Salget av erverdige Store Norske Leksikon har gått nedover de siste årene, og som Nettavisen kunne fortelle tidligere denne måneden har Kunnskapsforlaget tatt den drastiske avgjørelsen om å gjøre hele leksikonet gratis tilgjengelig på nett.
- Brukerne har i dag en annen forventning til oppdaterte faktaopplysninger. Dette tar vi på alvor og endrer vår forretningsidé. Vi åpner Store norske leksikon for alle. Gratis, oppdatert informasjon er veien å gå for leksikon på nett. Vi ruster oss altså for framtiden, sa Informasjonssjef Marit Borkenhagen den gang.
Legges ut helt gratis
Kunnskapsforlaget har bestemt seg for å finansiere leksikonet gjennom reklame på sidene, og leksikonet går rett i strupen på Wikipedia med en innholdsmodell som ligger i skjæringspunktet mellom Wikipedias brukerstyrte struktur, og artikler som er hentet fra fagansvarlige som har skrevet leksikonet.
I praksis betyr det at du kan gå inn på nettsiden, sende inn forslag til endringer eller tillegg, og så vil dette bli kvalitetssikret av eksperter før det eventuelt blir publisert. På denne måten håper Kunnskapsforlaget å både være oppdatert og høyst pålitelige samtidig.
«Papir på nett»
Og nå har altså leksikonet åpnet for allmennheten, og det er ganske umiddelbart åpenbart at dette i første omgang er et bokbasert leksikon som er lagt ut på nett.
Sidene ser ganske triste og utdaterte ut, og med tanke på at leksikonet nettopp er åpnet er det foreløpig primært artikler fra leksikonet som er lagt ut. Det betyr i klartekst veldig kortfattet, konkret informasjon om enkeltord.
Leksikonet mangler Wikipedias omfattende krysslenking mellom ord, og ikke minst de eksterne kildene som det alltid lenkes til.
Vanvittig mye (skjult) tilleggsinformasjon
Men leksikonet har også mer omfattende artikler, som vi kjenner igjen fra temasidene i papirutgaven, og det er primært på saker som handler om nordmenn eller norske forhold som leksikonet er bra på. Artikkelen om for eksempel Henrik Ibsen er ekstremt omfattende, selv om det kanskje ikke umiddelbart er åpenbart. I bunn av artikkelen er det nemlig en lenke til «utdyping» med informasjon fra Norsk Biografisk Leksikon, noe som trolig er den største gaven til skoleelever siden kalkulatoren i mattetimen.
Derimot er ikke Store Norske spesielt godt på tekniske uttrykk og begreper, og mer nisjepreget informasjon der Wikipedia virkelig er gode. På en annen side har særlig den norske delen av Wikipedia (den engelske er betydelig bedre) til dels store hull som dekkes av Store Norske.
Det fremstår derfor foreløpig som at Store Norske Leksikon på ingen måte erstatter Wikipedia, men fremstår som et meget godt supplement. Og det er helt klart at dette ikke er et ferdig produkt enda; brukerne må legge til nye artikler, oppdatere eksisterende artikler - og ikke minst er leksikonet på åpningsdagen fylt med døde lenker. Men potensialet er åpenbart stort.