Her slutter eller stryker halvparten av studentene

EN AV FIRE: Da June Rishaug (20) begynte på UiN i fjor høst, var hun en av 29 sosiologistudenter. 15 måneder senere er de bare fire igjen.

EN AV FIRE: Da June Rishaug (20) begynte på UiN i fjor høst, var hun en av 29 sosiologistudenter. 15 måneder senere er de bare fire igjen. Foto: Siri Gulliksen (Avisa Nordland)

I June (20) sin klasse er de fire igjen.

Professor Allan Sande frykter at flere bachelorløp ved Fakultet for samfunnsvitenskap må legges ned på grunn av frafall og stryk. Han mener dannelsessemesteret har mye av skylda, skriver Avisa Nordland.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiN innførte høsten 2013 et dannelsessemester for å få opp kvaliteten på studiene og ned strykprosenten. Virkningen har imidlertid blitt motsatt, ifølge professor Allan Sande.

Særlig alvorlig er situasjonen for bachelor i sosiologi.

«Krise»
I et brev som er sendt til fakultetsledelsen roper Sande varsku:

- Eksamensresultatene på bachelorprogrammet i sosiologi våren 2014 bør tolkes som en krise, skriver han og viser til en kvantitativ analyse etter første semester på bachelorutdanningene. Tallene er også lagt fram på lærermøtet i sosiologi:

Av 29 studenter som er opptatt i bachelorprogrammet høsten 2013, var det ni studenter igjen etter første semester.

Av de ni studentene som begynte på andre semester, strøk fem etter første eksamen i sosiologi.

Det gir en frafallsprosent på 68 prosent.

Fire av 29 igjen
Per dags dato er det altså fire aktive sosiologistudenter igjen av dem som gikk på dannelsessemesteret i 2013.

En av dem er June Emilie Rishaug. Hun er tillitsvalgt for andreårsstudentene i sosiologi.

- Det var nok mange forskjellige grunner til at så mange forsvant, men et dannelsessemester som ikke kjentes relevant og strukturert nok, var nok en av dem, sier hun.

Dannelsessemesteret er obligatorisk for alle studiene som ligger under FSV, både profesjonsfagene (yrkesrettede) og disiplinfagene (statsvitenskap, historie, sosiologi).

- Det positive med denne ordningen er at man blir kjent med folk på tvers av studieretningene. På den andre siden blir pensum altfor generelt og oppleves av enkelte som lite relevant i forhold til «sitt fag», sier hun, og nevner journaliststudentene som eksempel.

Fare for nedleggelse
Fakultetet har satt inn store ressurser på utvikling og gjennomføring av dannelsessemesteret. Men i en evaluering, kaller Allan Sande frafallet urovekkende stort.

- 50 prosent av studentene har enten falt fra eller strøket. Dette er et svært høyt tall og viser at innføring av det nye emnet ikke har løst tidligere problemer med frafall og styr, skriver han og advarer:

- Hvis denne utviklingen fortsetter, vil de disiplinære bachelor- og masterprogrammene bli nedlagt.

Halvparten borte
Tilsvarende mønster finnes ved bachelorutdanningene i statsvitenskap (47 prosent stryk) og historie (50 prosent stryk). Lavest frafall har barnevern (fem prosent). Studentleder Mats Myrstad vil ikke kommentere de eksakte tallene som Sande viser til, men erkjenner at frafall- og strykprosent på FSV har vært veldig høy, veldig lenge.

- Jeg har vært kritisk til innføringen av dannelsessemesteret da jeg mener at det ikke er relevant nok for de mer yrkesrettede utdanningene ved fakultetet og at det til en viss grad har fungert mot sin hensikt, sier han.

Han synes det er rart at det er så stor forskjell på barnevern og sosiologi, når studieløpene er så like.

- Det kan skyldes en av to ting. Enten er forskjellen på frafall- og strykprosent tilfeldig, eller så stemmer ikke tallene.

- Allan Sande mener man bør tilbakeføre ordningen med Ex.phil./Ex.fac. Hva tenker du?

- Enten må fakultetet klare å gjøre undervisningen relevant for hver enkelt studieretning, eller så må man gå tilbake til den gamle ordningen der alle har den samme undervisningen, konkluderer han.

- «Bygget i høyden»
UiN har satset «alt» på å bygge opp master- og doktorgradsstudiene, på bekostning av bachelorene.

Slik forklarer professor Hans Petter Saxi den dårlige rekrutteringen og frafallet på fakultetet. Han understreker at det ikke bare er dannelsessemesteret som har skylden for det store frafallet på Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV).

- UiN er ei svær skute som har satset tungt på å bli universitet. Vi har «bygget i høyden», satt inn all ressursbruk på master- og doktorgradsstudiene.

Konsekvensen er at de fagspesifikke studiene har blitt skadelidende, forklarer han.

Men han tror fortsatt det er mulig å berge dem.

- Nå må vi rette oppmerksomheten mot grunnutdanningene, som er selve kjølen på universitetsskuta, og gi ressurser i form av penger, personell og oppmerksomhet, argumenterer han.

Når det gjelder dannelsessemesteret, sier Hans Petter Saxi at innføringen hadde gode intensjoner, men:

- Semesteret har lite relevans for mange av studentene, i tillegg til de strukturelle problemer de gir når man «bryter opp» årsstudiet og bachelorutdanninga, sier han.

Fredag 12. desember avgjorde FSVs styre å øremerke 200.000 kroner i ekstra midler til å øke markedsføringen av bachelorstudiene i sosiologi, statsvitenskap og historie.

Avviser krisetall
Verken fakultets-leder eller studieansvarlig på dannelsessemesteret mener man står foran noen krise.

Bodø:  - Ja, vi har hatt innkjøringsproblemer, men jeg ser ingen grunn til å avvikle dannelsessemesteret etter bare to semester, kommenterer Hanne Thommesen, som er professor og fakultetsleder ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Hun kjenner ikke igjen tallene som Allan Sande presenterer.

- Jeg skjønner ikke hvor de kommer fra og de er ikke riktige, sier hun videre.

Hun viser til helt andre tall, tall som viser en stabil, dog lav søkermasse og gjennomstrømming, helt fra 2006 og til i dag.

For tidlig å se effekt
Ansvarlig for dannelsessemesteret, Kjartan Koch Mikalsen mener det er altfor tidlig å si noe om gjennomføringsprosenten i dag.

- Et sentralt poeng med emnet er bedre gjennomføring av hele bachelorløpet. Det kan vi tidligst se om halvannet år, når de første studentene er ferdige, sier han.

Han vedgår at det har vært misnøye blant studentene når det gjelder deler av semesteret, men sier de har gjort endringer for å imøtekomme ønskene underveis.

Mikalsen tror ikke dannelsessemesteret kommer til å bli avviklet.

- Med tanke på alle ressursene og arbeidet som er lagt ned, hadde det vært merkelig å avvikle nå, avslutter han.

Frykter nedleggelse
I en møteinnkalling til ansatte de studieprogramansvarlige og øvrige ansatte på disiplinbachelorene, stiller Per-Harald Rødvei, førsteamanuensis og prodekan spørsmål om lønnsomhet i disiplinfagene slik situasjonen er i dag.

- Dersom FSV skal fortsette med disse utdanningene krever det et krafttak fra fakultetets side. Dekanen «fredet» disiplinbachelorene våre studieopptaket 2014/2015, og gikk dermed imot normen fra Kunnskapsdepartementet og UiNs styre om at det skal være minst 20 studenter inn og ut fra ethvert studieprogram, skriver han.

Rødvei understreker at et slikt unntak ikke kan påregnes til neste opptak.

- Vi må rett og slett rekruttere langt bedre. Alternativet er å legge dem ned.

Idédugnad
- Den normen er det flere av landets universiteter som ikke oppfyller. Det er en del av den løpende debatten rundt høgskolesektoren, sier Thommesen, men erkjenner rekrutteringsproblemet.

- Dette er noe vi jobber med. Vi skal ha en disiplindag i januar det vi skal forsøke å finne gode strategier for økt rekruttering.

- Så du er ikke bekymret for at studieretninger må legges ned?

- Uten studenter, ingen studier. Derfor skal vi ha en idédugnad for å finne ut hvordan vi kan rekruttere flere.

Les flere saker fra Avisa Nordland!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag