*Nettavisen* Nyheter.

Henter opp sølvskatt verdt 1,3 milliarder

Foto: Odyssey Marine Exploration

Korgværingen Hans Jørgen Brygfjeld jobber med å hente opp rekordstore mengder sølv fra et skipsvrak på nesten 5000 meters dyp utenfor Irland.

14.08.12 22:24

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Privat (Facebook)

Den rekordstore sølvskatten som Brygfjeld og selskapet Seabed henter opp, befinner seg på et skipsvrak vest for Irland på 4700 meters dyp.

Skatten de har hentet opp er på 48 tonn og stammer fra andre verdenskrig, skriver Rana Blad.

Tusenvis av sølvbarrer sank sammen med skipet SS Gairsoppa da det ble torpedert av tyskerne for 71 år siden. Under et seilas fra India til Storbritannia var skipet i ferd med å gå tom for kull og måtte bryte ut fra konvoien for å bunkre opp i byen Galway i Irland.

Skipet ble oppdager av orlogskaptein Ernst Mengersen i den tyske marinen som sank skipet med den verdifulle lasten.

- Dette er den største og dypeste lasten av verdifulle metaller som er hentet opp fra et skipsvrak. Dette er også bare rundt 20 prosent av det vi tror befinner seg i båten. Gairsoppa bar kanskje så mye som 240 tonn sølv da den ble torpedert og har en anslått verdi på 1,3 milliarder kroner forteller Brygfjeld.

[ FAKTA ] SS Gairsoppa

Et britisk handelsskip bygd i 1919.

I 1941 på vei fra India til Storbritannia ble skipet senket av en tysk ubåt.

Om bord på skipet var sølvbarrer med en anslått verdi på 1,3 milliarder.

I 2010 ble det amerikanske selskapet Odyssey Marine Exploration leid inn av den britiske stat for å finne skipet og lasten. Staten beholder 20 prosent av verdien av sølvbarrene mens Odyssey får resten.

26 September 2011 fant Odyssey Marine Exploration skipsvraket på 4700 meters dyp vest for Irland. De leide da inn det norske selskapet Swire Seabed for å hente opp lasten.

18. juli i år hentet Swire Seabed opp 1203 sølvbarrer fra vraket. Sølvbarene veier til sammen rundt 48 tonn og er verdt over 230 millioner kroner.

Det er til nå bare hentet opp 20 prosent av sølvbarrene, fortsatt kan det befinne seg rundt 200 tonn igjen.

Kilde: Rana Blad

Vanskelig å finne

Selskapet Odyssey Marine Explorer fant i fjor høst skipsvraket og hyret inn Brygfjeld og det norske selskapet Swire Seabed for å hente opp lasten. Men det var ikke lett.

Før vi i det hele tatt kan begynne å tenke på å ta opp lasten må vi finne den. Sølv er et metall som har høy tetthet så en stor mengde sølv tar ikke stor plass. Da er det vanskelig å finne, sier Brygfjeld.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Odyssey Marine Exploration

For å finne ut hvor sølvet befant seg måtte de rett og slett fram med historiebøkene.

- Når det er snakk om skipsvrak er historikken veldig viktig. Man må se på hvordan man lastet båtene for 100 år siden, om det ble gjort annerledes under krigstid. Og om nødvendig snakke med folk som var om bord på båten eller lignende båter på den tiden, forteller Brygfjeld.

Det viste seg vanskelig å få snakket med noen som var om bord på SS Gairsoppa da bare én av 88 personer om bord overlevde det tyske torpedoangrepet.

Navigatøren R.H. Ayres kom seg i en livbåt og etter å ha overlevd 30 dager på sjøen kom han til Irskekysten, men han døde for over 20 år siden.

På tross av dette fant Brygfjeld og kollegaene lasten til slutt, og han forteller at det var en fantastisk følelse.

- Det er en ubeskrivelig når man finner en 70 år gammel sølvskatt verdt flere hundre millioner, forteller han.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (Odyssey Marine Exploration)

På dypt vann

Skipsvraket ligger på 4700 meter, 1000 meter dypere en vraket av Titanic, noe som byr på flere problemer.

- Når man skal ned nesten fem kilometer er det enormt mye som skal beregnes, blant annet må man ta hensyn til alle de forskjellige havstrømmene i området. Og ikke minst tar det lang tid å komme ned til dypet, det betyr at hvis det skjer noe med utstyret på bunnen tar det mange timer bare for å få det opp til overflaten for sjekke det, sier Brygfjeld.

Når man først er kommet ned på bunnen er det også en utfordring å komme seg inn i båten.

- Problemet med slike ekstreme dyp er at det er vanskelig å få nok muskler på havbunnen. Det skal en del til for å skjære igjennom skroget på en båt. Hadde vraket ligget på grunnere vann kunne vi brukt undervanns gravemaskiner, men det har vi ikke muligheten til her. Derfor bruker vi fjernstyrte undervannsfarkoster, vanligvis kalt ROV’er. Dette er små roboter som vi styrer fra hovedskipet. Disse er ikke kraftige nok til å skjære seg inn i båten, så vi må også heise ned annet verktøy ved hjelp av en enorm kran vi har på båten, forteller Brygfjeld.

Klikk på bildet for å forstørre.

Etter å ha kuttet seg inn i båten og funnet sølvet, bruker de ROV’er til å laste opp en spesiell korg som er senket ned med kranen. Men Brygfjeld forteller at første gang de heiste opp korgen var en skuffelse.

- Vi var alle spente første gangen korgen kom opp fylt til randen med det vi trodde var sølvbarrer. Det viste seg derimot bare å være gammelt støpegods verdt ingenting og det var en liten nedtur.

Men det gjorde oss bare enda mer ekstatiske da korgen neste gang kom opp med rett metall, ler Brygfjeld.

Ikke planlagt

Brygfjeld forteller at han i sine yngre dager aldri kunne drømt om denne jobben.

- Jeg gikk maskin og teknikk på Hemnes og så begynte jeg som mekaniker og lastebilsjåfør. En vinterdag for en del år siden ble jeg permittert og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, men jeg hadde en kompis som gikk brønnteknikk nede på Vestlandet. Jeg fant ut at jeg ikke hadde noe annet å gjøre, så jeg dro nedover.

Etter å ha gått brønnteknikk begynte Brygfjeld å jobbe på plattform, men fant ut at det ikke var noe for han.

- Jeg likte egentlig aldri å jobbe på plattform, det ble litt for mye av det samme for meg. Jeg fikk innsmett i et selskap som drev med undervannsgravemaskiner. Så i 2009 ble jeg involvert i å lage en undervannsgravemaskin for Seabed, og de var såpass fornøyd med meg at jeg fikk full jobb. Og nå drar jeg rundt i hele verden med dem forteller Brygfjeld.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (Odyssey Marine Exploration)

Drømmejobben

Brygfjeld er ikke tvil om at dette er den perfekte jobben for han.

- Jeg kunne ikke ønsket meg en bedre jobb. Dette er virkelig noe jeg aldri kunne ha drømt om. Jeg elsker å kunne takle nye utfordringer hver dag, sier han.

Og utfordringer er det nok av rundt om på de syv hav.

- Vi reiser rundt i hele verden på oppdrag, det kan være alt fra å finne skipsvrak til å hjelpe folk i Oljenæringen. For eksempel så var Seabed å lette etter Air France-flyet som styrtet i 2009. Alle jobbene er så forskjellige at båten vår Seabed Worker knapt kan kjennes igjen fra jobb til jobb. Og det er ikke bestandig vi har med det utstyret som trengs når vi drar, derfor har vi store verksted om bord i båten hvor vi kan modifisere eller komme opp med nytt utstyr, forteller Brygfjeld.

Det er ikke noe problem å være der fire uker om gangen, tiden går såpass fort uansett. Skulle vi vært der kortere vil det jo medført mye mer reising fram og tilbake. Jeg syntes det er helt kurant å være på Korgen i en måned for så og dra ut til sjøs igjen, sier Brygfjeld som snart er på tur tilbake til Irland for å hente opp resten av sølvet.

Denne artikkelen er først publisert i Rana Blad. Les flere artikler her.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.