Gå til sidens hovedinnhold

Helseministeren erkjenner dobbeltkommunikasjon

– Det stemmer at vi har sagt to ulike ting, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

MARMORHALLEN (Nettavisen): – 77 prosent av den voksne befolkningen er nå fullvaksinert, 55 prosent av landets 16- og 17-åringer har fått første dose, åpner helseminister Høie med på onsdagens pressekonferanse.

– Vi er også godt i gang med vaksinasjonen av barn, fra 12-15 år, legger han til.

Deretter erkjenner han at regjeringen har sagt to ulike ting, etter at han har blitt anklagd for dobbeltkommunikasjon.

– Det stemmer at vi har hatt to ulike tanker i hodet. Vi har sagt at vi ikke ønsker for høye smittetall før størstedelen av befolkningen er fullvaksinert, og vi har sagt at smittetallene ikke lenger skal styre livene våre når vi kommer dit at størstedelen av befolkningen er vaksinert, forteller han og legger til at deres mål har vært å kommunisere åpent og ærlig - både det de har vært sikre på og det de har vært usikre på, samt det de har håpet på og fryktet.

Norsk debatt: Stein Sneve: Våre politikere er dypt feige når de ikke snakker om korona under valgkampen

– Ikke lenger umiddelbar handling

– Før vi fikk vaksinen, kunne vi – for å sette det litt på spissen – nøye oss med å ha ett budskap og én tanke i hodet. Stigende smittetall krevde umiddelbart handling, sier han.

Høie understreker at man nå er i en annen situasjon enn i starten av pandemien, da de fleste som står i fare for å bli ordentlig syke, eller dø, er vaksinert og godt beskytta.

– Derfor øker ikke antall alvorlig syke og sykehusinnleggelser voldsomt selv om smittetallene går opp. Stigende smittetall krever ikke lenger umiddelbar handling, og vi innkaller ikke lenger til pressekonferanse der vi innfører strenge, nasjonale tiltak, sier han.

Les også: 1.704 nye koronasmittede registrert siste døgn

Likevel minner Høie om at pandemien fortsatt ikke er over her til lands.

– Det er veldig viktig at smitten ikke øker alt for mye mens de yngste og etternølerne fortsatt vaksineres, legger han til.

- Et viktig spørsmål

Deretter spurte Nettavisen om hvordan helsemyndighetene ser på en tredje vaksinedose, da så mange land har tilgang på vaksiner til uvaksinerte. EMA vurderer nemlig i disse dager en tredje dose for fullvaksinerte.

– For regjeringens del har vi også på dette området to tanker i hodet samtidig: vi er opptatt av å beskytte vår egen befolkning, slik at vi for eksempel har startet med å gi en tredje dose til de med nedsatt immunforsvar på grunn av en medisinsk situasjon. Får vi faglig råd om at en tredje dose er nødvendig for å opprettholde beskyttelsen til befolkningen, er det noe som vil veie veldig tungt, og vi vil da gjøre det, svarer Høie til Nettavisen.

Se Bent Høie og Line Vold svare på spørsmålet om en tredje dose i Norge:

Han legger til at Norge samtidig jobber med å sikre mest mulige vaksiner til andre land, noe Norge allerede har bidratt tungt til.

– Vi kommer ikke til å låse oss til for eksempel at vi må ha nådd et visst nivå i vaksineringen internasjonalt før vi bruker en tredje dose i Norge, hvis det betyr at vi svekker vår egen befolkningsbeskyttelse mot dette viruset av vesentlig betydning.

– Vi har falt ned på å tilby tredje dose til de som er immunsupprimerte, altså som har spesiell risiko for å utvikle alvorlig sykdom og har kanskje ikke god nok effekt av to doser. Så gjør vi vurderinger av andre grupper også, men du stiller et veldig viktig spørsmål, tenker jeg. Det er klart dette med at ingen er trygge før alle er trygge, og at pandemien jo må bekjempes i hele verden er en viktig side av saken som vi også må skjele til. Men det er ikke først og fremst vår oppgave når vi vurderer vaksiner og tredje dose for risikogrupper i Norge, sier Line Vold, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, videre til Nettavisen.

– Må i nærheten

På spørsmål fra P4 om man fortsatt må opp på 90 prosent vaksinasjon av den voksne befolkningen for å åpen samfunnet igjen, forteller Høie at det er et ambisiøst mål. FHI-lege Preben Aavitsland sa onsdag til samme radiokanal at det ikke er sikkert at samme ambisjon blir oppfylt.

– Det er riktig at ambisjonen våres for vaksinasjonsprogrammet er å nå 90 prosent av den voksne befolkningen, og derfor er det gledelig at 90 prosent av denne gruppen har tatt første dose. Så jeg håper jo at de samme som har tatt første dose også tar andre dose, og da vil vi nå den ambisjonen. Men det er en høy ambisjon vi har satt, og vi har ikke låst oss til det målet for å kunne gå tilbake til en normal hverdag, sier Høie og legger til:

– Vi har sagt at vi må være i nærheten av den ambisjonen, og så er det en totalvurdering som vil ligge til grunn.

På spørsmål om når vi kan nå nærmere 90 prosent fullvaksinert andel av befolkningen, svarer Høie følgende:

- Det er noe som vi nå følger veldig nøye med på: utviklingen av vaksineringen i kommunene. Vi har sagt at det fortsatt er mulig at det kan skje innen utgangen av denne måneden, men det er data og ikke dato som bestemmer. Vi kommer ikke til å bare se på det, men det er den viktigste faktoren.

Han poengterer også at de skal gjøre en ny avveining innen slutten av september på når man skal åpne opp samfunnet igjen.

Les også: Økende bruk av hurtigtester - én av fire vet ikke hva de skal gjøre ved positivt koronasvar

Presiserer estimat om barn

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier så at det ikke er sannsynlig med flere tusen koronainnlagte barn i vinter, og antallet vil sannsynligvis være mindre enn 500.

Tirsdag ble Guldvog nemlig sitert i NRK om at flere tusen barn kan trenge koronatilsyn av spesialisthelsetjenesten i vinter.

Nå presiserer han at estimatet var beregnet med utgangspunktet i tall fra Danmark, men at det er langt mer sannsynlig at antallet koronainnlagte barn vil være under 500.

– FHI har vurdert at det er mest sannsynlig at vi vil få mindre enn 500 innleggelser blant barn på grunn av covid-19 i løpet av vinteren. Byrden på barnet og helsetjenesten er altså sammenlignbar med det vi er kjent med fra andre sykdommer slik situasjonen ser ut i dag, sier Guldvog.

For øyeblikket øker smitten også mest blant barn og unge, ifølge Folkehelseinstituttet. I aldersgruppen 6–12 år økte smitten med 54 prosent forrige uke.

For tenåringer steg smitten med 33 prosent. Barn og unge har nå flest meldte smittetilfeller i forhold til befolkningstallet, ifølge ukesrapporten til FHI.

Til sammen er det registrert 309 smitteklynger i barneskolen, noe som er en økning på 182 fra uken før. For ungdomsskolen er det registrert 167 klynger, opp med 65.

Hoveddelen av smitteklyngene er i Oslo og Viken. Smitteklyngene for ungdomsskolen ser typisk ut til å være noe større enn smitteklyngene for de yngre barna.

– Danmark foran

I Danmark har de allerede sagt at de vil fjerne alle koronatiltak søndag 10. september, og på tirsdag annonserte svenske myndigheter at nærmest alle koronarestriksjoner skal fjernes onsdag 29. september.

Her til lands har regjeringen tidligere sagt at vi kan sette strek for koronatiltakene i slutten av september, men med ett viktig forbehold.

Les også: Våre politikere er dypt feige når de ikke snakker om korona under valgkampen

– Danmark er også et par uker foran oss, så det betyr at det ikke er så veldig ulik tenkning, men vi har valgt å si at det er data og ikke dato som gjelder i Norge. I Danmark har de satt en dato, slik de også gjorde i Storbritannia, sa helseminister Bent Høie (H) i forrige uke.

FHI har imidlertid vært klare på at de ønsker seg en 90 prosent vaksinedekning blant voksne, fordi det er et oppnåelig mål og et konkret tall å arbeide etter. Det har også hele tiden ligget inne i FHIs vaksinekalender som en milepæl.

– Det er ikke et biologisk betinget tall, det er ikke slik at vi mener at det er tilstrekkelig. Vi vil gjerne komme enda høyere fordi det ikke finnes en tydelig terskel for når det oppnås tilstrekkelig immunitet i befolkningen, og fordi vi har med en mer smittsom virusvariant å gjøre som krever mest mulig vaksinasjon, sa FHI-direkttør Camilla Stoltenberg.

– Gått litt bananas

En het potet de siste dagene har vært at skoler skal erstatte karantene blant barn med massetesing av elevene. Nå mener imidlertid assisterende helsedirektør Espen Nakstad at ting har gått «over stokk og stein».

– Noen kommuner har kanskje gått litt bananas denne uken ved å bestille langt flere tester enn de har behov for. Det er kanskje noen misforståelser ute og går om at massetesting er nødvendig ved alle skoler, men det er det ikke, sier Nakstad til VG på onsdag.

Les også: Helseministeren oppklarer: Ja, det er lov med «one night stands»

Siden august har Helsedirektoratet sendt ut fem millioner hurtigtester til landets kommuner. Nakstad sier det bare er ved skoler som har så mye smittespredning at sjekk av alle nærkontakter er umulig, at testing av alle elever er anbefalt. Nå bestilles det mange tester uavhengig av om smittepresset er høyt.

– Hvis alle elever i Norge skal testes to ganger i uken, ville vi bruke to millioner hurtigtester per uke. Da vil vi gått tom i løpet av få uker, sier Nakstad.

Han uttrykker forståelse for at kommunene ønsker å være på den sikre siden, men minner samtidig om at også hurtigtester koster penger og bør brukes etter behov.