På mandagens pressekonferanse fortalte statsminister Erna Solberg at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet trengte mer tid på å bli enige om endringer av karanteneregelverket.

Årsaken er at det er til dels stor uenighet mellom de to statlige helseaktørene.

Les også: Smittesituasjonen gjør at Solberg frykter flere dødsfall

Frykter innleggelses-eksplosjon

I et brev til regjeringen som ble offentliggjort mandag, beskriver Helsedirektoratet en betydelig bekymring for situasjonen Norge nå står i.

- Vår erfaring med covid-19 så langt tilsier at økte smittetall etter få uker vil manifestere seg i økte innleggelser. Det er derfor grunn til å forvente betydelig flere innleggelser i sykehus dersom smitteøkingen i Norge vedvarer de neste ukene. Vi minner om at det den 12. mars 2020 var kun 14 pasienter innlagt ved norske sykehus og at det på det meste var 325 innlagte pasienter i Norge (1. april).

Eller sagt på en annen måte: Det var en 23-dobling av antall innlagte på under tre uker.

- Dette medførte et betydelig nedtrekk i helsetjenesteaktivitet som vedvarte frem til tidlig høst, og som på sikt sannsynligvis har medført et helsetap for deler av befolkningen. Konsekvensene for sårbare grupper har også vært betydelig som følge av omlagt drift i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Helsetap betyr på byråkratisk at folk ikke har fått den hjelpen de har behov for, og derfor blitt sykere.

Les også: Nye koronaregler gjelder for hele landet fra onsdag 28. oktober

- En annen vurdering av pandemien

De viser til at Sverige nå begynner å rapportere om kritisk situasjon blant annet på sykehuset i Uppsala, etter å ha hatt en lignende smittesituasjon som Norge nå er på vei inn i. Antall intensivinnleggelser i Sverige er likevel på et lavt nivå.

- Dette viser at vi ved fortsatt smittestigning i Norge ikke nødvendigvis er veldig mange uker unna en situasjon som er mer lik inngangen til mars måned. Helsedirektoratet har derfor en situasjonsvurdering av pandemien i Norge ultimo oktober 2020 som avviker noe fra Folkehelseinstituttet sin situasjonsvurdering, slår Helsedirektoratet fast.

Les også: 433 nye koronasmittede registrert siste døgn

Ønsker mye mer inngripende karanteneregler

Mens helseministeren på mandagens pressekonferanse sa at det ikke var så mye som skulle til for å snu trenden, ønsker Helsedirektoratet en rekke innstramminger - som Folkehelseinstituttet er til dels dypt uenig i.

For å håndtere situasjonen ønsker Helsedirektoratet blant annet følgende endringer:

• Man må være helt symptomfri etter luftveissykdom før man kan gå tilbake til jobb og skole, og det skal ikke være nok å kunne vise til negativ korona-test.
• Alle i en husstand skal være i karantene, hvis én i husstanden er ilagt karantene
• Hvis noen i husstanden ønsker å teste seg for korona, skal alle i husstanden være i karantene frem til prøvesvar foreligger
  
  

Helsedirektoratet sier også rett ut at hvis man ikke lykkes i første forsøk på å slå ned pandemien, som i utgangspunktet er ment å vare frem til begynnelsen av desember, må man bruke storslegga:

- Dersom dette mislykkes vil det være svært problematisk å be befolkningen om ytterligere et forsøk med liknende tiltak. Da kan behovet for nye nedstengningstiltak bli større, og det er det norske samfunnet ikke tjent med.

FHI mener tiltakene er for strenge - og kan virke mot sin hensikt

I et kort dokument svarer FHI at de er til dels svært uenig i Helsedirektoratets anbefalinger, og skriver at de mener de ikke er gjennomtenkt:

- Vi mener at flere av de foreslåtte tiltakene krever mer gjennomtenkning og bearbeiding, og at det basert på en forståelse av smittesituasjonen vil være andre tiltak som vil kunne ha bedre effekt, skriver FHI.

De er svært bekymret for at utvidelse av karanteneordningen både vil føre til unødvendig høyt fravær, men også at det kan føre til at folk unngår å teste seg.

- Disse tiltakene representerer etter vår mening en betydelig utvidelse av karanteneordningen sammenlignet med dagens regler. Det er ikke utelukkende en presisering slik innledningen til punktet kan gi inntrykk av. Ordlyden her kan få det til å fremstå som om de tre kulepunktene er gjeldende råd og at det dreier seg om å styrke etterlevelse. Samlet er vi bekymret for at disse tiltakene vil medføre et stort fravær.

De er veldig skeptisk til at testing ikke skal ha noen positiv betydning for folk:

- Det første tiltaket innebærer en betydelig belastning på virksomhetene, herunder skolene, sykehjemmene og hjemmetjenestene. En negativ test av symptomatiske personer har stor prediktiv verdi. For de aller fleste betyr dette forslaget at selv de minste forkjølelsessymptomer må være borte før man kan vende tilbake til jobb/skole osv. Dermed blir sykmeldingsperioden betydelig forlenget. Nettopp muligheten for å forkorte fraværsperioden ved negativ test er et viktig insentiv for testing framover.

Les også: Topplege refser koronatiltak

Husstandskarantene kan ha store konsekvenser

FHI liker heller ikke at alle i en husstand skal settes i karantene hvis én person blir satt i karantene.

- Det viktige må være at de som reelt sett er eksponert kommer i karantene, og etterlever karantenen. I dag brukes karantene veldig vidt, også der eksponeringen er usikker. For eksempel settes mange klasser i karantene samt alle gjester på enkelte utsteder. Og sette deres husstandskontakter i fritidskarantene vil ramme mange, spesielt barn og unge som ikke får deltatt i viktige sosiale arenaer, skriver FHI.

Vi har nylig sett at enorme mengder personer settes i karantene:

Les også: Over 1.000 personer i karantene i Trondheim

Frykter syke ikke vil teste seg

Forslaget om at alle skal i karantene om én person for sikkerhetsskyld tester seg, frykter FHI ganske enkelt gjør at folk ikke tester seg:

- Det siste tiltaket vil kunne være et disinsentiv for testing. En person med nyoppstått forkjølelse vil kanskje ikke teste seg dersom det betyr at hele familien må være hjemme til testresultatet foreligger. 99 % av dem som tester seg, viser seg ikke å ha positiv test, og deres familie/husstand vil derfor ha vært unødvendig i ventekarantene, skriver FHI.