OSLO (Nettavisen): - Sentraliseringen forsterker seg, og den skjøt virkelig fart i 2018. Utviklingen ser ikke ut til å stoppe, sier sosialøkonom Knut Vareide i Telemarksforskning til Nettavisen.
Han ser få lyse utsikter for distriktskommunene sett under ett, men understreker at det er flere eksempler på distriktskommuner som har en svært god utvikling og dermed går mot strømmen. Mange av dem er kystkommuner.
- På kysten av Norge skjer det mye verdiskapning. Her er det fiskeri, havbruk og olje, og grunnlaget er godt for å skape vekst, sier forskeren.
Nettavisen har i to artikler sett på kommunene med størst vekst og størst tilbakegang i 2018. Topp 100-lista viser at Akershus er Norges største vekstfylke med flest vekstkommuner og hovedflyplasskommunen Ullensaker i tet.
På lista over nedgangskommunene er det småkommuner som dominerer. Hattfjelldal kommune i Nordland med 3,7 prosent nedgang i innbyggertallet i fjor, er en av disse.
Mest vekst i sentrale strøk
- Vi er en del av en trend med store flyttestrømmer, der regionsentre vinner og små kommuner taper, uttalte Hattfjelldals ordfører Harald Lie (Sp) da Nettavisens presenterte lista over kommunene med høyest fraflyttingstakt.
Knut Vareide i Telemarksforskning bekrefter dette bildet:
- Småkommuner, som tidligere hadde vekst, taper terreng. Sentrale områder har klart størst vekst både i arbeidsplasser og tilflytting, sier han.
Eksemplene Gamvik, Aurland og Bø
- Hvis du summerer opp situasjonen for distriktskommunene, er bildet ganske mørkt. Men alle er ikke dømt til nedgang, understreker han.
- Det er alltid en del distriktskommuner som klarer seg bra, så det er ikke slik at alt i distriktene er dømt til nedgang, sier Vareide.
Han trekker fram Gamvik i Finnmark, Aurland i Sogn og Fjordane og Bø i Telemark (der Telemarksforskning selv har tilhold), som eksempler på suksessfulle distriktskommuner.
Tappes for innbyggere: Småkommuner mest tilbake
I en rapport som kom i fjor - Suksessrike distriktskommuner - undersøkte Telemarksforskning utviklingen i disse tre kommunene fra 2011 til 2017. Gamvik har en beliggenhet langt fra alternative arbeidsmarkeder og med et ensidig næringsliv - klart å få høy netto innflytting, sterk befolkningsvekst og sterk vekst i arbeidsplasser. Rekruttering og integrering av arbeidsinnvandrere er én av forklaringene, ifølge rapporten.
- Nærheten til fiskefelt og det at vi har fiskeindustri er nøkkelen til Gamviks suksess. Vi vokste også i fjor, men det er ikke til å stikke under en stol at vi er sårbare. Så lenge fiskeindustrien går bra, går det bra med Gamvik kommune, sier ordfører Trond Einar Olaussen (Ap) til Nettavisen.
De siste tallene for Gamvik viser 1169 innbyggere ved inngangen til 2019, 16 flere enn for ett år siden. Flyttetallene viser en netto på tre personer.
Se kommunefakta om Gamvik, Aurland og Bø i Telemark på ssb.no
Aurland, en utpreget distriktskommune med 1764 innbyggere, har klart å oppnå vekst både i befolkning og arbeidsplasser siden 2011, selv om de gikk litt tilbake i innbyggertall ved inngangen til 2019. Aurland er en kraftkommune med økonomiske ressurser og har også lykkes i sin satsing på reiseliv.
Bø i Telemark har - i motsetning til Gamvik og Aurland - vært en vekstkommune i flere tiår og kan blant annet prise seg lykkelig for etableringen av distriktshøgskolen i 1970 (nå Universitetet Sørøst-Norge). Kommunen hadde 6630 innbyggere ved inngangen til 2019, en vekst på 170 på ett år. Veksttallene for Bø viser at kommunen har vokst mer enn andre høyskolekommuner. Utviklingen i Bø har kommet inn i en positiv spiral, konkluderer forskerne, og peker på en lignende utvikling i kommuner som Frøya (5068 innbyggere), Hitra (4694), Lyngdal (8609), Austevoll (5212) og Vikna (4578).
Utviklingskultur er suksessfaktor
Telemarksforskning har over tid undersøkt hva som skal til for å skape en attraktiv kommune og mener å ha funnet en oppskrift. Den viser imidlertid at det er svært ulike veier til målet. Forskerne har gjort grundige undersøkelser av i alt 18 kommuner og sier den stedlige kulturen er den viktigste faktoren for å lykkes. Det som ifølge forskerne kjennetegner en utviklingskultur er samspill, innsats over tid, rask reaksjonsevne og at satsing i næringslivet fortrinnsvis bør skje ved å stimulere det næringslivet man allerede har.
Derfor flytter vi
Rapporten fra Telemarksforskning peker på disse årsakene til at sentrale strøk får sterkere befolkningsvekst enn mindre sentrale strøk:
- Folk - og spesielt de unge - flytter i retning av sentrale strøk, og det skjer uavhengig av arbeidsplassutviklingen.
- Sentrale strøk har høyere vekst i antall arbeidsplasser enn mindre sentrale strøk fordi bransjesammensetningen er mer gunstig, det vil si større andel av næringslivet er i bransjer med vekst.
- Sentrale kommuner har en tendens til høyere vekst i sitt pendlingsomland og får derfor mer pendlingsbasert innflytting.
- De statlige arbeidsplassene er blitt sentralisert.
- De sentrale kommunene har en mindre andel eldre og flere kvinner i fødealder i utgangspunktet. Som et resultat av det, får de bedre fødselsbalanse.
Seks veier til å skape en attraktiv kommune
- Kommunen kan ikke skape attraktivitet alene. Attraktivitet skapes i samspill mellom kommune, næringsliv, frivillig sektor og andre.
- Attraktivitetsforbedring krever stor innsats og tar lang tid. Det gjør at skippertak ikke fungerer godt. Kommunen må ha fokus på attraktivitet kontinuerlig over lang tid sammen med resten av samfunnet.
- Godt samspill mellom kommunen og de andre viktige samfunnsaktørene krever høy tillit. Kommunen har ansvar for å skape denne tilliten gjennom åpenhet, god dialog og vedvarende prosesser.
- Kommunen må ha evne til å reagere raskt og utnytte positive muligheter i næringslivet (ha beredskap for flaks),
- Bør som hovedstrategi arbeide langsiktig for å stimulere til vekst i det næringslivet de har i dag. Veksten i næringslivet kommer i de bransjene og i den typen næringsliv som kommunen har forutsetninger for og derfor stort sett i de bransjene som er der fra før. Det er lite fruktbart å ønske seg en annen næringsstruktur enn det en har.
- Kommunene må sikre seg at mangelfulle arealplaner og byggesaksbehandling ikke stopper investeringer i næringsliv eller boligbygging. Dette inngår også i å ha beredskap for flaks. Det må bygges nye boliger og næringsbygg i kommunen for at ikke bygningsmassen gradvis forringes. (Kilde: Telemarksforskning og rapporten: Suksessrike distriktskommuner anno 2018)
Unge vil til byene - uansett
Knut Vareide peker på trenden med unge som flytter ut som viktig:
- De unge flytter til byene, nesten uavhengig av arbeidslivsutviklingen, ser det ut til. Småkommuner som skal overleve, må først og fremst satse på aldersgruppa der folk etablerer familie, mener forskeren. I denne aldersgruppa er utviklingen ikke så entydig. Videre er det noen kommuner som må se til utlandet for å øke folketallet. Fiskerisamfunn som trenger arbeidskraft må kanskje ut av landet for å finne folk, sier han.
- Kriser bremser sentralisering
Siden årtusenskiftet, har forskerne sett tre kriser som bidro til å bremse sentraliseringen i Norge. Det var krisen etter dotcom-bølgen, finanskrisen og oljekrisen.
- Krisene er bra for distriktene. De bremser veksten i de mest sentrale områdene. Nå er det ingen slike kriser å se, sier Vareide.
Funnene Telemarksforskning har gjort viser at flytting av statlige arbeidsplasser er én av faktorene som bidrar til å forsterke sentraliseringstrenden.
- Det er mye større sentralisering i staten enn i det private næringslivet, sier forskeren.
Se tabell: Norges 100 største vekstkommuner
