*Nettavisen* Nyheter.

Her er de hvite lutfattige

Foto: FINBARR O'REILLY (REUTERS)

Den gamle apartheidstaten Sør-Afrika, 2010:

27.03.10 09:51

En lang kø av hvite, fattige mennesker står og venter. Venter på at det skal bli deres tur til å få et grønt nett fra fattighjelpens pick up.

I nettet er det doruller, litt juice, mel, ris, smør og olje. Det du trenger for å overlevde i ca. en måned.

Han som deler ut nødrasjonene er svart.

Nekter å flytte
Scenen utspiller seg på en nedlagt campingplass i Krugersdorp i Sør-Afrika. Her skulle myndighetene etablere en gigantisk, utendørs storskjermarena - for å sende kamper under sommerens fotball-VM.

Men det kan de bare glemme. De fattige nekter å flytte på seg.

- Når du verken har penger eller jobb, hvor skal du gå da? Vi har ikke noe valg, sier Dennis Boshoff (38) til Reuters.

I likhet med om lag 400 andre har han tatt bolig i hullete telt, skur og ødelagte campingvogner på området. Ikke har de strøm. Ikke har de rent vann. Og alle er de hvite.

«Svarte oppfordres til å søke»
De fleste hvite sørafrikanere lever fortsatt et privilegert liv. Men antall fattige stiger. Raskt.

Minst 450.000 mennesker - tilsvarende ti prosent av den hvite befolkningen i landet - lever under fattigdomsgrensen. 100.000 av dem har problemer med å holde seg i live, ifølge fagforeningen Solidarity.

Antall arbeidsledige doblet seg ifølge myndighetene fra 1995 til 2005.

Noe av årsaken ligger naturligvis i historien: I et forsøk på å reversere flere tiår med forskjellsbehandling og apartheid, innførte ANC-regjeringen en ordning som belønner arbeidsgivere som ansetter svarte sørafrikanere.

Da finanskrisen slo inn på toppen av dette, var det mange hvite sørafrikanere som havnet i store økonomiske problemer. Og endte opp på nedlagte campingplasser - såkalte «squatter camps» - som den i Krugersdorp.

Bare rundt hovedstaden Pretoria er det rundt 80 slike bosettinger.

Mistet alt
Ann le Roux (60) sitter i en fluktstol på den nedlagte campingplassen og snakker med Reuters. I hånden har hun et gulnet bilde.

Bildet er fra datterens bryllupsdag, og det viser Ann, hennes mann og datteren utenfor hjemmet i Melville, et overklassestrøk i Johannesburg.

Det er tatt ikke så lenge etter at Nelson Mandela ble landets første svarte president i 1994.

16 år senere bor Ann i en campingvogn og et telt sammen med syv andre personer, inkludert datteren og fire barnebarn. Alle lever de under fattigdomsgrensen.

Da mannen døde, måtte Ann selge huset. Hun brukte lang tid på å komme seg til hektene. Da hun omsider kom tilbake til det offentlige kontoret hvor hun hadde arbeidet gjennom 26 år, var det ikke jobb til henne.

- På grunn av den politiske situasjonen ville de ikke ha meg tilbake, sier hun til Reuters og gjør det klart at hun bebreider regjeringen og dens ordning med å oppfordre til å ansette etter hudfarge.

- Hudfargen vår er ikke riktig i Sør-Afrika nå, sier hun.

Hun er ikke alene om det synet blant de fattige hvite i Sør-Afrika.

- Jeg er sjokkert
Sør-Afrikas president Jacob Zuma besøkte en av de hvite fattigbosettingene utenfor Pretoria i forbindelse med valget i fjor.

- Jeg er overrasket og sjokkert, sa han. Og fortsatte:

- Vi har et stort problem med fattige svarte. Men det betyr ikke at vi kan ignorere fattigdommen blant de hvite. Dette er pinlig å snakke om.

Såkalt «hvit fattigdom» er et sensitivt politisk tema som får lite oppmerksomhet i Sør-Afrika. Men fenomenet er ikke nytt lenger.

Alle fikk jobb
Under Apartheid-regimet som ble innført i 1948, ble de hvite skjermet. Selv de svakeste og dårligst skolerte fikk jobb, gjerne i statlige industriselskaper. Uansett hvor lite bemidlet en var; hus og inntekt var garantert.

Nå er dette sikkerhetsnettet borte. De svake hvite befinner seg på feil side av historien og får lite sympati for sine problemer.

Nå snakker de i stedet om «omvendt apartheid», og påstår at de har det enda verre enn de mange millionene fattige svarte.

- De får mer hjelp enn oss nå. Myndighetene sier at alle skal behandles likt. Men slik er det ikke, sier Dennis Boshoff til Reuters.

PS! Mens det blir stadig flere hvite fattigbosettinger, er det fortsatt langt flere svarte «squatter camps» i Sør-Afrika - over 2000 i antall, og de fleste mye større enn tilsvarende hvite områder.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.