Gå til sidens hovedinnhold

Helsedirektoratet oppgir misvisende innleggelsestall: – Det er alvorlig

Nesten hver fjerde koronapasient hadde ikke covid-19 som hovedårsak til innleggelsen. – Systematisk misvisende, mener lege og forsker. I Danmark blir en tilsvarende fremstilling omtalt som misvisende.

Hvis du tror oversikten over de mye omtalte sykehusinnleggelsene viser antallet som til enhver tid er innlagt på grunn av en covid-19-infeksjon, så må du tro om igjen.

Siden mars 2020 er det registrert 7297 innlagte pasienter med covid-19 som hovedårsak, mens det totalt sett har vært 9398 innlagte pasienter med påvist korona-smitte, ifølge FHIs tall.

FHI skiller mellom pasienter med covid-19 som hovedårsak til innleggelsen, og pasienter som har fått påvist covid-19 når de er innlagt for noe annet. Det gjør ikke Helsedirektoratet.

FHI har oversikten over antall nye innleggelser hver dag og uke, men det er kun Helsedirektoratet som har oversikt over samtidig innlagte. Siden de ikke gjør samme skille som FHI, finnes det ingen oversikt over hvor mange som til enhver tid ligger på sykehuset med covid-19 som hovedårsak til innleggelsen.

Helsedirektoratets tall, som er den mest omtalte oversikten over koronainnlagte, viser dermed antall pasienter som til enhver tid er innlagt på sykehus med påvist koronasmitte - uansett årsak til innleggelse.

Gjennom høsten og inn mot nyttår viser FHI sine tall at andelen koronasmittede pasienter som er innlagt for noe annet enn covid-19, har økt:

– Misvisende

Postdoktor Henrik Vogt ved UiOs Senter for medisinsk etikk reagerer kraftig på tallbruken.

– Hvis dette stemmer er det klart det gir et misvisende bilde. Jeg har hele tiden brukt det som ligger i VGs statistikk. Jeg er helt uinteressert i hvor mange som ligger der med koronavirus, jeg er interessert i å vite hvor mange som er der fordi de har koronavirus-infeksjon.

Les også: I Sverige trengs det fem sykepleiere for å bemanne én intensivplass – i Norge dobbelt så mange

VGs oversikt over samtidig innlagte er fra Helsedirektoratet, og inkluderer derfor innlagte med påvist smitte som ligger inne for noe annet.

– Mange bruker disse statistikkene og i verste fall kan det jo bikke på viktige avgjørelser, og endre folks bilde av hvor mange koronapasienter helsevesenet kan klare. Det er jo alvorlig. Hvis man ikke vet det, er det jo en form for feilkilde som er systematisk misvisende, sier Vogt.

Vogt legger inn et forbehold om at han selv ikke har dykket ned i disse tallene.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad er ikke enig i at oversikten er misvisende.

– Kartleggingen av pasienter med covid-19 i norske sykehus (daglige prevalenstall) gir et godt bilde av den reelle belastningen for tjenesten og utviklingen fra dag til dag. Kartleggingen til FHI norsk intensiv- og pandemiregister (NIPR) gir et svært presist bilde av hvor mange alvorlige sykdomstilfeller som avdekkes i Norge hver uke, og hvor mange av dem som trenger behandling. Sammenholdt med liggetider og behandlingsnivå, gir dette et godt bilde av hvilken belastning pasienter med covid-19-infeksjon utgjør for norsk helsetjeneste, skriver Nakstad i en e-post til Nettavisen.

– Når det gjelder de 20 prosentene som ikke har covid-19 som hoveddiagnose ved innleggelse, spiller det liten rolle for sykehusene om dette skyldes at covid-19 ble påvist før, under eller etter innleggelse, eller om en annen underliggende sykdomstilstand ble oppfattet som så alvorlig at covid-19 ikke ble satt som hoveddiagnose av den legen som tok imot pasienten. Pasientene må like fullt isoleres og få spesialtilpasset utredning på grunn av sin covid-19-infeksjon, sier Nakstad.

Dansk «skandale»

I Norge gjør Helsedirektoratet noe av det samme som i Danmark:

Over nyttår har det nemlig stormet rundt Statens Serum Institut (SSI) i Danmark, som er tilsvarende det norske Folkehelseinstituttet (FHI). De har fått kritikk for å rapportere misvisende tall over antall covid-19-innleggelser på danske sykehus. Enkelte danske politikere kaller det en skandale.

Tallene til SSI gjelder for både dem som har covid-19 som hoveddiagnose og dem som har covid-19 som bidiagnose. Det vil for eksempel si personer som er innlagt av andre helseårsaker, men som også har fått påvist koronasmitte.

Les også: Omikron er viruset vi har ønsket oss - nå holdes Norge stengt for å beskytte sykehusene mot uvaksinerte

En rapport viser at omtrent hver fjerde rapporterte covid-pasient i Danmark ikke var lagt inn på grunn av covid-19, skriver Extra Bladet. Torsdag fikk Danmark sine reelle innleggelsestall for første gang.

Nakstad: Cirka 80 prosent lagt inn på grunn av korona

FHI forklarer at de ikke gjør det samme som sine danske kollegaer.

– I våre ukerapporter skiller vi dem som er innlagt med covid-19 som hoveddiagnose og alle. Vi venter større sprik framover. Helsedirektoratets tall for inneliggende er alle, skriver overlege i FHI, Preben Aavitsland, i en SMS til Nettavisen.

– Hvordan definerer FHI «alle årsaker»?

– Alle årsaker betyr alle innleggelsesårsaker, men der pasienten har fått påvist SARS-CoV-2 ved innleggelsen eller under oppholdet, sier Aavitsland.

I sine ukerapporter vektlegger FHI konsekvent innlagte med covid-19 som hovedårsak foran tallet på alle innlagte med påvist smitte.

Oversikten over samtidige covid-innleggelser, som du har sett hos Nettavisen, VG og andre, og som har vært med på å begrunne smitteverntiltak i en rekke pressekonferanser, viser dermed ikke hvor mange sykehusinnleggelser covid-19 har forårsaket.

– Når man ser disse tallene i sammenheng, ser man at cirka 80 prosent av alle innlagte covid-19-pasienter med isolasjonsbehov hadde covid-19 som hoveddiagnose ved innleggelsen, skriver assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i en e-post til Nettavisen.

Les også: Helseministeren kan ikke love store lettelser på tiltakene

22,4 prosent overrapportering

Aavitsland i FHI bekrefter at det totale antallet pasienter med registrert smitte, er det samme Helsedirektoratet bruker i sin oversikt over samtidig innlagte.

– Er 9398 det samme tallet som Helsedirektoratet (Hdir) har fortløpende publisert i sanntid?

– Ja, 9398 er de samme pasientene som Hdir publiserer hver dag. Merk at Hdir oppgir hvor mange som ligger inne hver dag (prevalens). Vi oppgir hvor mange nye som legges inn hver dag/uke (insidens), svarer Aavitsland.

Les også: Gode nyheter om omikron og senfølger etter covid-19

Dermed har 22,4 prosent av det Helsedirektoratet omtaler i sin oversikt som «covid-19 - innlagte pasienter på sykehus» blitt lagt inn av andre årsaker enn covid-19.

Les også: Halvparten så mange koronapasienter på Bærum sykehus som før jul

30 prosent overrapportert siste fem uker

I skrivende stund viser tallene til Helsedirektoratet (Covid 19 - antall innlagte pasienter på sykehus) 295 innlagte med påvist covid-19 i Norge. Dette er de samme innleggelsestallene som møter oss daglig med krigstyper i landets aviser.

Les også: Nakstad skryter av tiltakene, men delta-bølgen snudde før de nasjonale tiltakene trådte i kraft

Siden omikron-varianten ble kjent for omverdenen har det vært 1501 nye pasienter innlagt med påvist covid-19 på norske sykehus (fra 29. november til 2. januar). Men for samme periode er bare 1075 av disse innlagt med covid-19 som hovedårsak. Det vil si at drøyt tre av 10 registrerte koronapasienter de siste fem ukene har vært innlagt med noe annet som hovedårsak.

Innlagte med påvist covid-19, men som er lagt inn for noe annet, vil uansett være ressurskrevende på grunn av hensynet sykehusene må ta til smittevern. Nakstad forklarer at disse infeksjonene varierer i alvorlighetsgrad. For noen har covid-19 medvirket til hoveddiagnosen, mens andre ble smittet på sykehuset.

Dansk politiker: – Skaper en unødig frykt i befolkningen

I desember, da danske innleggelsestall florerte i norske medier, var 27 prosent av de nye pasientene lagt inn for noe annet enn covid-19, sier ferske tall.

I Danmark reagerer flere opposisjonspolitikere sterkt på tallene fra deres folkehelseinstitutt (SSI).

– Man skaper en unødig frykt i befolkningen når man bruker tallene på den måten SSI gjør, sier folketingsmedlem for Venstre, Danmarks største opposisjonsparti, og leder av København Venstre, Martin Geertsen til den danske avisen BT.

– Det er virkelig en skandale, er dommen fra Lars Boje Mathiesen, helsepolitisk talsperson for Nye Borgerlige. Han sier videre til BT at han har stor respekt for helsemyndighetene, men mener saken «stinker av politisk press og en stram styring fra regjeringens side».

Les også: Macron lover å plage uvaksinerte

Statens Serum Institut erkjenner nå at de har operert med mindre presise tall for sykehusinnleggelser av korona-pasienter. Berlingske skriver at de oppgitte tallene til nå har inkludert pasienter innlagt av helt andre årsaker som for eksempel kreft, bruddskader, psykisk sykdom eller personer på fødeavdelingen, samt pasienter som har fått påvist covid-19 inntil 14 dager før innleggelse.

Den nye oversikten over danske innleggelser viser at andelen covid-innlagte over 60 år øker når man kun tar med de som hadde covid-19 som hoveddiagnose, mens andelen under 60 år reduseres.

Les også: Danmark: - Smitten er på sitt høyeste nivå noensinne og drives alene av omikron

Situasjonen i Danmark stiller seg noe annerledes enn i Norge, ettersom Folkehelseinstituttet har ukentlig publisert tall for nye innlagte pasienter med covid-19 som hovedårsak. Det danske SSI skal nå publisere ukentlige tall for pasienter som legges inn med covid-19 som hovedårsak. SSI viderefører også praksisen med å publisere sine daglige tall på pasienter med påvist korona-smitte.

Kilder i Region Hovedstaden, som omfatter København-regionen, sier at de forholder seg til egne tall på innlagte fordi SSI-tallene er misvisende. Kildene opplyser til danske medier at konkrete tall for hvor mange pasienter som er innlagt på grunn av covid-19, gir dem et mer rettvisende bilde for hvordan hovedstadsregionen skal tilrettelegge sine ressurser på sykehusene.

Les også: Nei, 107 av 100.000 har ikke fått bivirk­ninger av vaksinen

Region Hovedstaden fører en egen oversikt over koronapasienter, der de skiller på pasienter som er innlagt med covid-19 som hovedårsak (aksjonsdiagnose/hoveddiagnose) og dem som er innlagt med covid-19 som tilleggsdiagnose (bi-diagnose).

Påvist smitte krever mer ressursbruk

Direktør for det danske SSI, Henrik Ullum, opplyste i romjulen at SSI fra nyttår vil offentliggjøre mer presise tall som viser hvor mange som er sykehusinnlagt på grunn av covid-19-sykdom, og hvor mange andre pasienter som også har covid-19-infeksjon – tilsvarende måten det norske FHI rapporterer nyinnleggelser på.

En oversikt over hvor mange samtidig innlagte som har covid-19 som hovedårsak for sin innleggelse - finnes fortsatt ikke i Norge.

Ullum avviser kritikken om at tallene deres har vært misvisende.

– Det er klart at pasientene som er syke med korona, krever mest krefter, spesielt hvis de skal på intensiv eller respirator, uttalte han til den danske TV-kanalen DR i romjulen.

Les også: Serveringssteder med et nasjonalt opprop om å fjerne skjenkeforbudet

Ullum mener likevel at det er relevant å vise hvor mange koronasmittede pasienter det er innlagt på danske sykehus til enhver tid for å vise hvor belastet helsevesenet er.

Han får også støtte fra overlege og professor i intensivmedisin Anders Perner ved det danske Rigshospitalet.

– En pasient som er smittet med korona krever flere ressurser, også selv om vedkommende ikke er særlig syk, fordi pasienten vil kunne isoleres, sier Perner til DR.

– Selv om en kvinne blir innlagt fordi hun skal føde, men så blir testet positiv, så skal hun isoleres, og personalet skal ha verneutstyr på, sier han.

Les også: FHI venter en betydelig økning av epidemien

– Det ene tallet er ikke bedre enn det andre, og den faktiske belastningen på helsevesenet ligger et sted mellom de to tallene, tror jeg, sier han.

Perner påpeker imidlertid at i hovedstadsregionen har de valgt å fokusere på tallene som viser antall innlagte pasienter på grunn av covid-19.

– Vi vil være sikre på hvor mange pasienter som er innlagt på grunn av korona, hvordan det går med dem, og hvor stor risikoen er for alvorlig sykdom. Det kunne vi ikke få svar på fra tallene til SSI. Så hvis vi ville ha det svaret, måtte vi regne ut våre egne tall, sier han.