Gå til sidens hovedinnhold

Her bor det flest fattige barn

Hvert tredje barn i Oslo-bydel lever i fattigdom. - Vi har ikke gjort nok, innrømmer barneministeren.

Onsdag la forskningsstiftelsen Fafo fram en ny rapport som viser at det fra 2000 til 2006 er blitt 27.000 flere fattige barn i Norge. Hele 85.000 barn lever nå under EUs fattigdomsgrense.

Og absolutt flest fattige barn, bor i hovedstaden. I enkelte bydeler er det så mye som over tretti prosent av barna som er fattige.

- Dette er et storbyfenomen, sier Oslos byrådsleder Erling Lae (H) om det høye antallet.

Rapporten viser at andelen fattige barn i Oslo er nesten dobbelt så høy som i resten av landet.

Les egen sak: 27.000 flere fattige barn i Norge

To av ti fattige barn bor i Oslo
Mens Fafo i sin ferske rapport har beregnet at 7,9 prosent av Norges barn i 2006 levde i relativ fattigdom basert på EUs definisjon av fattigdom, er andelen i Oslo totalt 14,7 prosent. Nesten to av ti fattige barn i Norge bor i Oslo. Rapporten påviser også de store forskjellene fra bydel til bydel i hovedstaden.

- Dette er kommunens ansvar, og vi er bevisst på det, sier Lae til Nettavisen.

Verst er situasjonen i bydel Gamle Oslo. Med en andel av fattige barn på hele 32,5 prosent, har bydelen en høyere andel fattige barn enn vi finner i noen av kommunene ellers i Norge.

I den motsatte enden av tabellen finner vi Bydel Ullern, som kommer best ut i Oslo med en andel på 4,5 prosent. Det er likevel en høyere andel enn de 50 beste kommunene i landet.

Se fattigdomstallene for Oslo-bydelene til venstre i saken.

- Forklaringen på at Oslo kommer så dårlig ut er sammensatt, men dette er et storbyfenomen, mener Lae. Han peker på Oslos høye andel av husholdninger som mottar sosialhjelp og høye andel av innvandrere.

- Dette er overhodet ikke noe vi tar lett på, men løsningen på utfordringen er sammensatt, og vi må jobbe på flere plan samtidig, sier Lae og peker på at barnefattigdommen både er et statlig og kommunalt ansvar.

Tiltak for å få foreldre inn i arbeidslivet og sikre at innvandrerfamilier får den nødvendige språklige kompetansen er blant oppgavene han peker på.

På kommunalt nivå vil Lae blant annet ha tiltak for å hindre at barn faller utenfor fellesskapet selv om foreldrene har dårlig råd, slik som gratis utlån av idrettsutstyr.

Huitfeldt: - Vi har ikke gjort nok
Barneminister Anniken Huitfeldt sier til Nettavisen at hun er bekymret for de fattige barna.

- Men føler du at du som barneminister har gjort nok for de fattige barna? Har dere sviktet barna?

- Så lenge det finnes barn som er rammet av fattigdom kan ingen politikere si at vi har gjort nok, sier Huitfeldt.

Les egen sak: - Barnefattigdom er en skam

- Får ikke delta
Huitfeldt er bekymret for at barna som lever i fattige familier, ofte ikke får delta på fritidsaktiviteter sammen med andre barn.

- Jeg er bekymret for at disse barna i tillegg til å vokse opp med lite penger hjemme, ofte ikke får delta på sosiale arenaer med andre barn fordi fritidstilbud koster penger. Det kan føre til at noen barn ikke får oppleve fellesskap på linje med andre barn, sier Huitfeldt til Nettavisen.

Hun påpeker at regjeringen har gjort mye for å bekjempe fattigdom de siste tre årene.

- Nå bygger rapporten på data fra 2000 til 2006, og siden den gang har vi økt innsatsen mot fattigdom. De samla tiltakene har økt med 2,9 milliarder kroner. Vi gjør mye, men vi vil også gjøre mer og videreføre satsingen for å hjelpe barn ut av fattigdom, sier Huitfelt.

- 30 millioner til ferie
- Vil statsråden gjøre noe umiddelbart for å løse dette problemet?

- Siden vi tok over har vi iverksatt en rekke tiltak, noen med sikte på å virke umiddelbart, andre som del av en langvarig strategi. I år har vi blant annet brukt over 30 millioner på ferie og fritidstiltak for barn og unge i storbykommuner, som gjør at barn som eller ikke ville hatt råd til det kan få mulighet til å dra på ferie eller drive med en meningsfylt fritidsaktivitet uten at det koster penger. Jeg er veldig opptatt av at vi i må hindre at disse barna opplever sosial ekskludering, så dette arbeidet skal vi følge nøye opp, sier Huitfeldt.

Hun har også flere ting som hun ønsker å gjennomføre.

- Vi er spesielt opptatt av barn som har foreldre utenfor arbeidslivet, og har derfor økt barnetillegget til barn av foreldre som lever av attføring og rehabiliteringspenger og det er nå flere barnefamilier enn tidligere som mottar bostøtte. Vi vil tilby gratis leksehjelp til de som trenger det og inntekstgradere prisen på barnehage og SFO, sier statsråden.

- Alle må ha like muligheter
Og den langsiktige resepten for å hjelpe barna ut av fattigdom, er satsingen på fellesløsninger, ifølge Huitfeldt.

- Jeg mener satsingen på en felles skole og gode barnehager, der alle skal har like muligheter uansett hvem som er foreldrene er det mest grunnleggende for å gi like muligheter til alle. Fritid, idrett og kultur skal tilby meningsfylte fritidsaktiviteter som ikke koster så mye penger, sier hun.

Låner bort dyrt utstyr
Byrådsleder Lae er også opptatt av at barnefattigdommen Fafo-rapporten dokumenterer først og fremst handler om at barn på grunn av foreldrenes lave inntekt faller utenfor det sosiale fellesskapet. Barnefattigdommen er fattigdom målt i forhold til en gjennomsnittlig inntekt. Når mange familier får mer å rutte med, er det også mange som sakker akterut.

- Et eksempel på hva vi kan gjøre er Frigo, en ordning vi er stolte av i Oslo. Frigo gjør det mulig for barn å låne for eksempel skøyter, ski og annet utstyr, slik at det ikke skal merkes at foreldrene har dårlig råd, sier Lae til Nettavisen.

Refser makspris-løfter
Han benytter også anledningen til å refse en av SVs hjertesaker i valgkampen, makspris på SFO.

- Makspris vil komme toinntektsfamiliene til gode og ikke de som har dårlig råd. Derimot vil inntektsgradert SFO-pris komme de med lav inntekt til gode, sier Lae.

Kommentarer til denne saken