RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her har du orkesterplass til klimaendringene

Foto: REUTERS/Alister Doyle
Sist oppdatert:
I flere norske bygder kan du følge klimaendringene med tommestokken.

Få steder er klimaendringene mer synlige enn på norske breer og fonner. Nå krymper de med flere meter i året. Fortsetter det slik, kan 90 prosent av alt breareal forsvinne i løpet av dette århundret. Samtidig fortsetter forskerne å krangle om årsaken.

- Det går et gisp gjennom studentene når jeg forteller dem hvor isen lå da jeg kom hit til Finse som ung student i 1972 og de ser hvor den ligger nå.

Nettavisen har bre- og klimaforsker Atle Nesje på tråden. Han befinner seg på Finse med en gruppe studenter. Over telefonen forteller professoren i kvartærbiologi andpusten om endringene han og hans kolleger har sett og registrert på breene de siste årene.

Finse

- Se om det er noe igjen
- Akkurat nå har vi vært oppe på Hardangerjøkulen og studert tilbaketrekkingen. I dag skal vi opp til en bre nord for Finse og se om det er noe igjen av den, forteller han.

Hardangerjøkulen ligger på vannskillet mellom Østlandet og Vestlandet og har flere armer, blant annet Blåisen og Midtdalsbreen.

11 meter siden i fjor
- Siden i fjor har Midtdalsbreen trukket seg 11 meter tilbake, sier han.

- Det er det samme over alt. Det er en kraftig tilbaketrekking, og det ser ut til å være et resultat av menneskeskapte forhold, sier han.

Den globale temperaturen
Menneskeskapt? Ifølge en annen forsker har det ikke vært noen økning i den globale temperaturen de siste ti årene. Hvorfor fortsetter da nedsmeltingen? Vi kommer tilbake til det. Først skal vi la breforskeren forklare hva som gjør at en bre vokser eller krymper.

Nesje forklarer breenes utvikling som et regnskap, der inntektene er nedbøren som faller om vinteren og utgiftene er nedsmeltingen om sommeren, der økte temperaturer bidrar til minus i regnskapet.

- Og regnskapet går mer og mer i minus, sier han.

På gamle snøfonner i Jotunheimen har denne utviklingen ført til at arkeologene har fått det travelt. Her har det dukket opp en rekke funn fra menneskelig aktivitet i området. Det er snakk om gjenstander som har vært skjult av isen i mer enn 3500 år.

Nylig dukket det opp en leirplass på Lomseggen mellom Lom og Skjåk. Den ble brukt i vikingtiden da jegerne jaget rein her. Skinnsko, hestesko og spader er blant de ting som er funnet.

Mens breene er i bevegelse, ligger fonnene i ro og holder på sine hemmeligheter. I Jotunheimen kan det være is i fonnene som er 4000 til 5000 år gammel. Det er her arkeologene finner mye av interesse.

Både menneskeskapt og naturlig
Atle Nesje sier det både er naturlige og menneskeskapte årsaker til den utviklingen vi nå ser, men han er overbevist om at de menneskeskapte årsakene - som utslipp av klimagasser - er en vesentlig faktor.

- Det er flere komponenter, men mer og mer tyder på at det er menneskeskapte faktorer som nå spiller en avgjørende rolle, sier han.

- Vi må prøve å bruke mindre fossilt drivstoff og gå over til mer bærekraftige alternativer, sier han.

Men det finnes altså andre forklaringer:

Olav Martin Kvalheim, professor på Kjemisk institutt ved Universitetet i Bergen, kjenner Nesje og understreker at han har stor respekt for klimaforskeren. Likevel kjøper han ikke Nesjes forklaring om menneskeskapte årsaker.

- Et forklaringsproblem
- At menneskelig aktivitet har en viss betydning, skal vi ikke underslå. Hvis vi ser på den globale temperaturen de siste ti årene, har det ikke vært noen økning. Hvis den menneskeskapte faktoren var så viktig for klimaendringene, ville vi ha sett det i en periode hvor CO2-utslippene har økt kraftig blant annet på grunn av utviklingen i Kina og flere utviklingsland. Det blir for enkelt å skylde på menneskeskapte forhold. De som gjør det har ikke statistikken på sin side og har et forklaringsproblem, sier Kvalheim til Nettavisen.

Han peker på at den siden den lille istiden har det vært en nedsmelting av breene. Det har gått i sykluser, men nedsmeltingen begynte lenge før den menneskelige forurensingen.

Rundt 1850 var det en markant økning i temperaturen i Norge. Siden har det vært flere slike varmeperioder. Det har i alle fall vært fire sånne sykluser.

- Veldig vanskelig å relatere dette til CO2
- Det er veldig vanskelig å relatere dette til CO2. Da burde nedsmeltingen ha stoppet når temperaturen stabiliserte seg, sier Kvalheim.

- Hvordan bør vi da forholde oss til de klimaendringene vi ser? Skal vi ikke bekymre oss for forurensingen?

- Det er uansett viktig å økonomisere med energiressursene, ikke minst de fossile. Det er vi enige om, men noen vil gå mer drastisk til verks. Jeg er enig med Senterpartiets Ola Borten Moe når han sier at olje er en rein og bra energikilde sammenlignet med mye annet. Norge gir egentlig et godt bidrag når vi fortsetter å utvikle olje- og gassressursene. Men det er ikke et godt bidrag til å økonomisere med energiressursene når vi bygger et renseanlegg på Mongstad som sluker enorme energimengder for å rense og komprimere CO2. Jens Stoltenberg kunne ha spart seg for «månelandingen», sier Kvalheim.

Klimaparken på Galdhøpiggen

Nedsmeltingen av breene og de arkeologiske funnene blir forsket på og formidlet gjennom prosjektet Klimapark 2469 . Fylkesarkeolog Espen Finstad sier til Nettavisen at Klimaparkens mål er å formidle de endringene som skjer og få folk til å reflektere over dem samt vise fram de funnene som blir gjort.

- Klimaendringer kan virke veldig abstrakt, men her kan folk komme og se selv og gjøre seg opp en mening, sier han.

Han peker på at uansett årsak er nedsmeltingen av norske breer noe som vil få vidtrekkende konsekvenser, for eksempel i forhold til vannmagasinene og for villreinen som bruker breene til å kjøle seg ned på sommeren.

40292

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere