Gå til sidens hovedinnhold

Her er Norges skryte-liste etter tre måneder i FNs sikkerhetsråd

Regjeringen publiserer liste med konkrete gjennomslag i Sikkerhetsrådet. - Det er vanskelig å si eksakt hva som er Norges bidrag, sier forsker.

Regjeringene har brukte store pengebeløp for å få valgt inn Norge som ett av ti ikke-permanente medlemmer i FNs sikkerhetsråd i toårsperioden 2021 og 2022.

Norge trådte inn som nytt medlem av det mektige Sikkerhetsrådet ved årsskiftet. Etter tre måneder i jobben, har regjeringen offentliggjort en oppsummering av Norges innsats.

Regjeringen understreker i oppsummeringen at mye av arbeidet skjer i lukkede møter og gjennom uformelle kanaler, og at det «fulle omfanget av den norske innsatsen vil derfor ikke komme til syne i alle saker».

Norge har i løpet av tremånedersperioden deltatt i 94 møter og holdt over 50 innlegg i både åpne og lukkede sikkerhetsrådsmøter.

I samme periode har Sikkerhetsrådet vedtatt ni FN-resolusjoner, utstedt syv såkalte presidentuttalelser og sendt ut 14 pressemeldinger.

Les også: Norske delegater bodde på hotell i New York til 7000 kroner natten

Hva har Norge bidratt med?

Regjeringen fremhever 13 punkter med det som omtales som konkrete gjennomslag som Norge kan vise til (se lenger nede i saken).

- Det er vanskelig å si eksakt hva som er Norges bidrag i FNs sikkerhetsråd de første tre månedene. Det er tross alt 15 medlemmer som jobber sammen. Arbeidet er selvfølgelig mye hendelsesstyrt. I årets første kvartal har det vært mye situasjonen i Myanmar som har preget arbeidet, sier førsteamanuensis ved Senter for europarett på Universitetet i Oslo, Stian Øby Johansen, til Nettavisen.

Sikkerhetsrådet har blant annet kommet med en felles uttalelse hvor de sterkt fordømmer vold og drap på sivile i Myanmar. Norge har også tatt til orde for at Sikkerhetsrådet skal vurdere sanksjoner og våpenembargo mot de myanmarske kuppmakerne.

- Som ikke-permanent medlem har Norge begrenset makt i Sikkerhetsrådet. Som ikke-permanent medlem kan man være med på å fremme forslag og stemme over resolusjoner, uttalelser og pressemeldinger. Men de permanente medlemmene med vetorett må overbevises, sier Johansen.

Det er seierherrene etter andre verdenskrig som sitter som de fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet, mens de resterende ti plassene er rullerende og skiftes ut annethvert år. USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike er de faste medlemmene med vetorett – og har dermed makt til å stanse ethvert resolusjonsforslag.

- Nøkkelrolle som krever diplomatisk kløkt

Norge har også viktige nøkkelroller i ulike komiteer og arbeidsgrupper gjennom sitt tidsavgrensede medlemskap.

- I tillegg har Norge viktige lederverv i sanksjonskomiteene for Nord-Korea og ISIL/al-Qaida. Sanksjonskomiteens oppgave er å følge opp FN-sanksjoner som er innført mot enkeltpersoner og grupper. Det er dermed Norges ansvar å lede arbeidet med oppfølging og vedlikehold av sanksjonslistene for Nord-Korea og ISIL/al-Qaida, sier Johansen.

Regjeringen skriver selv at lederansvaret for disse to sanksjonskomiteene «regnes for å være blant Sikkerhetsrådets tyngste lederverv».

- Norge er også såkalte penneførere for Syria og Afghanistan. Oppgaven til penneførere er å skrive førsteutkast til resolusjoner og andre uttalelser fra Sikkerhetsrådet. Det ligger mye makt i å skrive et førsteutkast til en resolusjon som omhandler Afghanistan eller Syria, men det må også gjøres med blikk på hva de andre medlemmene vil kunne mene om saken, sier Johansen.

- Det betyr at det er vanskelig å se nøyaktig hva Norge har bidratt med, fordi det ikke er mulig å se hva i en resolusjon eller en uttalelse som kommer fra det opprinnelige utkastet, og hva som har kommet til under forhandlingene, sier han.

Les også: Slik fungerer verdens aller mektigste «råd»

Norge deler oppgaven som pennefører for Syria og Afghanistan med henholdsvis med Estland og Irland.

- Det å få vedtatt noe som helst om situasjonen i Syria er for eksempel ingen enkel oppgave. Så det kreves diplomatisk kløkt for å være en effektiv pennefører for Syria-situasjonen. Arbeidet i Sikkerhetsrådet består av evige forhandlinger. Selv den minste pressemeldingen må det forhandles om, sier Johansen.

Les også: Moxnes tyr til klassisk julefilm-sitat i sin kritikk av Norges nye rolle i Sikkerhetsrådet

Kostbar valgkamp med «myke» saker i fokus

Norge drev en omfattende og langvarig valgkampanje for å bli innvalgt som et toårig ikke-permanent medlem av Sikkerhetsrådet. Norge trakk blant annet fram klimaarbeid, humanitært arbeid og likestilling som viktige fokusområder i valgkampanjen.

- Det var mye fokus på «myke» saker som ligger i grenseland av hva Sikkerhetsrådet driver med, som for eksempel klimaendringer. Det kan ha betydning for Sikkerhetsrådet, men er ikke selve kjernen av det Sikkerhetsrådet driver med. Sikkerhetsrådet driver først og fremst med klassisk sikkerhetspolitikk: krig og fred, sier Johansen.

Norge ble valgt som medlem i Sikkerhetsrådet av FNs hovedforsamling i juni i fjor. Valgkampanjen har kostet Norge 34 millioner kroner i perioden 2016 til 2020.

De øvrige ikke-permanente medlemmene av Sikkerhetsrådet er: Irland, Estland, Kenya, Niger, Tunisia, India, Vietnam, Mexico og Sankt Vincent og Grenadinene.

Les også: - Sjokkerende om Norge taper, men Norge er ikke best egnet for jobben

Norges konkrete gjennomslag i Sikkerhetsrådet

Regjeringen opplyser at Norge kan vise til blant annet følgende konkrete gjennomslag gjennom arbeidet i Sikkerhetsrådet:

1. Et enstemmig sikkerhetsråd forlenget mandatet til FNs fredsbevarende styrke på Kypros (Unficyp) den 29. januar. Norge deltok aktivt i forhandlingene.

2. Da Sikkerhetsrådet vedtok en presidentuttalelse om FNs kontor for Vest-Afrika og Sahel (Unowas) den 3. februar, bidro Norge til å styrke kravet om at overlevende etter seksualisert vold må få tilgang til ordentlig hjelp, inkludert omfattende helsehjelp og -tjenester.

3. Den 25. februar vedtok Sikkerhetsrådet å forlenge sanksjonsregimet for Jemen og det tilhørende ekspertpanelet. Norge var delaktig i å sikre språk om ansvarliggjøring av folkerettsbrudd.

4. Et enstemmig sikkerhetsråd vedtok en resolusjon om koronavaksinering i konfliktområder i februar. I forhandlingene fikk Norge frem at helsearbeidere må beskyttes, i tråd med humanitærretten.

5. Norge har støttet at konflikten og den humanitære krisen i Tigray i Etiopia drøftes i Sikkerhetsrådet, senest den 4. mars.

6. Under norsk ledelse vedtok Sikkerhetsrådets arbeidsgruppe for barn og væpnet konflikt konklusjoner om situasjonen i Sør-Sudan den 5. mars. Konklusjonene inneholdt tydelige anbefalinger om tiltak mot væpnede gruppers rekruttering og bruk av barn, beskyttelse av skoler, konfliktrelatert seksualisert vold og re-integrering.

7. Et enstemmig sikkerhetsråd forlenget mandatet til FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan (Unmiss) den 12. mars. I forhandlingene fikk Norge støtte for å understreke behovet for at både FN og landets egne myndigheter foretar en omfattende vurdering av risikoen ved klimaendringer.

8. Den 12. mars fordømte et samlet Sikkerhetsråd de mange målrettede angrepene mot sivile i Afghanistan. Uttalelsen kom som et resultat av målbevisst innsats fra Norge og Estland, som sammen har et særlig ansvar for å følge opp situasjonen i Afghanistan i Sikkerhetsrådet.

9. Sikkerhetsrådet ble den 18. mars enig om en presseuttalelse om voldsopptrappingen i Jemen. Norsk innsats i forhandlingene resulterte blant annet i en fordømmelse av bruk av barnesoldater i Marib-provinsen.

10. Norge var pådriver for å invitere en kvinnelig afghansk sivilsamfunnsrepresentant til å orientere under årets første møte om Afghanistan i Sikkerhetsrådet den 23. mars.

11. Norge har bidratt til å holde Sikkerhetsrådets fokus på den humanitære situasjonen i Syria, som vi sammen med Irland har et særlig ansvar for å følge opp.

12. Norge har støttet at situasjonen i Myanmar skulle bli tatt opp i Sikkerhetsrådet ved flere anledninger siden kuppet, sist den 31. mars. Etter disse møtene har Norge vært en pådriver for at et samlet Sikkerhetsrådet skal uttale seg om den alvorlige situasjonen, og har blant annet bidratt til uttalelser som tydelig fordømmer vold og drap av fredelige demonstranter, inkludert kvinner, ungdom og barn.

13. I Mali har Norge, særlig fra ambassaden i Bamako, men også gjennom Sikkerhetsrådet, støttet oppunder og presset på for økt andel kvinner i den viktige oppfølgingskomiteen for fredsavtalen (CSA), blant annet i et møte i Sikkerhetsrådet den 6. april. Kvinneandelen er de siste månedene økt i flere omganger.