RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her er Junckers tordentale til det europeiske folk

EU-kommisjonenes president Jean-Claude Juncker holdt en tordentale i EU-Parlamentet onsdag for å få europeerne til å åpne opp øynene sine til flyktningkrisen.
EU-kommisjonenes president Jean-Claude Juncker holdt en tordentale i EU-Parlamentet onsdag for å få europeerne til å åpne opp øynene sine til flyktningkrisen. Foto: Vincent Kessler (Reuters)
Sist oppdatert:
EU-sjefen ber europeeren om å skjerpe seg. Les hele talen her.

EU-kommisjonenes president, Jean-Claude Juncker, holdt en tordentale onsdag formiddag hvor ha ba samtlige EU-land om å delta i en omfattende flyktningdugnad.

Nedenfor følger dugnadstalen i sin helhet:

«Uansett hva som står i planen eller på agendaen i dag, så er første prioritet å adressere flyktningkrisen.

Siden starten av året har nesten 500.000 mennesker tatt seg inn i Europa. Majoriteten av dem flykter fra krig i Syria, terroren til Den islamske staten i Libya eller diktaturet i Eritrea. De mest rammede medlemslandene er Hellas med over 213.000 flyktninger, Ungarn med over 145.000 og Italia med 115.000.

Antallet er imponerende. For noen er det opprørende. Men nå er ikke tiden for å la seg skremme. Det er tiden for modig, bestemt og fokusert handling av EU, av dets institusjon og alle dets medlemsland.

Dette omhandler først og fremst menneskelig verdiget. Og for Europa handler det også om historisk rettferdighet.

Vi europeere må huske at Europa er et kontinent hvor nesten alle har på et tidspunkt vært flyktninger. Vår felles historie er preget av at millioner av europeere har flyktet fra religiøs eller politisk forfølgelse, fra krig, diktatur eller undertrykkelse.

Hugenotter som flyktet fra Frankrike på 1600-tallet. Jøder, sintier, romfolk og mange andre som flyktet fra Tyskland under Nazi-terroren på 1930-tallet og 1940-tallet.

Spanske republikanere som flyktet til flyktningeleirer i sørlige Frankrike på slutten av 1930-tallet, etter at de ble beseiret i borgerkrigen. Revolusjonere i Ungarn som flyktet til Østerrike etter et opprør mot kommunistisk styre som ble stanset med sovjetiske stridsvogner i 1956.

Tsjekkiske og slovakiske borgere som søkte eksil i andre europeiske land etter Praha-våren i 1968.

Hundre tusener ble tvunget til å flykte fra hjemmene sine etter Jugoslavia-krigene. Har vi glemt at det er en grunn til at det er flere McDonald-er i USA enn i Scotland? At det er en grunn til at det er langt flere O’Neill-er og Murphy-er som bor i USA enn i Irland?

Har vi glemt at 20 millioner mennesker med polsk opprinnelse bor utenfor Polen, som følge av politisk og økonomisk utvandring etter de mange grenseforskyvningene, tvungen utdrivelse og omplassering i løpet av Polens ofte smertefulle historie?

Har vi glemt at etter ødeleggelsene under andre verdenskrig, var det 60 millioner mennesker som var flyktninger i Europa? Og som et resultat av denne forferdelige europeiske erfaringen, et global beskyttelsesregime - 1951 Genèvekonvensjonenes flyktningstatus – ble etablert for å innvilge tilflukt for dem som tok seg over murene i Europa for å unnslippe krig og totalitær undertrykkelse?

Vi europeere må vite og aldri glemme hvorfor det å gi tilflukt, og gi etter for grunnleggende rettigheter til asyl, er så viktig.

Jeg har sagt tidligere at vi altfor sjelden er stolte av vår europeiske arv og vårt europeiske prosjekt.

Likevel, til tross for vår sårbarhet, vår selvoppfattede svakheter, i dag er det Europa som er pekt ut som et sted for tilflukt og eksil.

Det er Europa i dag som representerer et snev av håp, en havn med stabilitet i øynene til kvinner og menn i Midtøsten og Afrika.

Det er noe å være stolt av, og ikke noe å frykte.

Europa i dag, til tross for mange uenigheter mellom medlemsstatene, er desidert det rikeste og mest stabile kontinentet i verden.

Vi har midlene til å hjelpe dem som flykter fra krig, terror og undertrykkelse.

Jeg vet at mange vil nå si at dette er vel og bra, men at Europa ikke kan ta imot alle.

Det er sant at Europa ikke kan huse all elendigheten i verden. Men la oss være ærlige og sette ting i perspektiv.

Det er helt klart et viktig og makeløst antall med flyktninger som kommer til Europa i dette øyeblikk. Likevel representerer de bare 0.11 prosent av den totale befolkningen i EU. I Libanon representerer flyktninger 25 prosent av befolkningen. Og dette er et land som bare har en femtedel av rikdommen som vi nyter i EU.

La oss også være tydelig og ærlige overfor våre borgere som er bekymret. Så lenge det er krig i Syria og terror i Libya, så vil ikke flyktningkrisen forsvinne.

Vi kan bygge murer, og vi kan bygge gjerder. Men forestill deg bare et sekund at det var deg, ditt barn i dine armer, og at verden rundt deg var revet i filler. Det finnes ingen pris du ikke ville betale, ingen mur du ikke ville klatre, ingen sjøer du ikke ville seile, ingen grenser du ikke ville krysse om det var krig eller barbariet til den såkalte Islamske stat som du flyktet fra.

Så det er på høy tid å handle for å håndtere flyktningkrisen. Det finnes ingen alternativer.

Det har vært mye fingerpeking i løpet av de siste ukene. Medlemsland har beskyldt hverandre for ikke å gjøre nok eller å gjøre de gale tingene. Og flere ganger har de fingrene vært pekt mot Brussel.

Vi kan alle være sinte over denne klandreleken. Men jeg lurer på hvem er det som tjener på det. Det å være sint hjelper ingen. Og forsøket på å legge skylden på andre, er ofte bare et tegn på at politikerne er overveldet av uventede hendelser.

Istedenfor bør vi heller gå tilbake på det vi har vært enige om som kan hjelpe den nåværende situasjonen. Det er tid for å se hva som ligger på bordet, og bevege oss raskt framover.

Vi starter ikke forfra. Siden tidlig 2000-tallet, har EU-kommisjonen gjentatte ganger fremmet lovforslag etter lovforslag til å bygge et felles europeisk asylsystem. Og EU-parlamentet og Det europeiske råd har vedtatt dette lovforslaget, bit for bit. Den siste biten med lovgivning trådde i kraft i juli 2015.

Over hele Europa har vi nå felles standarder for måten vi skal ta imot asylsøkere på, med respekt og verdighet, for måten vi behandler asylsøknadene, og vi har felles kriterier som vårt uavhengige rettssystem anvender for å bestemme hvorvidt noen har rett til internasjonal beskyttelse.

Men disse standardene må implementeres og praktiseres. Og dette er helt tydelig ikke tilfelle, noe vi kan se på TV hver dag.

Før sommeren måtte Kommisjonen igangsette en serie med 32 krenkende prosedyrer for å påminne medlemsstater om hva de tidligere har sagt seg villig til. Og en ny serie vil følge i dagene som kommer.

Europeisk lov må følges av alle medlemsstater – dette må være selvinnlysende i en union som er basert på rettssikkerhet.

Felles asylstandarder er viktig, men ikke nok til å håndtere den pågående flyktningkrisen. Kommisjonen, Parlamentet og Rådet sa dette i våres. Kommisjonen fremmet en omfattende europeisk agenda om migrasjon i mai måned. Og det ville vært uærlig å si at ingenting har skjedd siden.

Vi har tredoblet tilstedeværelsen vår ute til havs. Over 122.000 liv har blitt reddet siden da. Hvert liv mistet er ett for mye, men langt flere har blitt reddet enn dem som ikke hadde blitt reddet ved at vi ikke gjorde noe som helst – en økning på 250 prosent.

29 medlemsland og Schengen-tilknyttede land deltar i en felles operasjon som er koordinert av Frontex i Italia, Hellas og Ungarn. 102 gjesteoffiserer fra 20 land, 31 skip, tre helikoptre, fire fly, åtte patruljebiler, seks kjøretøy med infrarødt utstyr og fire transportkjøretøy -det er første målbare handling av europeisk solidaritet, selv om langt mer gjenstår.

Vi har doblet innsatsen vår for å ta smuglere og grupper med menneskesmuglere. Det er vanskeligere å få tak i billige skip, noe som fører til at færre folk setter sine liv i fare i vaklevorne båter som ikke er sjødyktige. Som et resultat har Middelhavsruten blitt stabilisert med rundt 115.000 som har ankommet i august, samme som i fjor.

Vi må nå finne en lignende stabilisering av Balkan-ruten, som helt tydelig har blitt forsømt av alle beslutningstagere.

EU er også den største giveren i den globale innsatsen med å lindre den syriske flyktningkrisen.

Om lag fire milliarder euro har blitt mobilisert av EU-kommisjonen og medlemsstatene til humanitær hjelp, økonomisk hjelp og utviklings- og stabiliseringstiltak til syrere som er i landet sitt, flyktninger samt nabolandene Libanon, Jordan, Tyrkia og Egypt.

I dag lanserer vi to nye prosjekter for å tilby skoletilbud og mat til 240.000 syriske flyktninger i Tyrkia.

Vi har kollektivt forpliktet oss til å omplassere over 22.000 mennesker som kommer utenfra Europa i løpet av de neste årene, for å vise solidaritet med våre naboer. Dette er selvfølgelig veldig beskjedne tall sammenlignet med den heroiske innsatsen til Tyrkia, Jordan og Libanon, som huser fire millioner syriske flyktninger.

Jeg er oppmuntret over at noen medlemsstater viser ønske om at vi trapper betydelig opp vår innsats med å omplassere folk. Dette vil sørge for at vi snart kan komme med et strukturert system til å styre europeisk omplasseringstiltak mer systematisk.

Europe har helt klart underlevert på felles solidaritet med hensyn til flyktninger som har ankommet vårt territorium.

For meg er det helt klart at de medlemsstatene hvor flest flyktninger ankommer - som i øyeblikket er Italia, Ungarn og Hellas –ikke kan være etterlatt til seg selv for å håndtere denne utfordringen.

Derfor har Kommisjonen allerede fremmet beredskapsmekanismer i mai, for å omplassere ytterligere 40.000 mennesker som søker internasjonal beskyttelse fra Italia og Hellas.

Og det er grunnen til at vi i dag fremmer enda en nødsituasjonsmekanisme for å omplassere ytterligere 120.000 fra Italia, Hellas og Ungarn.

Dette krever en sterk innsats innen europeisk solidaritet. Før sommeren fikk vi ikke den støtten fra medlemsstater som jeg hadde håpet på. Men jeg ser at holdningen er i ferd med å snu. Og jeg mener det er på høy tid for dette nå.

Jeg ber alle medlemsstater om å vedta Kommisjonens forslag på en nødsituasjonsplan om å omplassere til sammen 160.000 flyktninger under det ekstraordinære rådsmøtet for innenriksministere 14. september. Vi trenger umiddelbar handling. Vi kan ikke la Italia, Hellas og Ungarn bli forlatt til seg selv. Akkurat som vi ikke ville la noen andre EU-medlemsstater bli forlatt til seg selv.

For hvis det er Syria og Libya folk flykter fra i dag, så kan det likeså gjerne være Ukraina i morgen.

Europa har tidligere begått feilen med å skille mellom på jøder, kristne og muslimer. Det er ingen religion, ingen tro, ingen filosofi når det gjelder flyktninger.

Ikke undervurder hvor mye dette haster. Ikke undervurder vår beslutsomhet til å handle. Vinter nærmere seg – tenk på familiene som sover i parker og togstasjoner i Budapest, i telt i Traiskirchen, eller på strendene på Kos. Hva vil skje med dem på kalde vinternetter?

Selvfølgelig vil ikke omplassering alene løse denne saken. Det er sant at vi også trenger en bedre måte å skille mellom dem som åpenbart trenger internasjonal beskyttelse, og som derfor trolig vil få asyl, og dem som forlater landet sitt for andre grunner enn dem som faller inn under rettigheten til asyl.

Det er grunnen til at Kommisjonen i dag foreslår en felles EU-liste over trygge opprinnelsesland.

Denne listen vil gjøre det mulig for medlemsstater å få fortgang i asylbehandlingen for nasjonaliteter fra land som er antatt trygge å bo i. Denne antagelsen om trygghet må etter vårt syn åpenbart gjelde alle land som Europarådet enstemmig har besluttet innfrir de grunnleggende København-kriteriene for EU-medlemskap – spesielt med hensyn til demokrati, rettssikkerhet og fundamentale rettigheter. Det bør også gjelde for de andre potensielle kandidatlandene i de vestlige Balkanlandene, sett i lys av deres framskritt med å få EU-kandidatstatus.

Jeg er selvfølgelig klar over at listen over trygge land bare er en prosessuell forenkling. Den kan ikke fjerne den fundamentale rettigheten til å få asyl for asylsøkere fra Albania, Bosnia og Herzegovina, Den tidligere jugoslaviske republikken av Makedonia, Kosovo, Montenegro, Serbia og Tyrkia. Men den tillater nasjonale myndigheter å fokusere på de flyktningene som har større sannsynlighet for å få innvilget asyl, spesielt dem fra Syria. Og dette fokuset er i stor grad nødvendig i den nåværende situasjonen.

Jeg mener også at utover den umiddelbare handlingen som kreves for å adressere den nåværende nødssituasjonen, er det på tide at vi forbereder en mer fundamental endring i måten vi håndterer asylsøknader – og spesielt Dublin-systemet som krever at alle asylsøknader blir behandlet i det første landet man ankommer.

Vi trenger mer Europa i vår asylpolitikk. Vi trenger mer union (forent) i vår flyktningpolitikk.

En sann europeisk flyktning- og asylpolitikk krever solidaritet som forankres permanent i vår tilnærming til politikk og våre regler.

Dette er grunnen til at Kommisjonen i dag også foreslår en permanent omplasseringsmekanisme, som tillater oss å håndtere krisesituasjoner raskere i framtiden.

En felles flyktning- og asylpolitikk krever ytterligere tilnærming av asylpolitikken etter at flyktningstatus er innvilget. Medlemsstater må ta en ny vurdering av sin støtte-, integrering- og inkluderingspolitikk.

Kommisjonen er klare til å se nærmere på hvordan EU-fondet kan støtte disse tiltakene. Og jeg er sterk tilhenger av å tillate asylsøkere å arbeide og tjene sine egne penger mens deres søknader blir behandlet.

En forent flyktning- og asylpolitikk krever også en sterkere felles innsats for å sikre våre ytre grenser. Heldigvis, har vi gitt opp grensekontroller mellom medlemsstater av Schengen-området, for å garantere bevegelsesfrihet for mennesker, et unikt symbol på europeisk integrering. Men baksiden av medaljen ved bevegelsesfrihet er at vi må samarbeide tetter for å håndtere våre ytre grenser. Det er forventet av våre borgere. Kommisjonen sa det allerede i mai, og jeg sa det under valgkampen: Vi trenger å styrke Frontex betydelig og utvikle det til å bli en fullverdig operasjonell europeisk grense- og kystvaktsystem.

Det er helt klart gjennomførbart. Men det vil koste penger. Kommisjonen mener dette vil være godt investerte penger. Dette er grunnen til at vi vil foreslå ambisiøse skritt mot et europeisk grense- og kystvaktsystem innen året er omme.

En virkelig forent, europeiske flyktningpolitikk innebærer også at vi må se nærere på lovlige kanaler for migrasjon. La oss være tydelige: dette vil ikke bidra til å adressere den nåværende flyktningkrisen. Men hvis det er flere trygge og kontrollerte veier som åpnes inn til Europa, kan vi håndtere migrasjon på en bedre måte, og gjøre ulovlig virksomhet som menneskesmugling mindre attraktivt. La oss ikke glemme, vi er et aldrende kontinent med demografisk tilbakegang. Vi kommer til å trenge talent. Over tid vil migrasjon endre seg fra å være et problem til å bli en godt ivaretatt ressurs. Dermed vil Kommisjonen legge fram en godt utviklet lovlig migrasjonspakke tidlig i 2016.

Vi vil kun få til en endelig løsning ved å ta problemet ved røttene, selve grunnen til at vi står overfor denne viktige flyktningkrisen. Vår europeiske utenrikspolitikk må bli mer ettertrykkelig. Vi kan ikke lenger tillate oss å være uvitende eller splittet når det gjelder krig og ustabilitet i vårt eget nabolag.

I Libya må EU og medlemsstatene gjøre mer for å tilnærme oss religiøse partnere for å sørge for at en nasjonalregjering snart er på plass. Vi bør være forberedt på å hjelpe, med alle EU-instrumentene som er tilgjengelig, en slik regjering som vil sørge for sikkerhet og tjenester til befolkningen straks den er på plass. EUs utviklingsbistand og humanitære støtte er nødt til å være umiddelbar og omfattende.

Jeg vil også poengtere at vi er i ferd med å gå inn i det femte året med den syriske krisen uten å se noen ende på det. Så langt har det internasjonale samfunnet sviktet det syriske folk.

I dag etterlyser jeg en europeisk diplomatisk offensiv til å adressere krisen i Syria og Libya. Vi trenger et sterkere EU når det gjelder utenrikspolitikk. Og jeg er takknemlig for at Federica Mogherini, vår besluttsomme høyrepresentant (for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk) , har tilrettelagt for et slikt initiativ med hennes suksess i atomsamtalene med Iran. Og at hun står klar til å samarbeide tett med våre medlemsstater mot å oppnå fred og stabilitet i Syria og Libya.

For å forenkle arbeidet til Federica, vil Kommisjonen i dag foreslå å etablere et nødsituasjonsfond, med et utgangspunkt på 1,8 milliarder euro fra våre felles økonomiske midler i EU, for å adressere krisene i Sahel og regionen rundt Tsjadsjøen, Afrikas Horn og Nord-Afrika. Vi ønsker å hjelpe til med å skape vedvarende stabilitet ved blant annet å skape arbeidsmuligheter i lokalsamfunn, og dermed adressere selve årsaken til de-stabilisering, tvungen omplassering og ulovlig migrasjon. Jeg forventer at alle EU-stater bidrar i stil med våre ambisjoner.

Jeg ønsker ikke å skape en illusjon om at flyktningkrisen vil være over snart. Det vil den ikke. Men å dytte båter bort fra brygger, sette fyr på flyktningleirer, og vende det blinde øyet til fattige og hjelpeløse mennesker: det er ikke Europa.

Europa er bakeren på Kos som gir bort brødet sitt til sultne og slitne sjeler. Europa er studenter i München og i Passau som tar med seg klær til de nyankomne på togstasjonen. Europa er politimannen i Østerrike som ønsker utslitte flyktninger velkommen idet de krysser grensen. Dette er det Europa jeg ønsker å bi i.

Krisen er hard, og ferden er fortsatt lang. Jeg forventer at dere, i dette huset, og alle medlemsstater viser europeisk mot framover, i henhold til våre felles verdier og historie.»

(Resten av talen, som du kan lese på engelsk her, omhandler blant annet den økonomiske krisen i Hellas, klimaendringer og Storbritannias framtidige rolle i EU).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere