RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hellas-krisen: - Tyskland har aldri betalt tilbake sin gjeld

HISTORIELØST: Økonomen Thomas Piketty mener Tyskland viser seg historieløse når det gjelder Hellas-krisen.
HISTORIELØST: Økonomen Thomas Piketty mener Tyskland viser seg historieløse når det gjelder Hellas-krisen. Foto: Toshifumi Kitamura (Scanpix)
- At Tyskland påstår de er så moralske når det gjelder å betale gjeld, er en stor vits, sier den verdenskjente økonomen Thomas Piketty, som mener Hellas behandles unødig hardt.

- Tyskland er det beste eksempelet i historien på land som ikke har betalt sin gjeld. Hverken etter første eller andre verdenskrig. Samtidig har Tyskland krevd at andre land skal betale sin gjeld, sier den verdenskjente økonomen Thomas Piketty i et intervju med tyske Zeit.

LES også: Mannen som skal flå de rike

- Historien om offentlig gjeld er full av ironi, den følger sjelden våre ideer om orden og rettferdighet.

- En stor vits
Hellas stemte søndag nei til å godt kravene fra kreditorene, om nye reformer og kutt i velferden, i bytte mot nye utbetalinger.

LES mer: Hellas ga kreditorene et rungende nei
OG her: Analytiker om Hellas: – Nye forhandlinger kan kollapse raskt

 En av pådriverne for å få Hellas til å betale gjelden er blant annet den største kreditoren Tyskland, og den franske økonomen mener dette vitner om historieløshet.

- Når jeg hører tyskere si at de har en moralsk standard når det gjelder gjeld og er en pådriver av å betale sin gjeld, så tenker jeg at det er en stor vits! Tyskland er det landet som aldri har betalt sin egen gjeld. Det har ingen rett til å belære andre land.

Økonomen sier også i intervjuet at han er redd de tyske konservative kreftene vil ødelegge Europa og de europeiske ideen, ved å ignorere historien, og avviser at Tyskland har tatt hele sin egen historie til etterretning.

- Ikke når det kommer til gjeld. Tysklands historie, i dette perspektiv, burde være av stor betydning for dagens Tyskland. Se på Storbritannia, Frankrike og Tyskland og deres gjeld gjennom historien, de har alle på et tidspunkt vært i Hellas’ situasjon, og har faktisk vært mer nedsyltet i gjeld. Den første lærdommen vi bør ta fra historien om regjerings-gjeld, er at dette ikke e re t nytt problem. Det har vært mange måter å tilbakebetale gjeld, ikke bare en, selv om Berlin og Paris ønsker at grekerne skal tro det.

LES også: Tyskland og Frankrike ber om hastetoppmøte

VANSKELIG: Mange grekere har hatt vansker etter at bankene stengte sist mandag. Søndag sa de nei til å godta kreditorenes krav om nye kutt.

Endeløs botsøvelse
Piketty viser til historiske måter å betale tilbake gjeld, og bruker eksemplene Storbritannia og Tyskland. Førstnevnte brukte over 100 år på å betale tilbake etter Napoleons-krigene, og brukte mer penger på gjelda enn på skole og utdannelse i perioden.

- Det er denne metoden som er anbefalt Hellas nå. Det burde ikke skjedd da og det burde ikke skje nå. Den andre metoden er mye raskere. Tyskland beviste det i forrige århundre. Kort fortalt består metoden av tre komponenter, inflasjon, en spesiell skatt på privat rikdom og gjelds-lette, sier Piketty, som mener Tyskland gjorde det på en måte, - som blant annet inkluderte at Storbritannia i 1953 avsto fra 60 prosent av Tysklands gjeld – en metode som Hellas’ nå nektes å gjøre.

Fakta: Fakta om "Grexit"

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Uten mer krisehjelp fra EU må Hellas stanse betaling av all gjeld. Dermed kan landet ryke ut av eurosonen. Konsekvensene kan bli store:

* Hellas vil trolig ta i bruk sin gamle valuta drakmer, sterkt devaluert.

* Landet vil miste tilgangen til internasjonale kredittmarkeder.

* Det greske bankvesenet kan kollapse.

* Budsjettunderskuddet må kuttes til null for at landet skal kunne betale lønn og pensjoner.

* Importerte varer blir langt dyrere, og greske handelspartnere vil trolig kreve kontant betaling for all eksport til Hellas. Resultatet kan bli mangel på mat, medisiner, olje og andre basisvarer.

* Risikoen for sosial uro og masseutvandring kan øke.

* På lengre sikt vil konkurranseevnen øke, fordi greske varer blir billigere.

Han avviser at det i Tysklands tilfelle var snakk om «å tilgi» krigssyndene, og mener det hele var politisk og økonomisk motivert. Å nå straffe nye generasjoner grekere, er meningsløst, sier han.

- Vi må se fremover. Europa ble grunnlagt på gjelds-tilgivelse og investeringer i fremtiden. Ikke på en ide om endeløs bot for sine synder Det må vi må huske.

Solidariteten
Professor John Erik Fossum forstår at grekerne er sinte og mener at solidariteten i EU har fått en knekk.

- EU har en sårbar struktur og har gjennom den monetære unionen bare delvis gått med på felles forpliktelser. Mange folk i eurolandene hadde nok trodd de skulle få større støtte og mer hjelp, sier Fossum, som er professor ved Arena-senteret ved Universitetet i Oslo, til NTB.

Fossum mener at den økte usikkerheten om stabiliteten er en stor utfordring, men han vil ikke utelukke at den på sikt kan føre til en vri på politikken som er «litt mindre usosial».

- EUs krisehåndtering har ført til at tyngdepunktet i EU er skjøvet over på statsledere og eksperter. Om det fører til en mer rasjonell økonomisk politikk er langt fra sikkert, sier han.

Fossum presiserer at politiske hensyn og begrensninger veier svært tungt.

- Tanken var at landene i den monetære unionen skulle nærme seg økonomisk. Det har de ikke gjort, påpeker Fossum.

HELLAS: Statsminister Alexis Tsipras fikk det som han ville i folkeavstemningen.

Han tviler på at Hellas vil gå ut av EU, men påpeker at det er flere muligheter. For eksempel kan landet forbli i EU, men gå ut av eurosonen.

- Hard forhandlingslinje
Ifølge Hellas-ekspert ved Københavns Universitet, Terkelsen Kristensen, vil grekerne heller gå en mer uviss og fattig framtid i møte hvis de kan få lov til å bestemme selv, og det er det som har vært med på å dytte Hellas helt ut på den økonomiske kanten der landet befinner seg i dag, mener han.

- Bare fordi noen har en formell eller reell makt, så skal de ikke tro at de bare kan komme og bestemme, for da gjør grekerne virkelig motstand, sier han og viser til flere eksempler på den samme mentaliteten i gresk historie.

- All verdens stormakter, helt fra perserne og romerne, til tyskerne og engelskmennene, samt amerikanerne, har forsøkt å påvirke Hellas, og de er alle blitt avvist på kort eller lang sikt, sier Terkelsen Kristensen.

Derfor er han også forundret over at EU og de andre långiverne har ført en så hard forhandlingslinje.

- De burde ha nok politisk erfaring til å vite at det gir tilbakeslag, fastslår han.

Vanskelig
Det er vanskelig å se for seg nye forhandlinger med Hellas etter et nei i folkeavstemningen, sier Tysklands visestatsminister Sigmar Gabriel mandag.

Gabriel mener den greske statsministeren Alexis Tsipras har «brent de siste bruene som Europa og Hellas kunne bruke for å nå et kompromiss».

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere