Gå til sidens hovedinnhold

Hemmelig notat fra Tittuten barnehage

Satire-varsel:

SATIRE: Gutter og jenter behandles forskjellig i barnehagen, viser en ny studie som ble offentliggjort 4. juni.

I den forbindelse kan Nettavisen nå offentliggjøre et hemmelig notat fra Tittuten barnehage angående et av barna i barnehagen:

Tittuten barnehage har lenge hatt mistanke om at Charlotte H blir behandlet som om hun var en jente av foreldrene sine. Hen har dermed blitt et forsvarsløst offer for et reaksjonært kjønnsrollemønster og en hvit, heteronormativ hersketeknikk som strider mot departementets og faginstansenes nye retningslinjer om at kjønn og etnisitet skal være valgfritt.

Les også: Dette er tiårets ord. – Glimrende, mener språkrådet

Barnehagen har sendt flere bekymringsmeldinger om dette, men uten at det ser ut til å ha hjulpet på vedkommendes adferd. Snarere tvert imot.

Kroppsspråksevaluering

Under kroppsspråksevalueringen forrige onsdag kom det nemlig fram at Charlotte tripper mer enn hen løper, og at hen har en tendens til å hvine når hen blir ivrig eller synes noe er morsomt. Dessuten inntar hen nesten alltid en passiv rolle overfor mer utagerende gutter.

Derfor forsøker Tittuten barnehage nå å oppmuntre vedkommende til å bli tryggere på seg selv rent grovmotorisk, og til å gå inn i situasjoner der hen kan utvikle lederegenskapene sine, for eksempel som fotballdommer, eller som leder for en heiagjeng av gutter med ADHD-problematikk.

Trolldeigterapi

Barnehagen har også forsøkt å forløse Charlotte Hs potensiale gjennom trolldeigterapi og frilek etter opplæringslovens nye retningslinjer for målstyrt kjønns- og kulturnøytral bruk av fantasi og kreativitet (paragraf 12, annet ledd). Det ville hen imidlertid ikke være med på, og begynte i stedet å leke «blindebukk», som hen kalte det, sammen med flere andre.

Les også: Bør «Ja, vi elsker» bli kjønnsnøytral og få ett vers på samisk og ett på nynorsk?

I stedet for å se på dette som et problem, valgte imidlertid barnehagen og se på det som en utfordring. Da det ikke hjalp, valgte vi å se på det som en mulighet. Vi sammenkalte til et møte i Trivselsgruppa, der vi kartla vår nå-situasjon og motiverte alle til å finne gode løsninger ved hjelp av «glade farger» og hud- og blikkontakt. Etter møteevalueringen, der alle møtedeltagerne fikk satt ord på hva de følte under møtet, iverksatte barnehagen følgende opplegg:

Korrekt plassering av halen på grisen

Vi lot blindebukkleken få utvikle seg mest mulig naturlig, men da Charlotte H etter hvert mistet sin spontanitet og ble opphengt av at halen til grisen på død og liv skulle plasseres «korrekt», overtok vi styringen. Vi forklarte at det ikke finnes en fasit når det gjelder halens plassering, og at forestillingen om at halen hører hjemme bak på grisen kun er et narrativ.

Her kan du lese flere innlegg av Tommy Sørbø.

Vi ble dessuten enige om at leken burde hete synshemmetbukk, og at det var en fin måte å sette seg inn i de synshemmedes situasjon på. Vi forsøkte også å fram at de synshemmede har bedre forutsetninger enn oss til å være med på denne leken, fordi de slipper å bruke bind for øynene. Da Charlotte H festet halen på grisens hode, og de andre lo, fikk vi også snakket om at de dyra som er annerledes ikke alltid har det så greit.

Nisser og dverger

Tittuten barnehage har mistanke om at Charlotte H også har vært eksponert for stereotypiske oppfatninger om «de andre». Hun foreslo nemlig at vi skulle synge «Nisser og dverger». En sang som eksotifiserer og mytologiserer mennesker med alvorlige funksjonshemninger.

Les også: Snart flere eldre enn barn og unge i Norge

Derfor hadde barnehagen mest lyst til å forby sangen. Men siden vi kunne se på Charlotte Hs kroppsspråk at det var helt naturlig for hen å ønske å synge den, så sang vi den likevel.

Mobbefritt miljø i berget

Men først satte vi oss ned i kosekroken og toveiskommuniserte litt om sangens innhold. Vi snakket om at det ikke var så greit å være kortvokst, og at før modernitetens integreringsprosjekt ønsket de kortvokste å bo for seg selv.

I sangen har de organisert seg i klynger, og holder de til i et bo- og arbeidskollektiv i bergene. Her har de funnet fram til et mobbefritt miljø. Men så en dag, midt under samlingsstunden deres mens de er opptatt med å synge, sprenges hele berget i lufta med krutt. Og verst av alt, er at morderen selv, hylles i siste vers «hurra minerer du vinner til slutt».

Wergelands rare briller

Alle bortsett fra Charlotte H ble sinte på sangens tekstforfatter Henrik Wergeland, og de lurte på om det var riktig av oss å feire 17. mai etter dette. Da viste barnehagen dem et fotografi av Wergeland, og vi ble straks enige om at sangen bare var hans måte å ta igjen på, fordi han ble mobbet på grunn av de rare brillene.

Les også: Rådmann i Trondheim får ikke lenger kalle seg «mann»

Da Charlotte H hørte dette begynte hen å fnise, slik at de barnehageansatte følte seg latterliggjort på en måte som bryter med arbeidsmiljøvernlovens retningslinjer for et mobbefritt arbeidsmiljø.

Nødvendige foreldre-tiltak

Når alle de som ble sykemeldt på grunn av Charlotte Hs herskerteknikk er tilbake på jobb igjen, planlegger derfor barnehagen å nedsette et kjønns- og livssynsnøytralt ekspertutvalg som skal korrigere og rettlede Charlotte H i sandkassesituasjonen, toalettsituasjonen og tulle-og-tøysesituasjonen.

Samt iverksette andre nødvendige tiltak overfor foreldrene.

Reklame

Prøv gratis: Få HBO, Viaplay, Paramount+ og mange TV-kanaler ett sted

Kommentarer til denne saken