*Nettavisen* Nyheter.

Hellas får 238 milliarder

Foto: GEORGES GOBET (Scanpix)

EU-landene og IMF enige om å garantere redningshjelp til Hellas.

12.04.10 11:01

Etter nervepirrende forhandlinger har EUs finansministere og Det internasjonale pengefondet, IMF, kommet frem til en enighet rundt lånegarantier til Hellas.

NA24 - din næringslivsavis

Denne søndag har finansministere og sentralbanksjefer fra EU sittet i telefonkonferanse sammen med representanter for IMF for å diskutere betingelser rundt et eventuelt lån til gjeldstyngede Hellas.

Resultatet ble at grekerne tilbys å låne totalt 30 milliarder euro, eller 238,2 milliarder kroner, til en rente på rundt fem prosent. Det forteller EUs økonomikommisjonær Olli Rehn, ifølge Bloomberg News.

Får lån under markedspris
Dermed ser det ut til at Tyskland endelig har bøyd seg for presset og tilbudt Hellas lån til under markedspris.

Før helgen var nemlig gresk statsgjeld med 10 års løpetid priset med en implisitt rente på 7,36 prosent, så det er ingen tvil om at grekerne får gode betingelser.

Likevel er lånegarantiene høyere enn IMF's tilbudte lånerente på 3,26 prosent, og tyske politikere håper den mellomtingen de har falt ned på vil være akseptabel for velgerne. Det har nemlig vært bred motstand i Tyskland mot å bruke penger fra det tyske statsbudsjettet for å hjelpe grekerne ut av det som oppfattes som en selvforskyldt krise.

Klikk på bildet for å forstørre.

Tysk motstand
En av faktorene som gjør at krisehjelp til grekerne fremstår som spesielt upopulært er det faktum at grekerne har mye gunstigere velferdsordninger enn sine tyske motparter. Pensjonsalderen i Tyskland ble nylig hevet til fra 65 til 67 år, mens det i Hellas er protester mot et forslag for å øke den fra 61 til 63 år.

- Grekerne tar til gatene for å protestere mot en økning i pensjonsalderen fra 61 til 63 år. Betyr det at tyskere i fremtiden skal øke arbeidsalderen fra 67 til 69 år slik at grekerne skal kunne nyte tidlig pensjon?, spør den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung syrlig, på lederplass.

- Trenger et sikkerhetsnett
Uten tvil vil garantien bli mer politisk spiselig om den faktisk ikke blir benyttet. I utgangspunktet ønsker ikke Hellas å låne dette beløpet direkte fra andre EU-land og IMF, men å ha en garanti for at disse skal steppe inn om det trengs. Dette for å øke tiltroen deres i pengemarkedet.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Det er ikke vårt første alternativ, og det er heller ikke vårt viktigste alternativ, men det er det som er alternativet om det trengs. Så vi har et sikkerhetsnett, kommenterer den greske presidenten George Papandreou til avisen To Vima.

Reddet fra konkurs
Totalt trenger Hellas å få inn mellom 10 og 12 milliarder euro innen slutten av april for å få bukt med sine kortsiktige forpliktelser, ellers vil de i prinsippet gå konkurs. Med de nye lånegarantiene er faren over i overskuelig fremtid.

Mange har vært redde for hva som vil skje med EU-samarbeidet, og euroen spesielt, hvis Hellas skulle gå på en fullstendig kollaps. Samtidig vil man nødig sette en presedens for at de andre landene redder ut uansvarlige land. Spania, Portugal, Irland, Italia og selv Storbritannia sliter på hver sin kant, og redningspakker kan legge en demper på viljen til å gjennomføre tøffe budsjettkutt.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Et spørsmål om vilje
- Det er et spørsmål om den politiske viljen for å holde Europa sammen er til stede eller ikke, sa den kjente milliardæren George Soros i forkant av helgens møte, ifølge Bloomberg News.

Denne viljen har altså vist seg å være til stede. Skal vi tro Soros «måtte» Hellas få tilbud om subsidierte lån fra andre EU-land og IMF for at de skal klare seg.

Selv om grekerne har avverget den umiddelbare krisen, er det fortsatt mye som gjenstår for å få orden på den skakkjørte økonomien. Hellas har et underskudd på statsbudsjettet på 13 prosent av BNP og statsgjelden har passert 100 prosent av BNP. Landet har også mistet tiltro blant internasjonale investorer, blant annet fordi regnskapstriks er brukt for å skjule gjeldens størrelse.

Nesten «søppellån»
Før avgjørelsen om lånegarantiene ble kjent nedgraderte kredittrangeringsbyrået Fitch den greske statsgjelden til BBB-. Dette er steget før gjelden regnes som det som i bransjen kalles «søppellån», og innebærer at det er en relativt stor fare for konkurs. Bulgaria og Panama er eksempler på andre land med samme kredittrangering.

Les også: Bulgaria: Vi bløffet også

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.