Ser vi bort i fra stortingsrepresentantenes «gullpensjoner» og krempensjonene til toppledere i både privat og offentlig sektor, kan ingen hamle opp med pensjonsvilkårene til statlige ansatte etter at det ble klart at de får beholde dagens pensjonssystem.

Etter at regjeringen måtte gi seg og innfri alle hovedkravene til fagforeningene, innebærer forhandlingsresultatet fra i natt at samtlige statsansatte får beholde den korte opptjeningstiden på 30 år. De er i tillegg sikret en pensjon på 66 prosent av sluttlønn.

Jens Stoltenberg har imidlertid sine ord i behold når han sier at resultatet innebærer en tilordning til pensjonsreformen. Det er fordi de statlige ansatte må finne seg i levealderjustering og indeksering av pensjonen. Levealderjustering innebærer at årlig utbetalt pensjon minker hvis forventet levealder til det aktuelle årskullet øker. Indeksering betyr at årlig utbetalt pensjon skal øke i tråd med den generelle lønnsveksten i samfunnet – fratrukket 0,75 prosentpoeng.

Slipper hele pensjonsreformen
En elitegruppe av statlige ansatte får imidlertid en enda bedre avtale. Ansatte med mindre enn 15 år igjen til de er 67 slipper nemlig å forholde seg til levealderjustering.

Ifølge kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich i KLP vil ikke pensjonsutgiftene til denne gruppen øke som følge av forhandlingsresultatet.

Få bedre råd med Nettavisens tjenester:
Minstrøm:Bytt strømleverandør og spar tusener.
Minrente:Bytt bank gratis og spar 5000 kroner i året.
Mittoppdrag:Få tilbud fra håndtverkere.
Minkreditt:Finn det billigste forbrukslånet
Meglerguiden:Vi finner den beste og billigste megleren
(Tjenestene er gratis for Nettavisens lesere).

Koster ikke mer enn før
Frich opplyser at pensjonsutgiftene ifølge KLPs fremste forsikringsmatematikere ikke vil øke som følge av forhandlingsresultatet.

- Vi er ennå ikke ferdige med å beregne konsekvensene av resultatet, men levealderprognosene for de over 52 år er såpass sikre at endringene i forhold til i dag blir minimale, sier Frich.

Må godta indeksering
Han understreker at selv ikke 52-åringene i staten kommer helt utenom pensjonsreformen.

- De må også, i likhet med alle andre nordmenn, godta indekseringen. Det vil si at pensjonen justeres i henhold til lønnsoppgjøret fratrukket 0,75 prosentpoeng.

- Hva synes du om at offentlige ansatte opparbeider full pensjon etter bare 30 år, mens hundretusener av nordmenn må jobbe til de er 67 for å ikke få avkortning av pensjonen?

- Det er noe jeg verken kan eller vil kommentere, sier Frich, som selv nettopp fylte 55 år og dermed tilhører gruppen som får alle fordelene.

Et mageplask
Pensjonspolitisk talsmann Robert Eriksson i FrP er ikke like fornøyd.

- Pensjonsreformen skulle forsøke å samordne pensjonssystemet til alle nordmenn. Nå øker forskjellene, og det til fordel for de offentlige ansatte. Det hele er et mageplask for Stoltenberg og pensjonsreformen er nå død, sier FrPs pensjonspolitiske talsmann Robert Eriksson til Nettavisen.

Han mener dagens pensjonssystem bør videreføres som før for alle yrkesgrupper i Norge.

- Det vi får nå er et system som til de grader forskjellsbehandler folk. Og bare for å ha det nevnt, kostnadene ved at høytlønnede femtiåringer i staten skal få beholde sin pensjon er det dagens unge som må betale, sier han.