RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Livet leves på gaten i Cuba.
Livet leves på gaten i Cuba. Foto: Bjørn Moholdt (Reiser & ferie)

Havannas nytelser

Sist oppdatert:
Havanna er en by for øyeblikkets nytelse og et sted som frir til fantasien i oss alle.

HTML EMBED

VÅRE BESTE TIPS TIL HAVANNA

Verdensmetropolen Havanna rommer en energi, en slags elektrisitet, som resten av landet lades av. Store utfordringer, ikke minst den amerikanske handelsblokkaden, har ikke klart å fravriste innbyggerne deres iboende livsglede, formet blant annet av etnisk og kulturelt mangfold, politisk dristighet og uendelige prøvelser.

Øyeblikkets nytelse – og en utagerende livsglede – er derfor sentral i enhver forståelse av Cuba – og Havanna. I vår del av verden, i rikdommens kjølvann, er havesyken blitt en uberegnelig, kvelende farsott. I Havanna definerer man rikdom annerledes, som en følelse, mer enn noe konkret. Er det derfor den definerer seg som gledens by?

cuba liten bil
cuba liten bil
De gamle amerikanske bilene er Cubas kjennemerke.

Havannas evige gateteater

Det er ute i gatene livene leves i Havanna.

På Cuba er nemlig husvære gratis, men mangelvare. Det gjør at flere generasjoner bor under samme tak, noe som tvinger dem utendørs. Gata er først og fremst mannens domene. Kvinnen hegner om hjemmet. Samtidig er det her de alle møtes.

Vandrer du langs hovedferdselsårene i Havannas sentrale strøk, er det som å tre inn i en teateroppsetning, eller flere.

På en kort byvandring fra El Templete og Avenida Del Puerto, opp Obispo-gaten, forbi den amerikanske nobelprisvinneren Ernest Hemingways favoritthotell Ambos Mundos, i retning hans legendariske vannhull El Floridita, kjører jeg slalom mellom gateteaterets enaktere:

En guttegjeng – barbeint i bare overkropper og hullete bukser – spiller baseball med dyrisk iver. En jintero (eskortepike) forhandler energisk med en forbipasserende turist. Utenfor Paladar La Julia i paralellgaten O’Reilly krangler innehaveren ekstatisk veivende med både armer og bein, med en minst like oppbragt håndverker, som jeg får bragt på det rene har slurvet i jobben.

Det er et fascinerende syn. Stemmene dundrer mellom husveggene, i et kakofoni som gradvis antar en slags rytme. Havannas puls er nettopp dette rå, ufiltrerte som utspiller seg rett foran øynene mine.

Det besynderlige er at etter kort tid oppløser de ulike «oppsetningene» seg. Det er som om de beveger seg videre til neste «scene». Guttene forsvinner inn en sidegate når de får kjeft av jinteroen, som blir forstyrret i sine forretninger. Håndverkeren byr oppdragsgiveren på en sigar, før de forsvinner i restaurantens indre med hver sin øl.

Balansen er gjenopprettet. Et øyeblikk eller to er det dørgende stille. Bare klapringen av hestehover i det fjerne kan så vidt høres, i tillegg til de dempede stemmene fra paret som sitter tett intil hverandre i halvskyggen innerst i La Julia. Hun en noe eldre, flott utseende tysk kvinne. Han en langt yngre kubaner med ørebling, tettsittende t-skjorte og tatoveringer. Fascinasjonen er gjensidig, basert på to kulturer på kollisjonskurs: Kubanernes utilslørte dyrking av det erotiske, mot europeerens rasjonalitet og norm for anstendighet.

De to, som kun har øyne for hverandre, spiller også ut en typisk scene fra Havannas evige gateteater.

cuba liten cafe
cuba liten cafe
Venner møtes på en liten gatekafé.

Havanna i piratenes tid

Da Columbus 27. oktober 1492 gikk i land, beskrev han Cuba som «det vakreste landet det menneskelige øye noen gang har sett». Siden han bare fant hvite strender, palmetrær og et nærmest ugjennomtrengelig indre, hastet han likvel raskt videre i jakten på El Dorado.

Det tok en god stund før spanjolene kom seg til Havanna. De koloniserte Cuba østfra, nærmere den veletablerte kolonien Hispaniola. Det var ikke før den omfattende transporten av gull, sølv, edelstener og andre varer fra Mexico og Peru, at det ble opportunt å bygge ut Havanna.

Byen lå midt i skipsleden til Europa, og hadde en god havn. Etter flere sjørøverraid etablerte spanjolene i tillegg formidable forsvarsverker på begge sider av havnekanalen, som leder inn til byen.

Hundre år etter Columbus, og i de neste 200 årene, var Havanna den viktigste byen i Den nye verden. I 1750 var bare Mexico City og Lima større enn Havanna, som på sin side var mye større enn New York.

Den som hadde kontroll over Havanna kontrollerte også den enorme utskipningen av gull og sølv fra Sør-Amerika. Mellom 1503 og 1660 fraktet spanske skip 185 000 kilo gull og 16 millioner kilo sølv fra Amerika, noe som var tre ganger de europeiske reservene. Disse formidable tallene inkluderer dessuten ikke verdiene som ble frarøvet spanjolene og smuglet til Europa av pirater.

Piratvirksomheten ble etter hvert en vesentlig del av politikken Spanias fiender i Europa utøvde for å tilkjempe seg kontroll over handelsrutene og verdiene som ble fraktet langs disse. Dronning Elisabeths yndling Francis Drake var for eksempel spanjolenes mest fryktede fiende, en banditt beryktet for sin tørst etter blod – og skatter.

I dette renkespillet av globale proposjoner ble havnebassenget i Havanna, med sin trange åpning og omfattende forsvarsverker, et handelsmessig og militært knutepunkt i Den nye verden.

Med eksplosiv befolkningsvekst som resultat.

cuba gate liten
cuba gate liten
Typisk gatescene fra Havanna.

Havanna - syndens by

Dette har jeg i bakhodet når jeg dagen etter rusler gatelangs i La Habana Vieja – gamlebyen – med utgangspunkt i El Templete. Her ble Havanna grunnlaget, på tredje forsøk. Året var 1519.

Gamlebyen definerer Havanna for omverdenen, selv om et besøk ikke er komplett uten en mer omfattende befaring av de øvrige bydelene.

I mange år forfalt de gamle kolonibygningene til et nivå der de såvidt var mulig å berge. UNESCO kom til unnsetning i grevens tid, i året 1998. Da hadde den fatale krisen i landet siden Sovjetunionens kollaps endelig begynt å avta.

I denne periodo especial ble griser alet opp i mange av byens baderom, og det var ofte bare sukker og vann å få til frokost. Det finnes ikke empirisk bevist, men i snitt skal Cubas befolkning ha gått ned en tredel i kroppsvekt.

Området mellom Plaza de la Catedral og Plaza Vieja er nå i relativt godt hold. Når solen steker søker de mange besøkende seg til vannhullene i skyggen, inne i svalgangene som omkranser torgene.

cuba liten bilder
cuba liten bilder
Gatekunst på gata av gata.

Sukkerbyen Havanna

Spanjolenes herjinger i Sør-Amerika dro i gang den omfattende utbyggingen av Havanna, men det var sukkerbaronene som for alvor etablerte byen som et kosmopolitisk senter.

På sin andre reise til Vestindia tok Columbus med seg sukkerrør fra Kanariøyene. De nådde etter hvert Cuba, og på et tidspunkt var landet verdens største sukkerprodusent. Den ensidige satsingen på sukkeret fikk etter hvert katastrofale konsekvenser for landet, men det bidro samtidig til den omfattende oppbyggingen av Havanna som en by der – ifølge den engelske forfatteren Graham Greene – «alle synder var tillatt, og alle typer handel mulig».

Cuba hadde rikdommer Columbus overså. Som de øvrige Antillene var landet dekket av kostbare trær som mahogny, sedertre og ibenholt. Eksporten antok industrielle proposjoner. Senere ble tobakk og storfe viktige inntektskilder. På kort sikt bidro den slavedrevne økonomien til enorme inntekter, men førte også til enorme forskjeller mellom fattig og rik.

De nyrike elsket å vise seg frem, noe de mange og imponerende bygningene i gamle Havanna er fremragende symboler på. Havanna er også et slående eksempel på sinnet som bygde seg opp som følge av forskjellene, og oppgjøret mellom fattig og rik som førte til revolusjonen i 1959 og det påfølgende kommunistregimet.

cuba liten bil
cuba liten bil
Frihet er en oldsmobile og vind i håret.

I Papas kjølvann

Mer enn 50 år senere er det fortsatt revolusjon i Havannas gater. De ikoniske bildene av Fidel Castro og Ernesto «Che» Guevara, samt slagordene deres, er å se overalt.

USA prøvde flere ganger å kjøpe Cuba, første gang allerede i 1820. Det ville selvsagt ikke kubanerne ha noe av. Likevel utøvde amerikanerne en enorm innflytelse på landet. Først og fremst gjennom sine omfattende investeringer, men også gjennom kontrollen de utøvde over den korrupte diktatoren Fulgencio Batista. Revolusjonen var en derfor forståelig reaksjon både på det eneveldige styret, USAs lammende dominans, og ikke minst den enorme, økonomiske skjevdelingen.

Med bakgrunn i et Europa tuftet på ideen om likeverd og demokrati, virker Cubas persondyrking nærmest latterlig. Graver man seg dypere ned i historien, og snakker med menneskene som er direkte berørt av systemet, demrer en viss forståelse for tingenes tilstand, og kubanernes fortsatt iherdige forsvar for revolusjonen. Selv om den råtner på rot, og innbyggernes iboende oppstemthet, initiativrikdom og livsglede gradvis forvitrer.

– Om ikke Fidel hadde grepet inn ville Cuba som land, med amerikansk hjelp, blitt utradert, mener Juan

Han forklarer ivrig sitt ståsted da vi senere på dagen står på revolusjonsplassen, der landets største revolusjonære helt José Martí troner på sokkel på den ene siden, mens Che Guevaras ikoniske profil pryder hele fasaden på et av regjeringsbyggene i motsatt ende.

Kubansk machismo i form av revolusjonens sterke menn, virket forlokkende på urmannen Ernest Hemingway, som bosatte seg i Havanna. Hans avtrykk er å finne overalt.

Det er paradoksalt, ja nesten noe blåøyd over den måten Castro og landet ellers har omfavnet den amerikanske dikterhøvdingen. Turister fra hele verden – også en voksende andel fra USA – valfarter til Hotel Ambos Mundos, der Papa bodde på 1930-tallet, eller til kolonivillaen Finca Vigía sør i byen, som han kjøpte noen år senere.

I El Floridita står det nå en bronsestatue på hans faste plass ved enden av baren, og på Bodeguita del Medio rett vis a vis Plaza de la Catedral serverer glisende kelnere fortsatt mojito etter Papas oppskrift fra hans sagnomsuste periode der.

I Havanna er kanskje mye ved det skjeve gamle, men mye er også i endring. Vil du få med deg det Havanna som var, og fortsatt er, bør du dra dit nå, for om ikke lenge er også denne epoken over. For den jevne habanero vil det sannsynligvis være en glede med adskillige modifikasjoner.

HTML EMBED

Tips til Havanna

Fakta om Havanna

Land Cuba
Folketall 2,2 millioner (Cuba 11,5)
Valuta 1 CUC (konvertibel Pesos) = ca. 5,50 kr (følger dollaren)
Telefon +53

Turistinformasjon
> www.gocuba.ca
> www.vivacuba.se

Å komme seg til Havanna

Vi fløy med Air France via Paris. En rekke andre større selskap flyr også på Havanna, så bruk søkemotorer for å finne tilbudet som passer best for deg.

Flere operatører og charterselskaper tilbyr turer til Cuba og Havanna, deriblant Star Tour, Apollo, Hvitserk, Oliven Reiser, Inspiratour, Nordmanns-Reiser, OrkidéEkspressen, MiraCuba og Icarosferie.

Sov godt i Havanna

Vi bodde på Hotel Presidente i Vedado. En billigere boform er casa particular. Dette er små, privat drevne pensjonater, der du bor hjemme hos den jevne kubaner.

> www.cubahotelbookings.com
> www.casaparticularcuba.org
> www.casaparticular.info

Spis godt i Havanna

Kubansk mat er kortreist, om ikke alltid like velsmakende. Kjøkkenet omtales som comida criolla (kreolsk mat).

Et måltid består gjerne av congrí, også kalt moros y cristianos, som er ris blandet med svarte bønner, samt kjøtt (gris og kylling) og salat (grønne bønner, agurk og kål). I tillegg hører ofte kassava med.

I Havanna får du klassisk god kubansk mat på Paladar La Julia i O’Reilly-gaten. La Torre Restaurant ligger i 36. etasje midt i Vedado-distriktet, med formidabel utsikt over sentrale Havanna. Her serveres god lokalmat og internasjonal cuisine. La Bodeguita del Medio har også et bra kjøkken, alle turistene til tross.

6 anbefalinger til Havanna

1. Hemingways hacienda

Nobelprisvinner i litteratur, Ernest Hemingway (1900–1961), tilbrakte sine siste 20 år på Cuba. Han fullførte blant annet romanen «Klokkene ringer for deg» på hotellet Ambos Mundos i sentrum av gamlebyen. Senere kjøpte han Finca Vigia i utkanten av byen, en vakker bygning i kolonistil med stor tomt, der det også er gjort plass til hans største lidenskap, den lekre fiskebåten Pilar.

2. Havana Club Rum Museum

Rom lages av melasse, et biprodukt av sukkerproduksjonen. Ved havna i gamlebyen har romprodusenten Havana Club sitt eget museum, Museo Fundación Havana Club, som i autentiske omgivelser gir en spennende innføring i historien og produksjonen.

3. Malecón

Denne åtte kilometer lange avenyen og forstøtningsmuren mot havet følger kystlinjen fra gamlebyen til elveutløpet Boca de la Chorrera mellom Miramar og Vedado. Malecón er Havannas fremste møteplass for kjærester, filosofer, poeter og alle andre med en romantiker i magen. Det blir særlig folksomt når solen går ned i vest, og byen og Florida-stredet hylles inn i et romantisk, rødrosa skjær.

4. Memorial A José Martí og Revolusjonsmuseet

For å forstå litt av bakgrunnen for revolusjonen, og den årelange oppstanden mot styresmaktene på Cuba på midten av 1800-tallet, er det viktig å gjøre seg kjent med landets fremste revolusjonsskikkelse og nasjonalskald. Martí ledet ikke bare an i selve motstanden mot okkupantene, men la også et fundament for det fremtidige opprøret med sine skrifter. Det 138,5 meter høye monumentet har Havannas flotteste utsikt, og Plaza de la Revolución er et interessant utgangspunkt for videre utforsking av bakgrunnen for revolusjonen i 1959.

Museo de la Revolución (Revolusjonsmuseet) er et annet naturlig stoppested for den historisk interesserte.

5. Tropicana

Den verdenskjente institusjonen i Marianao-distriktet har kjørt sine show nærmest uforandret siden åpningen i 1939. Det Las Vegas-lignende showet, som overlevde revolusjonen, er fortsatt en institusjon, og holder høy kvalitet. Der er riktignok relativt dyrt og retter seg inn mot turister, men musikken og det utpregete profesjonelle ensemblet får deg garantert til å svinge med hoftene, lenge etter at showet er over.
> www.cabaret-tropicana.com

6. Fortaleza San Carlos de la Cabaña

Det gamle fortet på andre siden av havneinnløpet (forbundet med tunnel) er et interessant symbol på byens historiske betydning, og på de turbulente tidene byen og landet har gjennomlevd siden Columbus gikk i land. Hver kveld med stor virak fyrer fortet av et seremonielt skudd, som i sin tid ga beskjed om at byportene ble lukket for kvelden.

BESTILL ABONNEMENT PÅ REISER & FERIE digitalt eller på papir

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere