Henger ut influencere som flyr altfor mye

Instagram-kontoen «aningslösa influencers» (intetanende influencere) henger ut svenske bolggere for å gjøre dem oppmerksomme på hvor mye CO2-utslipp deres ferieturer faktisk utgjør. Instagram-kontoen har i skrivende stund 68.000 følgere.

Instagram-kontoen «aningslösa influencers» (intetanende influencere) henger ut svenske bolggere for å gjøre dem oppmerksomme på hvor mye CO2-utslipp deres ferieturer faktisk utgjør. Instagram-kontoen har i skrivende stund 68.000 følgere. Foto: Fotomontasje/skjermdump «aningslösa influencers»

- Det å henge ut enkeltpersoner og stille dem i en gapestokk, er usmakelig, sier samfunnsøkonom om flyskam-kampanjen på sosiale medier.

29.04.19 22:21

Begrepet «flyskam» har så vidt begynt å få spalteplass i norske aviser. I Sverige ble begrepet visstnok kåret til ett av nyordene i 2018. Kort fortalt innebærer flyskam at en skal føle dårlig samvittighet dersom en flyr mye. Fly er nemlig en klimaversting når det gjelder utslipp av klimagasser.

Ifølge Dagsavisen har 23 prosent av svenskene valgt bort flyreiser av hensyn til klimaet. I Sverige har flyskam-debatten pågått en stund. Blant annet er det opprettet en egen Instagram-konto hvor såkalte «influencere» henges ut for sine lukrative ferieturer.

Hensikten med den anonyme Instagram-kontoen «aningslösa influencers» (intetanende influencere) er å få bolggerne selv til å reflektere over hvor mye CO2-utslipp deres ferieturer faktisk utgjør.

Instagram-kontoen har i skrivende stund 68.000 følgere.

- Usmakelig

Nettavisen har intervjuet en samfunnsøkonom og spurt om hva han mener om flyskam – sett utfra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

- Det er på sett og vis riktig at fly er noe av det vi som forbrukere gjør som har størst innvirkning på klima. Hvis man mener at det er den enkelte som på egenhånd skal fikse klimaproblemet, er det mer naturlig å se på fly enn på resirkulering og andre symbolske tiltak, sier samfunnsøkonom i den liberale tankesmien Civita, Haakon Riekels, til Nettavisen.

Riekels sier at en flyreise tur-retur til Thailand tilsvarer minst like mye klimautslipp som om du skulle ha spist 110 kilo med kjøtt.

- Hvis man ser på sine personutslipp, og man har én lang feriereise i året, så kan man ha så mye kjøttfri kost og resirkulering man bare vil. Det vil fortsatt ikke monne. Flyreiser og personbilreiser er det som veier mest i norske forbrukeres klimaavtrykk, sier Riekels.

- Jeg mener likevel at løsningen må være ny teknologi og politiske tiltak som gjør at det lønner seg å kutte utslipp, mens det koster å slippe ut. Det er begrenset hvor mye man kan få til ved å be folk om å skamme seg. Jeg tror det kan føre til en motreaksjon hvor de blir mindre interessert i å engasjere seg i klima, sier han.

- Hva synes du om at influencere i Sverige, som ifølge enkelte flyr for mye, blir hengt ut på sosiale medier, Riekels?

- Jeg synes det er usmakelig, fordi det er forskjell på det å ta etiske valg selv basert å egen overbevisning og det å påtvinge det på andre. Klimaproblemet er for komplisert og for stort til å si at den ene flyreisen utgjør en stor forskjell. Hele samfunnet må endre seg. Det å henge ut enkeltpersoner og stille dem i en gapestokk, er usmakelig. Og jeg tror det vil føre til motreaksjoner.

- Ingen grunn til å føle skam

Meningene om flyskam er delte. Eivind Trædal i MDG skriver i en kronikk i VG at «hvis du er blant dem som blir provosert av ordet "flyskam", og får assosiasjoner til religiøse mørkemenn og pietister, så forsøk gjerne å bytte ut ordet "skam" med "ansvar "». Arne Strand i Dagsavisen skriver at «begrepet flyskam er også i ferd med å slå rot i Norge». Trygve Hegnar i Finansavisen skriver at «vi er faktisk litt imponert over svenskene, men de nordmenn som ikke er like flinke, har ingen grunn til å føle skam», og mener videre at det er få strekninger hvor tog er et reelt alternativ til fly.

Leder i Fremtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, mener flyskam kan ha noe for seg. «Ifølge FN kan hver og en av oss slippe ut et sted mellom 1 til 2 tonn CO2 per år hvis vi skal være innenfor målene i Parisavtalen. Men én flyreise fra Norge til Thailand slipper i seg selv ut rundt 3 tonn CO2,» skriver hun i et innlegg.

Marie Simonsen i Dagbladet skriver «det er vel heller bransjen enn passasjerene som burde påføres skam, men det går raskere når kundene sier stopp».

Haakon Riekeles arbeider som samfunnsøkonom i Civita. Foto: Civita

- Bransjen bør kanskje skamme seg

Samfunnsøkonom Riekels mener også at mye av ansvaret bør ligge hos bransjen selv.

- De som bør skamme seg, er kanskje flybransjen selv. Hvis man tror det er ny teknologi og politiske endringer som må til, så har flybransjen drevet internasjonal lobbyvirksomhet mot utslippsmål. De har fått på plass egne utslippsmål i Det internasjonale flyforbundet ICAO, men de målene er altfor svake, sier Riekels.

- Hva med dem som reiser veldig mye med fly bare for å kose seg? Bør de skamme seg?

- Jeg synes det er bra at folk koser seg. Det er en berikelse at folk reiser og besøker andre steder i verden. Den riktige løsningen må være at flybransjen og flyprodusentene skynder seg med å utvikle teknologi som gjør det mulig å fly på en klimaansvarlig måte. Hvis de ikke lykkes med det, må vi helt klart fly mindre, sier Riekels.

- En lang flyreise er en stor kilde til utslipp. Når det gjelder flyreiseutslipp, er det ganske skjevt fordelt i befolkningen, mens andre kilder til utslipp er ganske jevnt fordelt. De som har god råd og reiser mye, står for en større andel av utslippene, sier han.

- Tror du fenomenet «flyskam» vil få fotfeste her i Norge også, Riekels?

- Jeg tror det kan være noe som kan komme til Norge også. Flere vil stille spørsmål ved egen flyreise. Men jeg tror ikke det vil komme dit hen at vi får en offentlig gapestokk, men at man holder flyskammen til seg selv, og at vi ikke er like ekstreme som svenskene. Sverige går litt lengre i sånne ting enn det vi gjør.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.