Under onsdagens spørretime i Stortinget ble olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) spurt om regjeringens planer om å elektrifisere mer av norsk olje- og gassproduksjon.

Der sier hun at kraft fra land er helt nødvendig for å elektrifisere sokkelen.

Den forrige regjeringen satt som mål at utslipp fra produksjonen skal reduseres med 50 prosent innen 2030. Mjøs Persen bekrefter at den nye regjeringen står fast ved dette målet. Dermed er elektrifisering med strøm fra land den eneste veien til mål.

– Plattformer, produksjonsskip og landanlegg trenger sikker tilgang på energi. Variabel fornybar energi, som havvind, kan ikke levere dette i dag. Kraft fra land er derfor foreløpig helt nødvendig for å få ned utslippene, og mange felt på norsk sokkel vil helt eller delvis drives med kraft fra land innen 2030, sier hun.

Les også: Problemet ingen snakker om: Alle vil ha mer strøm, men all strømproduksjon er hatet

På spørsmål om kostnaden av elektrifisering av plattformene, svarer hun at en beregning fra oljedirektoratet har vist at kostnaden vil variere fra 1000-8000 kroner per tonn redusert CO2.

Hun har tidligere sagt at tiltaket isolert sett vil føre til høyere strømpris for folk, men at regjeringen ønsker å imøtekomme dette med økt kraftproduksjon.

Begrenset klimaeffekt

Spørsmålet rundt elektrifisering av sokkelen går stadig på hvor stor den reelle klimaeffekten vil være. Elektrifisering innebærer at strøm erstatter gassturbinene som produserer kraft til plattformene ved forbrenning av gass.

Hvis den samme gassen selges på det åpne gassmarkedet, vil det være liten eller ingen global klimaeffekt av elektrifiseringen.

Mjøs Persen slår fast at elektrifisering vil redusere de norske utslippene, men sier seg enig i at det vil få liten effekt på energimarkedet. Hun mener allikevel det kan ha en global klimaeffekt.

Les også: Norges kraftoverskudd kan forsvinne: Ber eget parti snu om elektrifisering av sokkelen

– Å bruke kraft i stedet for gass på en plattform vil derfor ha en marginal effekt på tilbud og etterspørsmål i energimarkedene, men det er ikke dermed sagt at elektrifisering av plattformer ikke har noen klimaeffekt, sier hun.

Olje- og energiministeren peker på EUs kvotesystem, hvor industrien i Europa kan kjøpe og selge kvoter som gir rett til å slippe ut CO2. Sakte men sikkert reduseres antall kvoter, slik at CO2-prisen øker.

Les også: Norges kraftoverskudd kan forsvinne: Ber eget parti snu om elektrifisering av sokkelen

Hun trekker fram slettemekanismen i EUs kvotesystem, som sier at en gitt andel av kvoteoverskuddet slettes, dersom det overskuddet overgår et visst nivå. Her kan Norge bidra gjennom elektrifisering, mener hun, ved at oljenæringen bidrar til et overskudd av kvoter. Men med en begrenset effekt, ifølge statsråden.

– Nasjonale tiltak som fører til at kvoteoverskuddet øker, kan derfor føre bidra til at flere kvoter slettes i EU sin slettemekanisme. Effekten må forventes å være begrenset dog, sier hun.

– Har vi nok strøm?

I stortingssalen var Mjøs Persen i diskusjon med Frp-representant Frank Sve i energi- og miljøkomiteen.

– NVE-sjefen er skeptisk til å gjøre det, fordi det kan være snakk om så mye som 10 prosent av kraftproduksjonen som må brukes til å elektrifisere sokkelen, i en situasjon der hvor det er en strømpriskrise.

Han nevner Kjetil Lund, som er sjef for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har vært ute i media og forklart de negative konsekvensene av å bruke store mengder landstrøm på elektrifisering av sokkelen.

– Det er en kritisk situasjon for næringslivet, så mitt spørsmål er om det i det hele tatt er mulig å sende så mye strøm ut til plattformene? spørs Sve, som uttrykker bekymring for forsyningsgraden.

Les også: SV vil ikke prioritere makspris i strømforhandlinger: - Vil gi et ekstra løft til de som har minst

– Vi har et stort kraftoverskudd i Norge på omlag 20 TwH. Behovet for kraft vil øke fordi vi elektrifiserer alle deler av samfunnet vårt. Vi har et klimamål som omfatter alle sektorer, svarer Mjøs Persen, som peker på netto nullutslippsmålet for hele samfunnet innen 2050, svarer Mjøs Persen.

– Vi skal mot netto null i 2050 og alle deler av samfunnet vårt skal elektrifiseres, legger hun til.

Derfor vil Arbeiderpartiet ha opp kraftproduksjonen.

– Vi er nødt til å bygge ut nettet vårt, slik at vi får kraften fram dit vi trenger den. Det er en av oppgavene som ligger alle fremst på mitt bord.