RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her gikk løsningen rett i søpla

Foto: Ann Kristin Lindaas (FAD)
Sist oppdatert:
Innkrevingsutvalget så problemet med «statlige inkassobyråer», men løsningen gikk rett i søpla.

Nettavisen har gjennom flere artikler satt fokus på problemer med statlig innkreving. Dårlig samordning gjør at statlige inkassobyråer ofte trekker mer i lønna enn de har lov til.

Dårlig samordning av trekk gjør at mange gjeldsofre i dag opplever at staten trekker ulovlig mye av lønna.

Har du tips om urimelig atferd fra offentlige innkrevere? Tips oss her.

Leder Jonny Nauste i Norges Politilederlag mener at det er uheldig at «statlige inkassobyråer» som kemnere og Statens innkrevingssentral også er særnamsmenn.

- De har en særlig interesse i å sikre «sine» krav. Vanlige namsmenn har ikke en slik egeninteresse, men har som oppgave å sikre kravene og sørge for at det blir riktig, sier Nauste til Nettavisen.

Les: Polititopp angriper «statlige inkassobyråer»

Disse problemene ble adressert i en rapport fra 2007 som Innkrevingsutvalget overleverte daværende fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

Ville ha ny etat
«En vesentlig utfordring er de problemer skyldnere møter ved at det offentlige ikke samordner innfordringstiltakene. Antallet innfordringstiltak blir unødvendig høyt og opptreden fra en av de offentlige aktørene kan motvirke hensiktsmessige løsninger eller tiltak iverksatt av en annen offentlig aktør. Videre påløper gebyrer ved enkelte av innfordringstiltakene som belastes skyldneren. En manglende samordning fra det offentliges side kan dermed ha stor økonomisk betydning for skyldneren».

«Utvalget vurderer det slik at det både er i brukerens og samfunnets interesse å skape en mer helhetlig organisering av offentlig innfordring, både på statlig og kommunalt nivå. Dette vil gi en bedre oversikt for brukerne, høyere innbetaling og vesentlig større effektivitet, samtidig som det vil styrke rettssikkerheten» skrev utvalget.

- Viktig å se helheten
Utvalget ville frata Statens innkrevingssentral, NAV Innkreving, og statlige og kommunale skattemyndigheter muligheten til selv å bruke utleggstrekk og andre økonomiske tvangsmidler. Istedenfor ønsket utvalget at slike tvangsmidler bare skulle brukes av en egen statlig etat, og at de statelige inkassoselskapene måtte gå til etaten for å få slike tvangsmidler gjennomført.

Denne løsningen er lik den som gjelder for private inkassoselskaper i dag. Hverken Lindorff Intrum Justitia kan i dag begjære trekk i lønna til skyldnere, men levere en begjæring om dette til namsmannen. I forslaget skulle private kreditorer som i dag gå veien om namsmennene. Les hele forslaget her.

Nettavisen har gjennom flere artikler fokusert på statlig innkreving av gjeld.

Institusjoner med namsmyndighet er:

Særnamsmenn er:

  • Kommunale kemnerkontorer (inndrar skattegjeld)
  • Fylkeskommunale skattefogder (inndrar momsgjeld)
  • Statens innkrevingssentral (inndrar bøter, NRK-lisens, voldsskadeerstatning, studielån m.m.)
  • NAV Innkreving (inndrar barnebidrag m.m.)

Vanlige namsmenn er:

Namsmann/Namsfogd/Politistasjonsjef (inndrar privat gjeld for blant andre inkassoselskaper)

Disse institusjonene kan pålegge arbeidsgiver eller NAV å sende deler av skyldners inntekt til namsmyndigheten som dekning av gjeld.

Personer som får trekk i lønna har etter Dekningsloven rett til å beholde en viss sum til livsopphold og bolig, men dette skjer ikke alltid.

Skatteetaten.no gir denne oversikten over hva som kan trekkes:

Skyldneren og hans husstands brutto inntekt, inkludert barnetrygd, kontantstøtte med videre
– Forskuddstrekk
= Husstandens netto inntekt
– «Tilstrekkelig til livsopphold» og rimelige boligutgifter
– Eventuelle bedre prioriterte trekk
= Overskytende inntekt, som er tilgjengelig for trekk

Prioritering av type gjeld reguleres av Dekningsloven paragraf 2–8. Prioritet fra A til E der A har førsteprioritet:

A: krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt (eks. Barnebidrag)
B: krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling
C: krav på bøter,
D: krav på skatt eller offentlig avgift,
E: andre krav.

- Vi mente dette var en løsning hvor man kunne få i både pose og sekk. En innkreving sett i sammenheng ville gitt en bedre håndtering av den enkelte skyldner, og gitt større effektivitet i innkrevingen, sier Jan Solberg, som ledet Innkrevingsutvalget, til Nettavisen i dag.

Han legger til at utvalget gjennom arbeidet så at det er svært viktig å få en rask og god dialog med skyldneren, og at man altså så helheten i skyldnerens gjeldssituasjon. I dag er tendensen at offentlige innkrevere følger prioriteringen av gjeld gitt i dekningsloven, og dermed ser bortifra at personer også har andre forpliktelser.

Kommunene vil ikke miste kemneren
Men forslaget om en egen innkrevingsetat kom aldri lenger enn til høringsrunden. 166 instanser sa nei. Bare 19 høringsinstanser var for. De aller fleste høringsinstanser var kommuner som ville mistet rollen som skatteinnkrever hvis en ny etat hadde blitt opprettet.

Du kan lese oppsummeringen av høringsuttalelsene her, og her er listen over alle høringsuttalelsene.

- Regjeringen planlegger ikke en ny innkrevingsetat. Årsaken til dette er at det blant høringsinstansene var ni ganger så mange motstandere som tilhengere av forslaget. Blant motstanderne var både LO, KS og omtrent alle kommunene som gav uttalelse. Vi så det derfor ikke som hensiktsmessig å gå videre med forslaget, sier statssekretær Roger Schjerva til Nettavisen og legger til.

Mer makt til Statens innkrevingssentral
- Men det er beklagelig at noen opplever at samordningen mellom de forskjellige aktørene er dårlig, og Regjeringen har derfor jobbet for å bedre dette med andre tiltak.

Et av disse tiltakene er Utleggsdatabasen som Bondevik-regjeringen i sin tid vedtok. Nettavisen har tidligere skrevet artikkel om denne.

Les: Slik vil staten unngå å bryte loven

Selv om et hovedargument mot en ny etat var «Nærhet og tilgjengelighet til skyldner er nødvendig for effektiv og brukervennlig innkreving» planlegger Finansdepartementet nå å overføre mer myndighet til Statens innkrevingssentral som er plassert i Mo i Rana.

SI har de senere årene overtatt stadig flere krav fra statlige virksomheter. I tillegg jobber man med en ny Lov om Statens Innkrevingssentral som skal gi innkreverne i Mo i Rana mer myndighet. Les forslaget her.

Har du gode innspill i denne saken? Kontakt Nettavisen på vaktsjef@nettavisen.no

Vurderer én livsoppholdssats
Et problem som har blitt påpekt flere ganger gjennom Nettavisens artikler, er de mange ulike satsene for livsopphold som de ulike namsmenn og særnamsmenn bruker. Disse ulike satsene skaper en uoversiktlig situasjon både for skyldnerne, og for de som driver inn gjelden.

Les: Fikk kroner 0,- utbetalt etter gjeldstrekk
Les: Dette trakk NAV

- En departements-arbeidsgruppe ser nå på beregningen av hva som skal regnes som nødvendige utgifter til livsopphold etter ulike regler. Om det bør gjøres endringer i reglene, og eventuelt hvordan, er det for tidlig å si noe om, sier Schjerva.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere