Forlegger Svein Størksen ga ut boken «Sitronlimonaden», som denne høsten har fått kritikk for å være rasistisk.
- Det var en hatkampanje mot boka på sosiale medier før Mina Adampour formaliserte den i en klage til Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDO), sier han til Nettavisen.
Den offentlige debatten startet da samfunnsdebattant Mina Adampour klaget boken inn for LDO for å ha rasistisk innhold.
«Formidlingen trenger ikke være rasistisk ment, men de skriftlige observasjonene skrevet av Henriksen (forfatteren red.anm.) er klart rasistiske» skriver hun i klagen 10. september i år.
«Jeg kan ikke huske å ha lest bøker som barn med generaliseringer over norsk «dum» kultur som et virkemiddel» står det også i klagen.
Adampour fortalte i NRK 14. september at hun hadde fått mange henvendelser fra personer som reagerte på teksten.
I innslaget filmer NRK et melding på Adampours telefon som lyder: «Helt forkastelig! Del del del! Dette må ut i media».
- De er litt lamslått over at det er denne typen tekst i 2019 som de må forholde seg til, sa hun i innslaget.
Les også: «Sitronlimonaden»: En tragisk historie om «antirasisme» på ville veier
- Brenne bøkene, kvalme mennesker!
Størksen mottok selv e-poster før den offentlige debatten startet. En av dem lød slik: «Ville bare si at dere er et kvalmt og useriøst forlag som publiserte «Sitronlemonaden». Dette er en så rasistisk bok at jeg blir kvalm. Tenk å være så fordomsfulle og redde for et klesplagg? Skjerp dere og brenn bøkene, kvalme mennesker!»
Personen hadde reagert på en passasje der Nasir er sint på mamma fordi hun ikke har kunnskap om de norske skolereglene. Nasir misliker også å skille seg ut og vil at mamma skal være mer som mammaene til de etnisk norske kameratene hans. Han vil heller at hun skal gå med norske klær og slutte å bruke hijab.
- Nå skal det sies at vedkommende som sendte e-posten, etter litt kommunikasjon og forklaring, forstod at boka ikke var vondt ment. Det er sikkert veldig mange misforståelser som kunne vært unngått dersom man snakket mer og bedre sammen, sier Størksen.
Da stjerneforfatteren ga ut sin første bok, ble hun skjelt huden full av homobevegelsen. Nå ser hun samme mønster
Nettavisen har publisert hele «Sitronlimonaden» slik at du selv kan lese og bedømme boken. Det er en kort barnebok som tar cirka 15 minutter å lese.
Passasjene som oppleves rasistisk, er tankene til den lille gutten Nasir. Han tenker at mamma er dum og at hun ikke er norsk nok. Disse tankene har personer i minoritetsmiljøer reagert sterkt på.
I klagen til LDO legger Adampour med en anonymisert post på sosiale medier. Posten viser bildet av den aktuelle passasjen fra boken, med kommentaren «WtH» som betyr «hva i helvete».
Forlegger Svein Størksen er oppgitt over at noen tolker boken som om moren til Nasir er dum, slik Nasir tenker i boken.
- Hun er jo ikke dum fordi hun ennå ikke mestrer språket, eller fordi hun ikke jobber. Tvertimot er mammaen til Nasir klok, for hun skjønner at Nasir trenger å være stolt over kulturen han kommer fra. Derfor tar hun ham med på en reise til Syria, sier Størksen og legger til.
- Tokulturelle må prøve å omfavne det gode i begge kulturer, og ikke skamme seg over bakgrunnen, slik Nasir gjør i et kort øyeblikk.
- Historiene tilhører minoritetskvinner
Forfatter Hilde Henriksen sier at hun nå ikke lenger vil skrive bøker til minoritetsspråklige. «Sitronlimonaden» ble skrevet for å gi denne gruppen en lettlest bok om et tema som interesserer dem, slik at de får lesetrening.
- Det har i mange kommentarer blitt henvist til at Hilde Henriksen ikke har den nødvendige etniske bakgrunnen og erfaringen som skal til for å skrive denne typen bøker, men Henriksen har gjennom sitt arbeid hatt mange samtaler med tokulturelle mødre som er i akkurat den samme situasjonen som mammaen til Nasir. Denne historien tilhører dem, og den har Henriksen formidlet, sier Størksen.
Han sier at mange tokulturelle foreldre kjenner seg igjen i problemstillingene som blir løftet fram i boken om Nasir, og at forlaget og forfatteren har fått svært mange tilbakemeldinger fra tokulturelle foreldre som synes boken er viktig og bra.
- Som forlegger vil jeg ikke la forfatterens hudfarge eller etnisitet være avgjørende for om et bokprosjekt er godt eller ikke. Det er uansett nesten umulig å lage bøker som absolutt alle skal like og kjenne seg igjen i. Da er det bedre at en bok elskes av noen og mislikes av andre, sier han.
Nettavisen har forsøkt å komme i kontakt med Mina Adampour for å få kommentar til debatten rundt Sitronlimonaden. I klagen til LDO skriver hun at selv om formidlingen i boken ikke er rasistisk ment, så er de observasjonene som Henriksen har beskrevet, «klart rasistiske».