Gå til sidens hovedinnhold

Her er det godt å jobbe

Da Elin Sandaker hadde lett etter jobb i ett år, kom hun i kontakt med Frivillighetssentralen på Holmlia. Nå kan hun feire at det er fem år siden hun begynte å jobbe der.

HOLMLIA: Jeg gleder meg til jobb hver dag, jeg, sier Elin Sandaker.

Men sånn har ikke Elin alltid hatt det. For seks år siden mistet hun det kjæreste hun hadde. Syv år gammel døde hennes sønn, som led av en alvorlig hjertesykdom.

Dagene ble fryktelig lange. Jeg ønsket meg en meningsfylt hverdag. Uten frivillighetssentralen hadde jeg flydd på veggen, sier Elin Sandaker.

På Frivillighetssentralen på Holmlia har hun fått et stort nettverk, og mange viktige oppgaver å løse i en både hektisk og hyggelig hverdag.

Flydd av sted

På bordet står hvite tallerkener og blå kopper, og i midten står en sitronfromasjkake dekket med gul gelé. For akkurat denne dagen er det fem år siden Elin begynte å jobbe på frivillighetssentralen. Det må selvsagt markeres.

Tida har flydd av sted som en virvelvind. Og denne jobben skal jeg holde på så lenge frivillighetssentralen har bein å stå på, sier Elin Sandaker.

Akkurat det er det jo ikke du som bestemmer, skjemter Øistein Flaten, som er daglig leder i Stiftelsen Holmlia Nærmiljø.

Det er stiftelsen som driver frivillighetssentralen, blant annet med støtte fra 27 borettslag og sameier på Holmlia. Ved bordet sitter også Laila Paulsen, som er leder frivllinghetssentralen. Det er latter i lufta og kaffe i koppene.

Det som gjør det så fint å jobbe her, er de utrolig greie folka her. Men jeg setter også pris på pensjonistene som er her om torsdagene og de flotte folka som jeg går natteravn med, smiler Elin.

Før natteravnene går ut, samles de på sentralen. Da trakterer Elin dem gjerne med varm kaffe.

Festbord

Hver torsdag klokken 12.00 er det pensjonistlunsj på frivillighetssentralen. Da dekker gjerne Elin bordet før gjestene kommer.

Det blir reine festbordet når Elin har gjort jobben, skyter Laila Paulsen inn.

Jeg vil jo gjerne at de skal føle seg velkomne og satt pris på, forklarer Elin Sandaker.

Etter pensjonistenes lunsj er det allsang.

Men det er leit at pensjonistene har mista trubaduren sin, kanskje det er noen der ute som kan tenke seg å hjelpe oss? spør Elin Sandaker. I så fall er det flott om vedkommende kan traktere et trekkspill eller en gitar.

Reklame

Enormt salg på alt du trenger til løping