Mange bedrifter betaler millionbeløp for at nøkkelmedarbeidere ikke må stå i endeløse offentlige helsekøer hvis de blir syke.

I praksis betaler bedriftene helseregningen selv - og det kommer i tillegg til at både bedriften og de ansatte betaler vanlig skatt for å spleise på et godt offentlig helsevesen.

Den tidligere Klassekampen-journalisten Magnus Marsdal har fått solid sendetid på NRK for sin påstand om privat helseforsikring kan gi «et urettferdig helsevesen som gjør forskjell på fattig og rik».

Som sannhetsvitne har han Steinar Westin - professor i sosialmedisin og tidligere støttespiller for å få RVs Erling Folkvord inn på Stortinget.

Men er påstanden riktig?

Det virker både søkt og urimelig å anklage de som faktisk betaler to ganger for at helsekøene øker.

Norsk Pasientregister viser at ventetiden i den offentlige helsekøen blir lengre og lengre. Køene har økt sakte, men sikkert, mens Jens Stoltenberg har vært statsminister.

Til tross for stadig flere offentlige helsemilliarder har ventetiden økt med fem dager siden 2007, og det siste året har det kommet 11.000 nye i den offentlige helsekøen.

Helsekøene øker og ventetiden blir lengre:Rapporten fra Norsk pasientregister

Samtidig eksploderer de offentlige helsekostnadene. Ifølge Statistisk Sentralbyrå ble de offentlige helsekostnadene mer enn fordoblet fra 71 til 146 milliarder kroner per år fra 1997 til 2006 - og kostnadene øker og øker hvert eneste år.

I år bruker altså det offentlige godt over 150 tusen millioner kroner på helse. Det tilsvarer 55.000 kroner per skattebetaler. Likevel øker køene, og det kan da umulig skyldes de som er lei av å vente - og betaler behandlingen selv?

Skyteskiven for Magnus Marsdal og Manifest senter for samfunnsanalyse er privat helseforsikring. Han ser det som et problem at 200.000 nordmenn er forsikret mot å stå i offentlig helsekø.

Manifest senter for samfunnsanalyse:Klassedelt helsevesen?

Det økonomiske resonnementet er vanskelig å få øye på i rapporten.

Når bedrifter og private betaler milliardbeløp, så betaler det for et økt behandlingstilbud. Det gjør helsekøene kortere - ikke lengre. Og det kan knapt kalles «sniking i køen» når bedriftene og privatpersonene det gjelder faktisk betaler to ganger.

Stridsspørsmålet i valgkampen er om bedriftene skal få skattefradrag for denne ekstraregningen. De borgerlige sier ja, de rødgrønne og Rødt sier nei.

Professor Steinar Westin sier at «skattefritaket er i virkeligheten en subsidiering av de rikeste og friskeste».

Her er det mer Erling Folkvord-støttespilleren enn professoren som taler.

Uansett skattefritak må bedriften og den enkelte betale mesteparten selv. De betaler altså først skatt for å få offentlig behandling, og så betaler de en gang til når det offentlige spleiselaget ikke får maten på bordet.