Henrettet for å ha ført «krig mot Gud»

Foto: Iran Human Rights

Fem politiske fanger henrettet. UD er dypt bekymret.

09.05.10 22:28

Søndag morgen ble fem politiske fanger henrettet i Teheran. Menneskerettighetsorganisasjoner frykter henrettelsene er et ledd i regimets plan om å forhindre opptøyer under ettårsmarkeringen av det omstridte presidentvalget.

- Disse fem er kjente politiske fanger. Fire av dem er kurdere som er dømt for å ha vært medlem av den kurdiske opprørsgruppen PJAK (iranske avdelingen av PKK). Den femte var tiltalt for å ha deltatt i et bombeattentat i byen Shiraz, sier talsmann for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

Henrettelsen fant sted i det fryktede Evin-fengselet i hovedstaden Teheran.

- Alle er dømt moharebeh (krig mot Gud red.anm.). Det vi vet er at alle sammen er utsatt for tortur i fengsel, og at de ikke har fått en rettferdig rettssak, ifølge de opplysningene vi har, sier Amiry-Moghaddam.

- Første gang de ble dømt til døden, så varte rettssaken i syv minutter, påpeker han.

Alle nekter for at de har deltatt i bombeangrep eller væpnede kamper, men har tilstått at de er politiske aktivister.

- Norge må reagere
Amiry-Moghaddam etterlyser sterke reaksjoner fra Norge.

- Jeg håper utenriksminister Jonas Gahr Støre fordømmer disse henrettelsene. Det iranske regimet sender et såpass alvorlig signal at det må møtes med minst like sterke reaksjoner fra verdenssamfunnet. Og da må Norge på veldig høyt nivå fordømme dette veldig tydelig, og kreve at dødsdommene til andre politiske fanger blir hevet, sier han.

Men norske myndigheter har så langt ikke fordømt søndagens henrettelser.

- Norge tar på prinsipielt grunnlag avstand fra alle dødsstraffer, og i mange tilfeller protesterer vi på enkeltsaker, enten alene eller med andre land. Når det gjelder disse henrettelsene, arbeider ambassaden med å verifisere omstendighetene, sier kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Kjetil Elsebutangen, til Nettavisen.

- Men generelt er norske myndigheter dypt bekymret over menneskerettighetssituasjonen i Iran, sier Elsebutangen.

Ikke informert
Amiry-Moghaddam sier at advokaten og familien til den ene dødsdømte ikke ble informert om henrettelsen før dødsdommen ble fullbyrdet. Ifølge loven skal både advokaten og familien bli informert 48 timer før henrettelsen.

- Dette er meget alvorlig. Det er flere politiske fanger med tilsvarende dommer og historier, og vi er redde for at også de skal bli henrettet. Dette er en terrorkampanje som regimet bruker for å hindre demonstrasjoner under markeringen av fjorårets presidentvalg, sier han.

Det iranske presteregimet frykter at markeringen av fjorårets presidentvalg 12. juni skal ende med nye demonstrasjoner og opptøyer, som kan svekke regimet. Det iranske folket tok ut i gatene i fjor sommer og viste sin misnøye over at sittende president Mahmoud Ahmadinejad ble gjenvalgt under det som helt tydelig bar preg av valgfusk.

Dette førte til massearrestasjoner og ikke minst en opptrapping av henrettelser.

- Før sommeren, kommer regimet til å iverksette flere tiltak for å forhindre nye demonstrasjoner, og ett av disse tiltakene er å trappe opp henrettelsene av politiske fanger, sier han.

Ubehagelig signal
De siste ukene har det ifølge Iran Human Rights vært et stort antall henrettelser.

- Flere av disse var kjente, og det har vært flere internasjonale kampanjer. Når regimet likevel henretter dem, så er dette et ubehagelig signal om at denne terrorkampanjen vil gå lengre. Og det internasjonale samfunnet må komme på banen med sterke reaksjoner, sier han.

Ifølge Amiry-Moghaddam blir mange politiske fanger utsatt for både fysisk og psykisk tortur. Noen av dem blir plassert på små celler som kun er to kvadratmeter store. I tillegg blir de slått og holdt våkne over lengre tid. Noen blir truet med voldtekt, mens andre faktisk blir utsatt for voldtekt av fengselsvaktene.

Står i fare for å bli henrettet
Amiry-Moghaddam frykter at flere titalls politiske fanger vil bli henrettet innen kort tid. Derfor mener han det er helt avgjørende å få sendt inn FN-observatører til landet for å undersøke omstendighetene rundt de politiske fangene.

Iran har gitt signal om at FN-observatører skal få lov til å reise inn i landet først i 2011.

- Men da er det allerede for sent. Til neste år er det kanskje ikke noen politiske fanger igjen, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.