Svært mange er glade i gode turopplevelser både i fjellene og langs kysten. Mens noen trives med utfordringer og gjerne beveger seg i ulendt terreng, tar andre helst livet med ro hjemme i hagen eller på hytta. Uansett hvor du befinner deg, er sjansene for å måtte gi førstehjelp til stede.

Som paramedic i 25 år har Thomas Berg Green generelt opplevde mye dramatikk på jobb. I dag jobber han som daglig leder i Norsk Førstehjelpsråd.

– Episodene som har gjort størst inntrykk på meg, er når noen har trodd at de oppdaget noen som trengte hjelp. Etter å ha stoppet opp og undersøkt dette nærmere, viste det seg at vedkommende hadde behov for akutt hjelp. I de eksemplene hvor en syk eller skadet person blir liggende for lenge uten hjelp, ender det ofte ikke like bra. At folk som kommer kjørende eller syklende er ekstra oppmerksomme, kan bidra til å redde liv, sier han.

Folk er flinke

– Hendelser som også har festet seg godt i minne er barn som har opplevd at foreldre, søsken eller besteforeldre har vært i fare, som har ringt 113 og klart å gi førstehjelp før ambulanseteamet har kommet.

Han fremhever at 113-sentralene i Norge er eksperter på å veilede folk som ikke har lært seg førstehjelp på forhånd. De har tilgang på tolketjeneste om språket skulle bli en utfordring.

– Etter å ha jobbet i ambulansetjenesten i 25 år, har jeg erfart at folk flest er veldig flinke. At det noen få ganger har gått galt, kan det ha vært flere årsaker til, forteller han.

– Det er viktig å unngå detaljfokus og holde førstehjelpen på et superenkelt nivå. Noe av det mest betydningsfulle du gjør er å gjenkjenne at det er noen som har behov for hjelp, minner han om.

Les også

Ambulansearbeidere: – Dette skulle vi ønske at folk visste

Akutte situasjoner

Berg Green peker på flere situasjoner hvor det haster med å ringe 113 og å gi førstehjelp.

– Eksempelvis kan du møte på folk som ikke lar seg vekke, eller som har satt et fremmedlegeme i halsen. Likedan kan du møte på en livløs person som har hatt hjerneslag, samt en med hjertesykdom. Da haster det å sette i gang livreddende førstehjelp eller ringe 113 umiddelbart, forklarer han.

Et annet eksempel er infeksjoner som kan føre til blodforgiftning, også kalt sepsis, som har en svært høy dødelighet. Man kan dø hvis man ikke får fortest mulig hjelp fra helsevesenet, og får behandlet blodforgiftningen med antibiotika.

Raskt til sykehuset

Maren Ranhoff Hov er lege på Ullevål. Hun jobber i tillegg med slagforskning i ambulansetjenesten på nevrologisk avdeling på Ullevål.

– Ved mistanke om slag er det viktig at man kommer seg til sykehus, slik at man får behandlet hjerneslaget. På sykehuset må man må ta et CT-bilde for å vite om skaden er forårsaket av en blodpropp eller en blødning i hjernen, opplyser hun.

– Frustrerende

Motivasjonen for forskning og utvikling av diagnostikk av hjerneslag og akutt nevrologi, fikk Ranhoff Hov da hun jobbet i ambulansetjenesten i Troms.

– Vi hadde lang utrykningstid, ofte en time eller mer med alvorlig syke pasienter. Mangel på standardiserte verktøy for undersøkelse og et felles språk mellom ambulansetjenesten og sykehuset, gjorde at man hadde ulik situasjonsforståelse. Dette kunne føre til forsinket pasientbehandling, forklarer hun.

– Å sitte i ambulansen på mørke vinterglatte veier i høy fart, uten å kunne stille diagnose eller starte behandling var frustrerende. I dag har man en annen forståelse for at akutt sykdom i hjernen har høy hastegrad. Disse pasientene prioriteres umiddelbart. At vi fortsatt mangler et felles språk, håper vi forskningen vår skal bidra med for fremtiden. På den måten kommer flere pasienter raskt til behandling, og får gjenvunnet viktig funksjon og livskvalitet.

Les også

Dreven på prepping. - Målet er overleve

Tidskritisk

Hun peker på hjerneslag som en av de mest tidskritiske akuttmedisinske tilstandene. De siste årene har det norske helsevesenet fått bedre sykehusbehandling. Behandlingen kan redde pasienter fra å få varige alvorlige funksjonsnedsettelser, til å få likeverdige liv som før. For at behandlingen skal ha effekt og hindre at hjerneceller dør, må pasienten få sykehusbehandling raskest mulig.

– Ved mistanke om hjerneslag pleier vi å si, ikke vent og se, ring 113, understreker hun.

Når hjelpen haster

Marius Rehn jobber som luftambulanselege i Norsk Luftambulanse på Luftambulansebasen ved Lørenskog. Han tar primært oppdrag i Helse Sør-Øst.

Rehn fremhever at ifølge Nasjonalt traumeregister i Norge, skjer det tjue alvorlige ulykker daglig i Norge. To til tre av ulykkene er potensielt livstruende. Derfor er det helt avgjørende å få sendt av gårde riktige ressurser tidsnok.

– Dette er like viktig ved medisinske ulykker som eksempelvis blodforgiftninger, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Ved skader løfter han frem viktigheten av å stoppe blødningen, hindre nedkjøling, få på plass brudd, samt gi smertebehandling. Disse ulykkene er relevante i påsken.

Les også

Det er flaut og opprørende at vi møter flyktninger på denne måten

Aktiverer en luftambulanseressurs

– Er du i tvil om ulykken er alvorlig nok til å ringe 113, er det ikke verre at helsepersonellet setter deg over til legevaktsentralen, eller gir deg beskjed om at du kan kontakte allmennlegen din neste dag.

Han fremhever at hvis det haster veldig med hjelp, kan de som sitter på 113 aktivere en luftambulanseressurs allerede i starten av samtalen. Varslingen til akuttsentralen gjøres innledningsvis i samtalen slik at tidstap unngås.

– At jeg får oppdatert informasjon fra AMK mens vi er i lufta, sikrer at personen får best mulig hjelp på kort tid, sier han.

Videointegrert app

– Videointegrasjonen gjør at vi kan styre retningen på kameraet slik at vi kan se hvordan vedkommende har det. Slik kan vi gi deg råd om korrekt førstehjelp fram til hjelpen kommer. I tillegg er det enklere å vurdere pasienten.

– At det er geodata i telefonsamtalen gjør at de vet hvor pasienten befinner seg til enhver tid. I tillegg ser vi etter mulige luftfartshindringer. Prinsipielt får vi riktigere beslutninger på raskere tid, sier Rehn, som informerer helsevesenet utfører tusen videosamtaler i uken. Store deler av legevakt og 113-sentralen over hele landet har tatt i bruk denne funksjonen

Han informerer at når du ringer via 113-appen, blir mye av informasjonen de trenger for å nå ut til deg overført direkte. Det effektiviserer kommunikasjonen veldig. Hvis du ikke allerede har førstehjelpskompetanse, er det nødvendig å få rådføring fra 113- sentralen. Det finnes også gratis førstehjelpskurs på Norsk Luftambulanse sine sider.

Enkle forholdsregler

– Statistisk vil cirka ti prosent av befolkningen havne i en situasjon hvor man må gi hjerte- og lungeredning til en livløs person en gang i løpet av livet. Hvert år oppstår det rundt 4000 uventede hjertestans utenfor sykehus i Norge. Derfor er det viktig at det du har lært om førstehjelp er så enkelt, at du klarer å bruke kunnskapen dersom du havner i en reell situasjon, sier Berg Green.

– Mitt inntrykk er at folk er for redde for å gjøre feil. Jeg tror ofte at førstehjelpsbudskapet er fremstilt med for mange skremmende virkemidler, med blod og død. Det er noe dystert over dette, sier han.

Berg Green understreker at du ikke kan gi feil førstehjelp. Førstehjelp gir du enkelt ved eksempelvis å snu vedkommende over på siden og undersøke om hen puster. Dunke noen i ryggen eller gi et trykk på magen for å få ut et fremmedlegeme. Stoppe blødningen med et enkelt trykk, og løfte kroppsdelen høyt nok opp. Samt å passe på at vedkommende ikke blir nedkjølt.

Han fremhever at man bør planlegge turen basert på at noe kan skje. Ha et ullpledd i tursekken og litt enkelt førstehjelpsutstyr. Lær deg gjerne hjerte- og lungeredning, fordi det redder liv. Dette er superenkle ting som alle kan lære seg.

Begrense nedkjøling

Rehn fremhever at det hele året er viktig å begrense nedkjøling. Hvis du går tur, er det lurt å ha med liggeunderlag eller en varmepose, i tilfelle man skader seg. Ellers er det viktig å følge fjellvettreglene.

Berg Green peker også på viktigheten av å vurdere egensikkerhet. Det er ikke fornuftig at du for eksempel stuper ned i en foss, beveger deg i et farlig terreng, eller går inn i et overtent hus.

– Det er viktig å gjenkjenne at noen trenger hjelp, ringe 113 så tidlig som mulig, og passe på din egen og andres sikkerhet. Å ringe 113 er ikke som å ringe drosjen. 113 avgjør hvilken hjelp som sendes til deg basert på informasjonen du gir, fremhever han.

– Heldigvis har vi et godt utbygd helsesystem utenfor sykehusene i Norge. Vi vet at folk er glade i å dra på tur. Helsevesenet ønsker å gi folk hjelp der de befinner seg. Vi erfarer at det både er viktig for folk, i tillegg til at utfallet etter en ulykke blir også bedre. Vi oppfordrer folk til å komme seg ut på tur og nyte naturen og finværet, sier Rehn.