*Nettavisen* Nyheter.

Helt sjukt skytespill

Førstepersonsskytespillet «Prey» burde vært alt annet enn normalt.

14.07.06 15:41

(Spillmagasinet): Historien bak «Prey» er mer interessant enn historien i «Prey». Spillet ble annonsert i 1995 og lagt på is i 1999, før utviklingen ble gjenoptatt to år senere.

Nå, 11 år etter at vi hørte om det for første gang, finner vi ut at alt vi har ventet på er enda en mulighet til å redde verden fra romveneser.

Video:Se gameplay-video.

Flere bilder i bunn av artikkelen.

Alt er relativt

Heldigvis er resten av spillet både mer kreativt og underholdende enn den platte historien, «Prey» er et eksempel på hva som skjer når du gir en haug kreative spilldesignere frie tøyler. Hvilken retning tyngdekraften trekker i er litt hipp som happ og portaler i tid og rom er dagligdags.

Nivådesignerne har for eksempel bestemt seg for at det å bare løpe bortover gulvet ikke er tøft nok, så du vil oppleve at tyngdekraften plutselig endrer retning og du går på veggene eller i taket.

Det er ikke bestandig at fiendene følger etter, ofte må du kjempe mot beist som befinner seg over eller under deg.

Fantastiske portaler

Det mest spesielle og definitivt kuleste med «Prey» er portalene du beveger deg gjennom spillet med.

Når du står foran en av de får du et spill inne i spillet, du kan se hva du har i vente, ofte et helt annet annet sted på banen, og for eksempel skyte på eventuelle fiender gjennom portalen.

Går du gjennom portalen havner du på stedet den viser, og uten at du behøver å vente et sekund på at området lastes.

Som om det ikke var nok med at du ikke har peiling på hvor i rommet du befinner deg, har du til slutt ikke peiling på hvor på brettet du er.

For å gjøre kaoset komplett kan spillets hovedperson, indianeren Tommy, ta kontroll over sin egen sjel. Fienden bryr seg ikke så lenge den ikke angriper, så sjela egner seg perfekt til litt rekognosering. I tillegg kommer den seg gjennom enkelte tilsynelatende låste dører og over hopp Tommy ikke klarer.

Kreative oppgaver

Løsningene på oppgavene du støter på i «Prey» er ofte annerledes enn alt vi har sett tidligere og, veldig kompliserte. Du kan oppleve å både måtte justere tyngdekraften og bruke sjelen og portaler for å komme deg videre.

Dessverre utnyttes ikke mulighetene disse tre tingene åpner for godt nok, altfor ofte oppleves «Prey» som enda et helt vanlig skytespill.

Du utkjemper noen enkle kamper i jakten på knappen som åpner døra du må gjennom, og det er det. Ingen portaler, ingen løping i taket, ingenting.

Uutnyttet potensiale

Heldigvis er brettene såpass godt designet at «Prey» ikke blir kjedelig. De er varierte og, takket være en utrolig grafikkmotor, fantastisk flotte.

Lydbildet er også suverent og lydsporet inneholder sanger som «You’ve Got Another Thing Comin» og «Barracuda».

Brettene er satt sammen på en sånn måte at det skal litt til før du roter deg helt bort, de er fulle av kjennemerker og andre referansepunkter.

Likevel må jeg komme med en liten advarsel, hvis du ikke er vant til å navigere i 3D ville jeg ikke begynt med «Prey», for å si det sånn.

Fiendene holder dessverre ikke samme høye nivå som resten av spillet. Riktignok er de både varierte og ekle, vår favoritt er en ting som sitter fast i veggen og spyr på deg, men de har en tendens til å være stokk dumme.

Selv om du står rett foran dem er det ikke sikkert at de reagerer, og den gode kontrollen gjør så det alltid er du som har overtaket.

Enda et skytespill

«Prey» er et godt skytespill med masser av potensiale som ikke blir godt nok utnyttet.

Det er er underholdende, men litt for A4 til at det kan konkurere om toppkarakterene. Likevel, spillet er verdt å plukke med seg bare for og se portalene i aksjon.

Les flere spillsaker på våre spillsider.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.