*Nettavisen* Nyheter.

Her finner Sigurd sin indre djevel

Slik gikk det til da Sigurd Sollien ble testet som en toppidrettsutøver. Se bilder og video!

05.04.11 10:24

HTML EMBED

Et skinnende parkettgulv, en ergometersykkel, en tredemølle, to datamaskiner, en skrikende Manchester United-klokke, en maske, en slange, en surstofftank og et par uforståelige apparater som skal teste laktat og maksimalt oksygenopptak.

Les Sigurds versjon av opptrinnet: «Sigurd Sollien - ute og sykler»

procycling.no har blitt med treningskameratene Sigurd Sollien (procycling.nos egen blogger) og Jan Normann (programleder i P4) til testing hos «Vest:Helse» på Rud i Bærum.

Vi blir møtt med en bestemt anmodning om å ta oss på bena, og glir deretter glatt over i observatørrollen når de to mosjonistheltene klargjøres til innsats.

«Lakmuslaktat»
Duoen skal først igjennom en laktatmåling og siden teste oksygenopptaket. Siden de to satser på landeveissykling, er det mest naturlige å foreta testen via sykkelsetet.

- Nå skal jeg ta en laktattest. Jeg vet ikke helt hva det innebærer, men jeg tror det har noe å gjøre med når syra setter inn å gjøre. Jeg gleder meg faktisk. Selv om jeg så at førstemann slet noe forferdelig, fortalte Sollien til procycling.no før testen og var definitivt inne på noe der.

Slik vi får det forklart måler man laktatverdiene i blodet for å finne tidspunktet hvor utilstrekkelig oksygentilførsel inntreffer. Det gir en opphopning av melkesyre som innebærer stivhet i muskulaturen.

Hva er laktat? Hva er terskelwatt? Les denne artikkelen eller faktaboksen oppe til høyre i denne artikkelen!

For oss blir denne prosessen personifisert av Jan Normann i P4. Radioverten måtte først igjennom en solid oppvarmingsrunde, innlagte blodprøver (stikk i fingeren), gradvis økning av motstanden og plotting av verdier inn på de merkelige maskinene vi nevnte innledningsvis.

Fysioterapeutstudenten Bjørnar Sagdahl overvåker det hele. Han tester løpesko for Löplabbet på fritiden, og er personlig overbevist tvil om at laktatmålingen er langt viktigere enn oksygenopptaket.

- Vi tester terskelwatt på bakgrunn av laktatverdiene. Ved hjelp av disse kan vi regne ut de forskjellige intensitetssonene utøverne bruker i det daglige treningsarbeidet, forklarer fysioterapistudenten.

- Hold frekvensen, hold frekvensen!
Testingen av selve oksygenopptaket er kanskje den mest medievennlige. Da skal nemlig utøverne helt ned i kjelleren (eller hilse på hammeren, som man like gjerne kunne sagt på sykkelspråket) og de er nødt til å dra en pustemaske over ansiktet.

Normann går inn i rollen som en prustende Darth Vader på oppløpssiden, men det er lite trøst å hente fra ekspertisen.

- Kom igjen, Jan. Kom igjen nå. Det er nå jobben starter. Hold frekvensen, hold frekvensen. Nå må du jobbe! lyder formaningene.

En utmattet radiovert, som angivelig skal ha sverget til sigaretter i 25 år, synker utmattet sammen over sykkelstyret og får konstatert et O2-opptak på 48,7 (en verdi som regnes i millimeter/kilo/sekund).

Ekspertisen opplyser at gjennomsnittsmålingen til menn i hans alder og vektklasse ifølge maskinen er på 35,1. Det noteres også en makspuls på 178 (i sykkeløyemed).

Dæhlie og meg
Men det er jo vår egen blogghelt vi egentlig er her for å følge. Gjennom sin blogg her på procycling.no, skal Sigurd Sollien fortelle om livet som mosjonist og sette ord på det han opplever gjennom trening og konkurranser i 2011-sesongen.

Bjørn Dæhlie har uoffisiell verdensrekord i oksygenopptak på vanvittige 96. Den deler han for øvrig med sykkelkongen Miguel Indurain.

Nedover på den gjeve listen finner man for eksempel: Tore Ruud Hofstad (90), Thor Hushovd (86), Ole Einar Bjørndalen (86), Øyvind Leonhardsen (80,9), Olaf Tufte (77), John Arne Riise som 18-åring (74) og Marit Bjørgen (72).

Sollien går som vanlig skyhøyt ut:

- Målet er å komme over 150 i O2-opptak.

- Hvorfor nettopp 150?

- Det er bra, og Jan fikk 148 – så han skal jeg slå.

- Han fikk 48..

- 48 var det, ja! Dæhlie har 96, men jeg håper å komme over 50, oppklarer Sollien fra sykkelsetet mens ler litt av seg selv.

Sigurd vil være som Jan
Under laktattesten, som Sigurd konsekvent omtaler som lakmustesten, finner fysioterapeutene ut at terskelpulsen hans ligger på 147. Fysioterapistudenten forklarer oss at ved nettopp den verdien begynner kroppen til Sigurd å produsere melkesyre.

- Det er den høyeste pulsverdien hvor kroppen fjerner like mye melkesyre som den produserer, forenkler Sagdahl for oss.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Jarle Fredagsvik

Herr Sollien skotter misunnelig bort på treningskompisen Jan (han radiofyren fra P4, ja). Normanns terskelpuls var nemlig hakket høyere.

Det betyr at dersom begge to jobber seg opp i 145 i puls, vil Jan bruke mindre energi enn Sigurd på å komme seg framover.

- I tillegg vil kroppen bruke en god del energi på å vaske bort opphopningen av syre, skytes det inn fra sidelinjen.

Kongesmellen
Sollien tenker tilbake på Kongerittet i 2010. Motivert og tøff i trynet proklamerte han at han regnet med å bruke litt over to timer på den 64 kilometer lange løypa (det skulle ta 3 timer og 37 minutter).

Mosjonist-Sigurd bykset ut av startblokkene og pådro seg kjapt en puls på rundt 165.

- Nå ser jeg at jeg gikk ut altfor hardt i det rittet, erkjenner Sollien.

Fysioterapeut Christian Wiig tar ordet:

- Det er det veldig mange gjør feil. Dersom man går ut høyt over terskelpulsen fra starten av, holder man maksimalt én time. Og så er det full stopp. Det går an å ha stayerevne, og dytte grensen litt, men farten vil gå ned. Etter hvert klarer man ikke å produsere watten man trenger, og i tillegg vil kroppen bruke masse energi på å fjerne slaggstoffene, understreker Wiig.

Sollien opptrer som et tent lys og suger til seg det han makter av den nye treningskunnskapen.

Sigurd på sykkelen
I mellomtiden har vi forflyttes oss tilbake på sykkelsetet igjen. Det vil si: Sigurd er tilbake på sykkelsetet. Vi drikker Farris bris og tenker på hvetebollene som ligger igjen i bilen.

Mosjonistbloggeren kjemper en håpløs kamp mot verdiene, vitenskapen og elementene. Det er som om unge Sagdahls oppdagelse har tatt motet fra ham allerede.

Men han gir i hvert fall det han har. Måleren av oksygenopptaket spretter motvillig opp i 16, og Sigurd tråkker videre på.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Jarle Fredagsvik

Varmen som produseres sprer seg videre fra ham og ut i rommet, som en overtent peis. Han får med et uttrykk likt det Jack Nicholson drar frem i «Ondskapens hotell», men med masken på dras vi rett inn i Hannibal Lecters verden.

- Du kan bare la snørra renne, er beskjeden han får fra fysioterapeut Wiig.

Det ser ut til å hjelpe. Sollien finner takten, han maler på. Han glemmer tid, rom og sted og tråkker på som Jens Voigt i front av hovedfeltet.

- Husk å puste!

Tap mot treningskompisen
Men selvsagt har den unge fysioterapeuten rett. Sigurd Sollien styrer mot det uungåelige: Han taper kampen mot naturkreftene, og taper kampen mot treningskompis Normann.

- Du har et maksimalt oksygenopptak på 43,4, Sigurd. En gjennomsnittsmann i din alder og vektklasse, hadde ligget på 34,4, opplyser Sagdahl.

- Dette er veldig bra, i stemmer Wiig.

- Og husk: Dette tallet kan trenes opp.

Det er dette man i idrettens verden ville omtalt som «størrelsen på motoren».

- Størrelsen på utstyret, presiserer Sollien, men har ikke helt troen på seg selv i den konkurransen heller.

Skuffet Sollien
I stedet samler vi troppene for en liten debrief. Sigurd medgir at han er «litt skuffet», men at han «alltid går høyt ut» enten det dreier seg om «idrett, matlaging eller elskov».

Vi lar den siste påstanden bestå uimotsagt.

- Følte du deg som Bjørn Dæhlie?

- Jeg følte meg kanskje enda mer som Sigurd Sollien. Han pleier å være stor i kjeften, lyder svaret.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Jarle Fredagsvik

Fysioterapeut Wiig har en innrømmelse å komme med:

- Innsatsen var upåklagelig, men jeg tynet deg litt ekstra det siste minuttet. Da hadde vi sett at kurvene hadde begynt å dale allerede.

- Jeg hørte at du sa det. Dermed innså jeg at slaget var tapt, repliserer TV-mannen.

- Fabelaktig
Det er uansett kjempegod stemning i rommet. Begge to har testet sine egne grenser og vunnet uvurderlig informasjon til det daglige treningsarbeidet.

- Dette var fabelaktig. Jeg synes det var veldig morsomt å teste dette, konkluderer Sollien.

- Møtte du noe ubehag underveis?

- Det var slitsomt i beina, men det hadde jeg forventet. Også var det dette med pustinga, i den maska. Men det gikk lettere da han sa jeg skulle slutte å bry meg om snørret. Det gjorde at jeg flyttet litt fokus og fant rytmen i beina.

- Tok du ut alt?

- Jeg følte faktisk jeg hadde litt mer å gå på, men jeg tror jeg feiget ut litt psykisk.

Bør tjukkasene grue seg?
Seansen avsluttes med en oppsummering sammen med Christian Wiig. Selv om vi allerede har brukt godt over to timer av hans dyrebare tid, lar han seg bombardere av noen spørsmål til (han tar seg til og med tid til å kikke på Solliens ømme skulderblader):

Fysioterapeutenn presiserer igjen at det maksimale antallet hjerteslag per minutt (makspulsen) er medfødt og ikke kan bli høyere som et resultat av trening. Hvilepulsen er derimot trenbar. Altså vil den bli lavere, når du kommer i bedre form.

- Tenker man konkret på sykling, vil man være interessert i å øke terskelwatten (den høyeste wattutvesklingen du kan produsere hvor kroppen fjerner like mye melkesyre som den produserer) ved hjelp av trening. Da vil du kunne jobbe på høyere watt innenfor samme puls. Og mer kraft i pedalen vil øke farten din, forklarer Wiig til Sollien.

Nok til å suse forbi tjukkasene i Kongerittet?

Det svaret har vi foreløpig ikke. Men dersom dere henger med på «Sigurd Sollien - ute og sykler» på procycling.no utover, får dere helt sikkert svaret.

Det skal i hvert fall ikke stå på ustyret, men kanskje på motoren.

Her kan du se Sigurd Sollien oppsummere testopplevelsen (du finner flere snutter på Sigurd Solliens egen blogg):

HTML EMBED

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.