77 mennesker, hvorav de fleste svært unge, mistet livet den skjebnesvangre dagen 22. juli i fjor.

12. august satte regjeringen ned en uavhengig kommisjon for å gjennomgå og trekke lærdom av terrorangrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya.

Forretningsadvokaten Alexandra Bech Gjørv har ledet kommisjonen, som påpeker mange store svakheter.

Les hele rapporten her. (PFD, 32 MB)

22. juli-kommisjonen konkluderer med at:

• Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak.
• Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.
• Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde vært iverksatt 22/7.
• Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.
• Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene.
• Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7. Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene.

«Holdninger, kultur og lederskap...»
Kommisjonen har avdekket svakheter i viktige samfunnssystemer.

- Kommisjonens oppfatning er dessuten at det som grunnleggende skiller det som gikk godt fra det som gikk dårlig 22/7, i hovedsak er knyttet til holdninger, kultur og lederskap – og hvordan mennesker og organisasjoner utøver den myndighet de har fått, sier Bech Gjørv i en kommentar.

Det er fem grunnleggende forutsetninger som 22. juli-kommisjonen mener er avgjørende for de ulike etatenes prestasjoner 22/7:

• Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten.
• Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak.
• Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull.
• Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet.
• Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå

Kommisjonen kommer med følgende forslag til endringer

22. juli-kommisjonen har gjennom et omfattende arbeid analysert dokumenter og rapporter, gjennomført befaringer, møter og mottatt forklaringer. Dette er blitt sammenstilt med tekniske data, GPS-data, foto, film og lydfiler.

- En samlet, helhetlig fremstilling av hva som skjedde 22/7 har etter vår oppfatning en stor verdi i seg selv. Det kan bidra til en felles forståelse av hvordan samfunnet håndterte situasjonen og legge grunnlaget for læring, sier Bech Gjørv.

Tiltak på nasjonalt nivå

1. Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbei-der med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til

• risikoerkjennelse,
• gjennomføringsevne,
• samhandling,
• IKT-utnyttelse, og
• resultatorientert lederskap.

For å støtte opp om disse holdningsendringene anbefaler vi i tillegg en rekke mer spesifikke til-tak. Disse må sees i sammenheng med de for-utgående kapitler, der de fleste er begrunnet og forklart i mer detalj:

2. Både Regjeringens sikkerhetsutvalg og Kriser å-det bør ha jevnlige møter for å orientere seg om utviklingen i det samlede trussel- og risikobildet og sikre god samhandling og respons i lys av utfordringene som avtegner seg. Lederne for PST, E-tjenesten, NSM og DSB, samt forsvarssjefen, politidirektøren og politimesteren i Oslo bør delta.

3. Et moderne planverk som identifiserer og knytter sammen samfunnets tiltak ved terrortrusler og eventuelle framtidige terrorhandlinger, må etableres. Dette kan gjøres ved å revidere Sivilt beredskapssystem eller ved å erstatte det.

4. Ved eventuelle framtidige angrep og alvorlige trusler må planverk benyttes på alle nivåer. Bruk av planverk må øves jevnlig, både nasjonalt og lokalt. Realistiske redningsaksjoner og håndtering av evakuerte og pårørende bør inngå i øvelsene.

5. Det må etableres gradert samband og rutiner for rask informasjonsflyt til, fra og mellom departementene og deres underliggende etater, også under kriser.

6. Sikkerhetslovens bestemmelser som pålegger til-tak for objektsikring, må gjennomføres på en offensiv måte. NSM må føre tilsyn med objektsikring. Det bør utarbeides en nasjonal objektsikringsplan der oppgavene dimensjoneres og for-deles mellom politi, Forsvaret og objekteier. Det må gis anledning til å gjennomføre realistiske øvelser på de utvalgte objektene.

7. Justis- og beredskapsdepartementet må sette resultatorientert arbeid med sikkerhet og bered-skap høyere på sin agenda, etablere en systema-tisk arbeidsform rundt sitt samordningsansvar og styrke den strategisk e styring og oppfølgning av politiet, PST, NSM og DSB.

Endringer i straffebestemmelser

8. Dagens straffelov § 161 bør videreføres i den nye straffeloven av 2005, som ennå ikke er trådt i kraft, slik at også oppbygging av kapasitet vil være ulovlig når det er gjort i hensikt å begå alvorlig kriminalitet.

9. Det bør gjøres straffbart å motta terrortrening.

10. Halvautomatiske våpen bør forbys. Kontrollen med våpen og kjemikalier må bli bedre

Tiltak i politiet

11. Politidirektoratet må etablere et tydelig målstyringssystem som dekker helheten i etatens oppga-ver, og sørge for sammenheng mellom mål, prioriteringer, ressurs- og bemanningsplanlegging, ressursbruk og rapportering. Den operative virksomheten må forsterkes. Tydelige krav responstid, responskvalitet og samsvar mellom oppgaver og bemanning må etableres.

12. Politidirektoratet må ta sterkere ansvar for samordning, effektivisering og mer enhetlige løsninger i Politi-Norge og for å påse at politiets organisering, på distriktsnivå, og lokalt nivå, er til-strekkelig robust, både med hensyn til responstid og operasjonsledelsens kapasitet, erfaring og utrustning.

13. Politidirektoratet må raskt utarbeide en klar, hel-hetlig IKT-strategi for politiet for å muliggjøre samhandling på operativt og taktisk nivå, og for å kunne analysere, styre, og utvikle etaten strategisk. Det må settes av midler til en rask og effektiv implementering.

14. Operasjonssentralene må være utrustet og bemannet til å fylle sin viktige rolle. Enhetlige løsninger for effektiv varsling mellom distrikter og rask varsling og mobilisering av egne mann-skaper må etableres.

15. Den enkelte patrulje må få tilgang til teknologi for skriftlig og visuell informasjonsdeling og opp-læring i systemer som gir dem større evne til å løse sine oppgaver, opptre koordinert og utveksle informasjon mellom alle nivåer i politiet.

16. Kompetansen til å løse skarpe oppdrag i politi-styrken må økes. Relevante deler av det som i dag er opplæringen for innsatspersonell i kategori tre, bør også gis innsatspersonell i kategori fire.

17. Det bør etableres en nasjonal politioperativ sen-tral som en skalerbar del av operasjonssentralen i Oslo, for å muliggjøre en koordinert samhandling av en hendelse som finner sted i flere distrikter eller overskrider kapasiteten til det enkelte distrikt.

18. Planene om et senter for politiets nasjonale beredskapsressurser bør gjennomføres.

19. Det må etableres en robust politihelikoptertjeneste i Oslo politidistrikt, og det må etableres samarbeidsordninger som sikrer politiet trans-portkapasitet i andre deler av landet. Politihelikopterets kapasitet og rolle i skarpe situasjoner må avklares.

Tiltak i Forsvaret

20. Rask og effektiv helikopterstøtte til politiet i forbindelse med terrorbekjempelse på norsk jord bør bli en dimensjonerende oppgave for Forsvaret. Det bør vurderes om Forsvaret skal ha ytterligere støtteoppgaver til poli tiet ved terrorangrep.

Tiltak i helsevesenet

21. Helsevesenet bør opprettholde kapasitet og fleksibilitet til krisehåndtering inkludert å sikre res-surser til øvelser.22. Taushetsbestemmelsene i helsepersonelloven bør gjennomgås for å sikre at politiet og pårørende kan få nødvendig informasjon i katastrofesituasjoner.

Tiltak knyttet til redningsetatene

23. Personell i alle nødetater må trenes for å kunne utnytte potensialet som ligger i Nødnett. Inntil systemet er ferdig etablert i hele landet, må det sikres midlertidige løsninger som ivaretar behov for tilfredsstillende samband.

24. Et oppdatert regel- og planverk for redningstjenesten som avklarer ansvar og roller, må på plass, herunder regler for arbeid i usikrede områ-der. Tiltak knyttet til sikkerhets- og etterretningstjenestene

25. PST må utvikle ledelse, organisasjonskultur, arbeidsprosesser og mål som er bedre tilpasset tjenestens oppgaver, samtidig som rammer satt av hensyn til demokrati og personvern fortsatt respekteres. Særlig viktig er det å utvise større pågåenhet, kreativitet og vilje til å identifisere nye trusler.

26. PST må raskt få på plass en IKT-strategi som kan sikre effektiv informasjonsbearbeidelse og informasjonsdeling internt i organisasjonen.

27. PST må ta mer initiativ og vise større vilje til samarbeid og informasjonsdeling med andre eta-ter, herunder det ordinære politi og Etterretningstjenesten. Taushetsbestemmelsene i lovgivningen bør harmoniseres med det etablerte regel-verket for PSTs arbeid, slik at PST kan få tilgang til relevant informasjon fr a andre etater i de til-feller da de selv har lov til å registrere opplysninger eller opprette sak. Videre bør ikke taushetsbestemmelser være til hinder for at andre offentlige etater kan tipse PST der etatene oppfatter at det er grunn til å undersøke om det foregår terror-planlegging.

28. I de tilfeller der PST selv har anledning til å bruke skjulte metoder i Norge, må det avklares at lovgivningen også gjør det mulig for PST å be Etterretningstjenesten om bistand til innhenting av informasjon om norske og utenlandske bor-gere i utlandet. Tilsvarende må Justis- og beredskapsdepartementet avklare at lovgivningen til-later PST å utlevere informasjon fra kommunikasjonskontroll og andre innhentingsmetoder til Etterretningstjenesten der dette er nødvendig for å støtte opp om de to tjenestenes lovlige arbeid.

29. Det eksisterende regelverket for når inngripende metoder som ransaking og avlytting er tillatt, bør få sin parallell i et regelverk for PSTs antiterror-arbeid i det digitale rom.

30. Ved terroranslag eller terrortrusler mot norske interesser må PST være seg bevisst sitt særlige ansvar for proaktivt å informere nasjonale myndigheter og relevante etat er om sin vurdering av trussebildet slik at tiltak kan treffes i tide. I tillegg må PST ta større selvstendig initiativ til å avdekke og avverge ytterligere anslag.

31. For å sikre god ressursutnyttelse og optimal bruk av kompetanse og kapasitet til å forebygge, avdekke og bekjempe terrorhandlinger, bør det foretas en gjennomgang av måten de nasjonale sikkerhets- og etterretni ngstjenestene koordineres og samhandler på i møte med et usikkert framtidig trusselbilde.

Les hele rapporten her. (PFD, 32 MB)