Gå til sidens hovedinnhold

Helseministeren svarer Stavrum: - Jeg forstår at spørsmålet stilles

Folkehelseinstituttet er bekymret for de nye virus-variantene.

MARMORHALLEN (Nettavisen): Helseminister Bent Høie sier han forstår at det stilles spørsmål ved at koronavaksinen ikke går ut til kommunene med størst smitte først.

- Jeg forstår at det spørsmålet stilles, men bakgrunnen for det er jo at denne vaksinen vet vi at først og fremst beskytter den enkelte som blir vaksinert, sier helseministeren til Nettavisen i etterkant av onsdagens pressekonferanse om koronaviruset.

Se hele intervjuet med helseministeren i videoen øverst i saken.

- Vi vet ikke enda om vaksinen beskytter mot smittespredning, og da mener vi det er riktig å gi de mest sårbare i hele landet beskyttelse først, sier Høie.

Tirsdag skrev Nettavisens sjefsredaktør Gunnar Stavrum at det er uforståelig at «i stedet for å vaksinere først der det er mye smitte, skal vaksinen smøres tynt utover i hele landet.»

Les Stavrums kommentar: Koronavaksinen må gis til dem som trenger den mest - resten kan vente

VG skriver også onsdag om at ordføreren fra Båtsfjord har takket nei til et glass med vaksiner i uke én, og heller starter vaksineringen av fem personer denne uken. Han mener det lønner seg for kommunen, med 2000 innbyggere, om Oslo og Viken, med et høyt smittetrykk, blir vaksinert, slik at nasjonale tiltak kan lempes på.

- Jeg tror ordføreren i Båtsjord på ingen som helst måte er representativ for ordførere i små kommuner - tvert imot. Jeg tror mange av hans kolleger ville reagert veldig sterkt om vi fra regjeringens side sa at deres sårbare innbyggere ikke var like viktige å beskytte som sårbare innbyggere i store byer, sier Høie til Nettavisen.

Stoltenberg: - Går etter planen

Folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg sier under onsdagens pressekonferanse at vaksinasjonen i Norge går etter planen - selv om det har gått raskere i noen andre land.

– Vaksinasjonen i Norge går etter planen. Det betyr at det er kontrollert, det er effektivt, og det er raskt. Det har gått langsommere enn i noen andre land de første ukene. Framover vil vi bruke alle dosene, og vi vil være trygge på at vi kan gjennomføre hele veien fordi vi har et beredskapslager, sier FHI-sjefen.

I dag holdes det igjen nok vaksine til dose to til alle vaksinerte. Men beredskapslagrene kan tas ned hvis man er helt trygg på at nye leveranser vil komme, ifølge Stoltenberg.

Bekymret for nye virusvarianter

Den senere tiden har nye varianter av viruset blitt oppdaget, og det øker bekymringen til Folkehelseinstituttet. I desember ble en mutasjon av viruset oppdaget i Storbritannia, og til nå er 25 tilfeller av denne varianten påvist i Norge.

Camilla Stoltenberg til Nettavisen i etterkant av onsdagen pressekonferanse. Hun snakker om koronamutasjonen som ble oppdaget i Storbritannia i desember, og som det

- Selv om den ikke er farligere for hver enkelt – at den ikke øker risikoen for at hver enkelt blir syk eller dør, så kan den samlede belastningen på befolkningen bli veldig stor, veldig raskt, sier Stoltenberg til Nettavisen.

Se video av intervjuet med Camilla Stoltenberg:

Viruset ser ut til å smitte raskere enn det første koronaviruset, og i tillegg er en variant oppdaget i Sør-Afrika, som ser ut til å kunne spre seg enda fortere, også oppdaget i Norge. I en ny risikovurdering kommer det frem at Folkehelseinstituttet vurderer sannsynligheten for at disse virusvarianten skal spre seg i Norge, som høy.

- Vi har sett det skjer i andre land – ikke bare på grunn av disse virusvariantene – men vi ser at de sliter med å få smittespredningen ned på grunn av disse virusvariantene. Vi oppfatter dette som en stor trussel, fortsetter Stoltenberg.

Den britiske varianten av viruset har ført til en sterk økning av epidemien i Storbritannia og Irland. Den sørafrikanske varianten har ført til en voldsom epidemi i Sør-Afrika. I tillegg følger FHI nøye med på en mutasjon fra Brasil.

Hvis virusvariantene får fotfeste, er det ifølge FHI «langt fra sikkert» at Norge vil klare å holde utbruddene under kontroll, påpekes også i risikovurderingen.

«Disse nye variantene blir sannsynligvis i løpet av de kommende månedene en alvorlig trussel mot vår evne til å holde epidemien under kontroll», advares det i risikovurderingen.

- Flere vil bli lagt inn

Under pressekonferansen onsdag sier Stoltenberg til oppmøtt presse at sykehusene fremover vil merke at flere koronasmittede personer kommer til å trenge innleggelse og intensivbehandling.

– Vi forventer en stigning fremover etter den raske smitteøkningen vi har sett den siste tiden. Samtidig ser vi at fordelingen av aldersgrupper indikerer at vi har samme type forsinkelse som vi hadde i høst, og det er bra, mener Stoltenberg.

– Det betyr at det finnes en del barrierer mot at de aller mest sårbare blir smittet, altså de som har mest behov for innleggelse og intensivbehandling.

Les også: Raser mot lokalt besøksforbud på Jessheim: - Dette er skremmende

Nå er håpet at de strenge koronatiltakene vil greie å beskytte de mest sårbare mot smitte.

Helseminister Bent Høie viser til Danmark, hvor situasjonen lenge var lik som i Norge, men hvor smitten så økte kraftig.

– De har ikke greid å få den ned igjen, og nå er sykehusene presset, sier Høie, som advarer mot at det samme fortsatt kan skje i Norge.

Må være forberedt på fortsatt strenge tiltak

Høie sier at de strenge smitteverntiltakene kan ha hatt effekt på smitten, men folk må forberede seg på at tiltakene fortsetter til uken.

– Smitten ligger på et nivå der risikoen for nye utbrudd fortsatt er høy, sa helseministeren under pressekonferanse.

Han viste til den alvorlige situasjonen i mange andre land i Europa, der både smittetall og dødstall når stadig nye dystre rekorder. Landene frykter også at det blir enda verre i ukene som kommer.

– Vi må hindre at vi kommer i samme situasjon. Vi vet lite om hvor mye hvert enkelt tiltak virker isolert sett, og vi må vurdere tiltakene samlet, ikke hver for seg, sa Høie, som sa folk må forberede seg på at de strenge tiltakene fortsetter også utover tirsdag i neste uke

Tiltakene ble innført 4. januar og varer til og med tirsdag 19. januar. Nye tiltak ventes mandag når statsminister Erna Solberg skal redegjøre i Stortinget.

Mål om testing straks

Blant de gjeldende tiltakene er at reisende som ankommer Norge, må teste seg for korona innen 24 timer etter grensepasseringen. Men ikke alle har overholdt det.

Regjeringen har derfor som mål at det skal bli obligatorisk med koronatest på grenseovergangen, opplyste justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

– Kommunene har fått om lag 320 millioner kroner til å drive kontrollvirksomhet. Jeg oppfordrer kommunene til å ta stikkprøver for å sjekke om innreisende faktisk har tatt koronatest. De som ikke lar seg teste innen 24 timer, risikerer saftige bøter, sa hun.

Oppretter telefonsenter

Regjeringen oppretter et nasjonalt telefonsenter for å hjelpe kommunene med å følge opp alle reisende inn til landet.

– Senteret skal beherske flere språk og skal lette kommunenes arbeid med å redusere importsmitte og hindre spredning av mutert virus, sa hun.

Helsedirektoratet har fått oppdraget med å etablere senteret, som er beregnet til å koste 8,5 millioner kroner i uka.

Les også: Over 1.500 koronadødsfall i Storbritannia

Ingen planer om portforbud

I forrige uke sendte regjeringen et lovforslag om portforbud på høring, noe som skapte stor debatt.

Mæland gjentok at det ikke er aktuelt å innføre portforbud per nå. Høringsfristen er på tre uker.

– Det er heller ikke gitt at vi sender lovforslaget til Stortinget, men det er viktig at vi er forberedt, og at vi utreder verktøy som kan måtte bli brukt i kampen mot pandemien, sa Mæland.

Reklame

NÅ: Eksklusiv motebutikk er i gang med sitt årlige salg