– Det ansiktet der…er et ansikt av smerte og mistillit. Dette mennesket har blitt sviktet og skadet av mange…det er lett å lese, skriver en Facebook-bruker under artikkelen om Lea Michelle.

Søndag ettermiddag i forrige uke publiserte Nettavisen en omfattende reportasje om psykisk syke Lea Michelle. En jente som har vokst opp med omsorgssvikt, vold og misbruk – og som lider med flere tunge psykiske lidelser. Fra hun var liten jente og helt frem til i dag har hun falt helt utenfor alle samfunnets sikkerhetsnett.

Både Lea Michelle selv, hennes advokat, tidligere lege og reportasjens fotograf og journalist har alle fått en lang rekke støttende og rosende meldinger.

Du kan lese reportasjen her:

– Dette må være noe av det sterkeste jeg har lest, skriver Chris Ove Berg i kommentarfeltet under artikkelen på Facebook.

Roser Nettavisen

– Helt siden jeg leste om henne i går har jeg ikke klart å slutte å tenke på henne. Hvordan hun har det nå, om hun får den hjelpen hun trenger, hva som skjer videre nå, fortsetter han.

– Kan ikke få fullrost dere nok for at dere fikk frem Lea Michelles historie frem i lyset. Tusen, tusen takk, avslutter han med et hjertesymbol.

Frekvensen av hjertesymboler og varme omsorgsfulle ord var enorm i kommentarfeltene i etterkant. Historien har åpenbart rørt mange.

– Dette er oppsiktsvekkende, sier Nettavisens nyhetsleder Siv Elisabeth Bjerke. Den ble søndagens mest leste sak på bare tre timer. I tillegg ble den distribuert ut til flere av Amedias 80 lokalaviser. Totalt har reportasjen blitt lest av hele 500 000 lesere i Nettavisen og Amedia.

– Lesetiden på denne artikkelen er på over sju minutter. Det er langt over normal lesetid, forteller Bjerke.

– Vi er veldig glade for at nettopp denne saken fikk oppmerksomhet i dette omfanget her. De gode lesertallene og lesernes respons er et bevis på at vi berører noe som engasjerer og at vi kaster lys på en del av samfunnet som er lett å glemme. Vi mener at dette er en svært relevant samfunnsaktuell problemstilling som er større enn historien til Lea Michelle, forteller Bjerke.

– Derfor er vi veldig glade for at Lea Michelle tør å stå frem med sin situasjon, legger hun til. Nettavisen akter å følge saken videre.

Laget kunst av foto

Digitalkunstneren Per Gunnar Erichsen Dahlum ble så opprørt av reportasjen og bildene at han straks satte i gang med å lage kunst av fotografens bilder.

– Oppmerksomheten min falt fort på det vanvittig bra bildet som fanget mørket hun har vært gjennom og fremdeles sliter med, sier Erichsen Dahlum.

– Jeg har et stort hjerte for de svake og etterlatte i samfunnet vårt. Vi må ta vekk skylappene og se. Mange mennesker er blinde uten å være blinde, sier han og understreker viktigheten at Lea Michelles historie kommer frem og at vi får satt lys på problemstillingene vi har i Norge.

«Kan ikke få fullrost dere nok for at dere fikk frem Lea Michelles historie frem i lyset. Tusen, tusen takk.»
Chris Ove Berg

– Jeg er ikke så opptatt at bildene jeg lager skal være fotorealistiske eller naturtro. Jeg liker mer det kunstneriske uttrykket en kan skape ved et bilde. Jeg er selv fornøyd med bildet når jeg selv kan føle noe, som om bildet jeg skapte skal fortelle meg en historie. Jeg er rett og slett ute etter øyeblikket i bildet. Samt prøve å hente fram en fortid fra skyggen, forteller Erichsen Dahlum.

– Jeg er veldig glad i å lage kunst som fanger følelser i folk, få folk til å kjenne på smerten og sorgen som et menneske kan bære på. Og den følelsen gir en form av tristhet og samtidig godhet, varme og medmenneskelighet. Man ønsker å gjøre noe, hjelpe, legger han til.

Mange vil hjelpe

Behovet for å hjelpe er stort. Det har vært flere initiativ for å samle inn penger for å hjelpe Lea gjennom sin situasjon. Private initiativtakere har satt opp innsamlingsaksjoner på nettet.

Advokat Hanne Mæland har også blitt kontaktet av folk som har lyst til å bistå på andre måter eller komme i kontakt med Lea Michelle.

– Lea Michelle setter stor pris på all støtten, men det er vanskelig for henne å ta den innover seg. Hun har alvorlige relasjonsskader, og hun klarer bare å forholde seg til noen få, sier Mæland.

– Det som er hennes største ønske nå er at hun får et forsvarlig helse- og omsorgstjenestetilbud og behandling.