukrainerne har også hatt tid til å forberede seg på krigen i forkant av invasjonen. Det tar nok tid for russerne å myke opp disse posisjonene før de tør å eksponere infanteriet og mekaniske styrker, sier Røseth til Nettavisen.

Skal ha satt en dato for seier: - Har store utfordringer
Den niende april ble det rapportert om at Vladimir Putin har utpekt generalen Aleksandr Dvornikov som øverste sjef for krigen i Ukraina. Dvornikov er kjent som «slakteren av Syria» og er en 60 år gammel russisk general som ifølge NTB tidligere har blitt tildelt Russlands fremste æresmedalje. Han har også en rekke militære utmerkelser og har jobbet i militæret helt siden Sovjet-tiden. BBC skriver at generalen er kommandør for Russlands sørlige militærdistrikt.
Røseth tror Russlands relativt ferske krigssjef vil ha store utfordringer øst i Ukraina.

I 2008 stod russiske styrker utenfor hovedstaden: - Vi vet at vi er neste land på Putins liste
– Han styrer sitt militærdistrikt, men han styrer ikke de andre militærdistriktene i landet. Derfor er han avhengig av andre russiske generaler for å få personell og logistikk. Hvis han skal ha militært materiell fra hele Russland må han få det fra andre militærdistrikter, det er fortsatt en mulig utfordring, mener Røseth.
Les mer: Forsvarssjefen advarer: - Vi har sett dette fra Russland før
Det er nemlig ikke sikkert at de andre militærdistriktene føler de har kapasitet til å avstå personell til Dvornikov og krigen i Ukraina.
– Det er ukjent hvordan dette er, men vi kjenner til en del utfordringer med å rekruttere soldater på russisk side. De gjenværende militærdistriktsjefene vil ha behov for å beskytte sine grenseområder. Da blir det et spørsmål hvor mye man skal tynne ned bemanningen, for eksempel ved Kolahalvøya, Stillehavet eller ned mot Kaukasus, sier Røseth til Nettavisen.

Stor usikkerhet rundt Ukraina og nye kampfly: – Det er en følsom sak
