RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Henriks norskstil sendte ham til USA

Foto: RUNE JOHANSEN (Bergensavisen AS)
Sist oppdatert:
Les stilen her!

Henrik er 16 år, går på Laksevåg videregående skole, og vant Odd Fellows stilkonkurranse.

Premien er en to ukers tur over dammen til en verdi av 30 000 kroner.

Les stilen nederst i saken!

– Jeg gleder meg veldig, jeg har alltid hatt lyst til å reise til New York, men har aldri helt klart å overtale familien, sier 16-åringen til BA.

Han var en av tre nominerte, alle fra samme klasse, som hadde skrevet en artikkel med temaet FN.

Kritisk vinkling
Norsklæreren til Knutsen gjorde stilkonkurransen om til en obligatorisk oppgave.

– Ettersom oppgaven ble obligatorisk, hadde vi egentlig ikke noe valg. Jeg valgte en kritisk vinkling, hvor jeg fremmet spørsmålet om FN er tro mot sine egne verdier, sier Knutsen.

Hans Henrik Tøsdal fra Odd Fellow forteller at det var vanskelig å skille de tre nominerte fra hverandre.

– De tre beste var så jevne at det var vinklingen hans som gjorde utslaget. Han satt det hele veldig på spissen, og var samtidig veldig reflektert i svarene sine, sier Tøsdal.

Vurderingsrunden
Odd Fellow arrangerer stilkonkurransen årlig, der de beste ungdommene fra tolv distrikter plukkes ut som vinnere av en tur til USA.

Læreren velger ut de beste stiloppgavene, og elevene må selv presentere arbeidet sitt for Odd Fellow.

– Det er fjerde gang en fra Laksevåg videregående skole vinner, og jeg er sikker på at vi har fått en veldig god vinner i år også, sier Tøsdal.

Programmet i USA går over to uker, en uke i FN og en uke på sightseeing rundt i USA.

– Først reiser Knutsen til Oslo, hvor han skal møte de elleve andre vinnerne, før de sammen reiser over til New York. Her skal de tilbringe en uke, med et tett program, hvor de får en internoppgave i form av en stil og en presentasjon, forteller Tøsdal fra Odd Fellow.

– Den siste, og kanskje mest populære, uken er en busstur rundt om til severdigheter som Niagara Falls og Frihetsgudinnen, avslutter han.

Les flere saker fra Bergensavisen.

Den Gylne Regel; Usikker, misbrukt og utdatert?

Den Gylne Regel er en global leveregel som finnes i majoriteten av verdens religioner. Den er formulert på utallige måter, men essensen i regelen er følgende: «Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.» Denne formuleringen er tatt fra Norges Human Etisk Forbund. Regelen er i prinsippet en hjørnestein i allmenn etikk og er derfor svært viktig for drøfting av moralske handlinger. I denne artikkelen vil Den Gylne Regel bli reflektert over med spesiell kobling til den verdens kjente organisasjonen Forente Nasjoner (Ofte kalt forkortet til FN). Artikkelen vil svare på noen spørsmål; Er DGR ufeilbar, r den virkelig et grunnsyn i FN, og er den, med spesiell vekt på verdenssamfunnet, en aktuell regel i dag?

Først og fremst må Den Gylne Regel gjøre redes for. DGR er omformulert på mange forskjellige måter, men essensen av regelen er: å ikke gjøre handlinger mot andre, som du selv ville føle misnøye med. Regelen er et grunnsyn i majoriteten av verdens nåværende religioner. Både i Kristendommen og Islam med utspring i Midtøsten, i Buddhismen og Hinduismen med fødested i Sør-Asia, og som ordtak med avstamning i gammel Afrikansk og Amerikansk kultur, finner man denne regelen innprentet i menneskers sinn.

Et annet element som må rede gjøres for er organisasjonen Forente Nasjoner. Organisasjonen ble dannet 24. Oktober 1945 av en rekke av verdens mest innflytelsesrike land, blant annet Sovjetunionen, Storbritannia, Kina og USA. Forente Nasjoner ble dannet kun få måneder etter at Andre Verdens Krig endte. Hovedmålet for organisasjonen da var å forhindre ødeleggelsene en ny verdenskrig ville medføre. I dag jobber FN for Internasjonal fred og sikkerhet samt vennskapelige relasjoner mellom land over hele verden. Menneskerettigheter, internasjonal rett og global økonomisk utvikling er også noen av FNs hjertesaker. Organisasjonen har flere del organisasjoner tilknyttet seg, som da arbeider med spesifikke mål.196 land er medlemmer i FN, noe som gjør den til kanskje mest innflytelsesrike organisasjonen i verden.

I hvilke tilfeller utgår regelen?

Til tider blir mennesker stilt i svært vanskelige situasjoner, hvor av etiske holdninger blir satt på prøve. Hvis det står om livet, gjelder de samme reglene som gjorde før? Er det fritt spill og helt opp til hvert individ hvordan de vil handle eller gjelder menneskehetens grunnverdier fortsatt?

For å ta et eksempel: Et passasjerfly styrter oppe i en fjellkjede, helt øde for sivilisasjon. Noen fåtalls personer overlever ulykken, men de må selv komme seg i sikkerhet, da det er umulig for redningsmannskap og navigere i området, på grunn av høyden. Det er ikke nok proviant til at de overlevende når sivilisasjon i utgangspunktet. De står ovenfor et valg: Gjøre et forsøk på reisen med for lite proviant, med høy sjanse for utmattelse og sult, eller ty til kannibalisme? Ved å spise lik av medpassasjerene så vil overlevelses sjansen øke betraktelig.

Det er her ens etiske holdninger og verdier kommer fram. Kannibalisme er bannlyst verden over og er strengt straffet. Her kan man igjen koble inn Den Gylne Regel. Ville du ønsket at noen skulle spist kadaveret ditt, i en slik ekstrem situasjon? Det er i slike settinger denne regelen blir noe interessant og ikke helt skråsikker. Mange mennesker ville ikke ha ønsket noe slikt, tross det faktum at det er nødvendig for de gjenlevende passasjerene hvis de skal overleve. Et annet dilemma er at selv om du eventuelt ville ønsket dette, hadde situasjonen vært snudd om, så betyr ikke det nødvendigvis at personen på den andre siden av handlingen ønsker det.

Dette er en stor blindsone i regelen, da man i verste tilfelle kan ende opp med å gjøre det motsatte av det den motsatte parten ønsker, noe som strider med det etiske grunnlaget i regelen. Man kan derfor ikke følge denne regelen blindt, man må ta den motsatte parts holdninger og oppfatning i betraktning, for å nå det optimale og etiske riktige resultatet.

( I 1972 fant en lignende ulykke sted i fjellkjeden Andesfjellene, da et passasjerfly lastet med rugby spillere styrtet ned i en av de mange isbreene, som finnes i den utrolige høyden i Sør-Amerika. 16 av 45 passasjerer overlevde og de overlevende måtte kom seg i sikkerhet uten bistand fra sivilisasjonen, da krasjområde var ukjent for dem. De overlevende fetet opp 2 av personer med kjøtt fra de avdøde passasjerene, som da var nære venner av de overlevende, slik at de overlevde reisen inn til sivilisasjonen. De 2 hjemreisende skaffet deretter hjelp og de 14 gjenværende ble også reddet senere med et helikopter. Rugbyspillerne som måtte hente hjelpen måtte ferde en strekning på omtrent 70 km, 4000m over havet, uten ordentlig utstyr, mat eller ekspertise. Det ble senere snakk om individene skulle dømmes for kannibalisme, da det var akkurat det de hadde tydd til i desperasjonen, men dette ble aldri presset noen sak mot det.)

Blir grunnsynet utført i praksis?

Er Den Gylne Regel et grunnsyn i FN? Den allmenne oppfatning er at DGR er et av grunnsynene deres, med tanke på FNs mål og verdier. Et eksempel er ønsket deres om internasjonal fred. Hvis man skal oppnå et slikt mål må man jobbe utfra verdiene DGR representerer. FNs representanter har også uttalt ved flere anledninger at de støtter verdiene i denne regelen.

Det bør nevnes at Den Gylne Regel har en egen dag tilegnet seg, kalt «Den Gylne Regel»-dagen. Dagen finner sted 5. April og mye av engasjementet for å innføre dagen, sto nettopp FN for.

Utfra disse punktene så burde jo det være en selvfølge at FN følger Den Gylne Regel. Men gjør de egentlig det i praksis?

Realiteten kan nettopp være noe annerledes. En av FNs hjertesaker er Menneskerettighetene, en erklæring av rettigheter et hvert menneske på denne jorden skal inneha. Skillet mellom leveforholdene i medlemslandene i FN er derimot kolossale. Sammenligner man for eksempel Norge med Nepal, så er forskjellene ikke bare voldsom, men også skammelig. I følge Den Gylne Regel, burde ikke vi for lengst ha jevnet ut variasjonen i leveforholdene i verdenssamfunnet? Det er innlysende at vi bedre stilte ville hatt ønsket det for oss, hadde situasjonen vært snudd.

FN og mange andre humanitære organisasjoner gjør arbeid for å gi bistand til den Tredje Verden, noe som er fantastisk og helt klart et steg i riktig retning, men det er likevel åpenbart at dette arbeidet ikke er tilstrekkelig. FNs erklæring om menneskerettigheter inneholder punkter vi i Norge tar for gitt. I Nepal derimot er svært få eller ingen av disse punktene oppfylt for store deler av befolkningen, spesielt med tanke på de tidligere kasteløse familiene. Hvordan kan FN la et av medlemslandene deres bryte så mange av menneskerettigheter, som er grunnsynet for alt arbeidet deres? Dette er et spørsmål mange fortvilte mennesker stiller seg.

Et annet punkt man kan legge til her er maktfordelingen i FN. Ved resolusjoner som vedtas av organisasjonens sikkerhetsråd så foregår det en demokratisk avstemning over saken, hvor av alternativet med majoriteten av stemmene vinner fram. Stemmene blir avgitt av valgte representanter fra ulike land og hvorav hvert land kun kan ha en representant. Dette følger grunnmalen som FN er bygd på.

Det som derimot igjen strider med det etiske grunnsynet deres, er Vetoretten et fåtall av landene i FN har. Dette er stormaktene USA, Frankrike, Storbritannia, Russland og Kina. Disse landene er i tillegg faste medlemmer i FNs sikkerhetsråd, i motsetning til de andre medlemslandene som blir valgt inn i spesifikke perioder. Veto er latinsk og betyr oversatt «Jeg forbyr». For at en avstemning skal komme gjennom, med andre ord, så må alle de faste medlemmene stemme for forslaget, hvis ikke trumfer vetoretten avstemningen og det ender i et avslag. Grunnen til at de øvrige landene har særretter, er det faktum at de er de største bidragsyterne og grunnleggere av organisasjonen. Er det riktig, utfra Den Gylne Regel, å gi de bedre stilte medlemmene særretter som de verre stilte medlemmene ikke innehar, på det grunnlaget at de har mer ressurser og makt? Hvor ble likeverdet som FN er så kjent for å proklamere? Ville vi ønsket å bli behandlet slikt?

Holder vi fortsatt fast de samme verdiene de gjorde i oldtiden?

Er den Gylne regel utdatert? Den har funnet sted i våre menneskers sinn i flere årtusener. Har vi de samme verdiene som vi hadde i Oldtiden eller må denne regelen forkastes? Dette er et noe omstridt spørsmål. Den finnes fortsatt i alle verdensreligionene våre og er en del av den allmenne kulturen vår. Men blir den utført i praksis, i verdenssamfunnet, med tanke på U-landenes situasjon?

Det virker som I-landene har problemer å utføre denne læresetningen i praksis. Vi er for trangsynte til å se urettferden våre forfedre har forårsaket og ikke bare unngår vi å jevne ut variasjonen i leveforholdene i verden, vi øker den stadig. Skillet mellom rik/fattig har aldri vært så stor som den er nå. Likevel, blir en nordmann spurt om det er rettferdig slik verden er nå, så vil majoriteten stille seg negativ til dagens verdenbildet. Tross dette, så vil ikke enkelt individet gjøre noe med saken. Dette kan tolkes som, og er vel i realiteten, hykleri.

Da individet ikke klarer å gjøre tiltak, så faller det på de massive organisasjonene å utføre de. Men da selv FN, trolig den mest innflytelsesrike organisasjonen i verden, ikke klarer å utføre effektive tiltak som forbedrer situasjonen, selv nesten 70 år etter stiftelsen, hva er planen framover da?

Det er selvfølgelig gjort mange tiltak rundt om i verden, blant annet startet av FN, som har ført til forbedringer, noe som er fortreffelig, men det er ikke gjort drastiske nok tiltak. Hvis Den Gylne Regel skal forbli et grunnsyn i FN, så må tiltakene effektiviseres. At effektiviteten øker, er den eneste måten FN vil komme fram med sine mål.

Utfra dette kan det virke som Den Gylne Regel har blitt utdatert. Vi ettertrakter fortsatt verdiene, men verden er for egoistisk og passiv til urettferden i verden, til at vi fullt ut klarer å følge den. Det er også store blindsoner i regelen, som vist i eksempelet tidligere i artikkelen. Derfor kan man i realiteten ikke følge regelen slavisk, uten folkevett og ettertanke.

For å konkludere; regelen er en god allmenn regel for daglig bruk, men i sammenheng med verdenssamfunnet, så kan den foreløpig ikke bli brukt i praksis, bare teoretisk. For at moralen i regelen skal bli realitet så må stormaktene kutte ned på nasjonalismen og hjelpe mer til i det globale samfunnet. Med arbeid fra verdens supermakter og litt vettug allmenn kunnskap, så kan denne regelen fortsatt brukes. Det er tross alt svært god lærdom fra denne eldgamle læresetningen. Det hadde vært trist om vi skulle forkaste slike verdier, på grunnlag av hykleri og likegyldighet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere