RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her stjeler Nettavisen Kagge-kunst til 90.000

KUNST ELLER BARE BANANSKALL?: Vi har sett nærmere på Erling Kagges kjærlighetshistorie på Astrup Fearnley Museet.
KUNST ELLER BARE BANANSKALL?: Vi har sett nærmere på Erling Kagges kjærlighetshistorie på Astrup Fearnley Museet. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)
Sist oppdatert:
Har du en kassalapp, kan du selv gjøre et kunstkupp.

Nettavisen har besøkt utstilling «Love Story» på Astrup Fearnley Museet, der Erling Kagges personlige kunst blir stilt ut for offentligheten.

Blant objektene er et ferskt bananskall som Erling Kagge betalte 12.000 dollar for å få lov til å kaste i lokalet.

Nettavisen tok seg den kunsteriske friheten å rappe ideen. I ekte Kagge-ånd spiste vi bananen og kjente på kunsten når vi kastet bananskallet på gata utenfor Nettavisens lokaler i Grensen. Pris: Cirka 90.000 kroner.

Har du heller lyst på litt mer tradisjonell veggpryd, kan du kjøpe en kurv med blå eller røde varer, og henge opp kassalappen hjemme i stua. Pris: 175.000 kroner.

Fullt alvor
Flåsete? Noen kunstkjennere vil selvfølgelig riste på hodet over Nettavisens forsøk på å skape dyr kunst. Det er nemlig ikke konseptkunst hvis det ikke gjøres innenfor kunstneriske rammer, som i Astrup Fearnley Museet ytterst på Tjuvholmen i Oslo.

Andre, som kunstner og kunsthistoriker Tommy Sørbø, er langt mer kritisk til denne kunstformen. Mer om det lenger nede i artikkelen.

Hvite varer-kunst
- Bananen blir spist av en museumsansatt hver morgen og kastet et sted i museet, forteller en av museumsvertene uten å trekke på smilebåndet.

Vi står i andre etasje i Astrup Fearnley Museet og ser på et bananskall som ligger slengt ved et benk. Forsåvidt ikke et ukjent syn, men akkurat denne ideen om å slenge bananskall, kjøpte Erling Kagge av Adriana Lara for 12.000 dollar.

Enda dyrere er kvitteringen som henger i rommet ved siden av. Den kostet Kagge 20.000 euro, pluss 989,19 kroner som han la ut for fiskepudding, lettmelk, seterrømme, hvitløk og andre hvite produkter på for å få kvitteringen.

ORIGINALEN (KLIKK FOR STØRRE BILDE): Nettavisens journalist og fotograf studerer dagens bananskall sammen med Ida Moen ved Astrup Fearnley Museet. Erling Kagge kjøpte installasjonen «Banana Peel» av Adrianal Lana for 12.000 dollar, som er cirka 90.000 kroner.

Historiske røtter i et pissoar
- Kagge eier flere verk som har form som en instruksjon. Denne typen konseptuell kunst har røtter tilbake til 60-tallet, forteller Ida Moen ved Astrup Fearnley Museet mens vi iakttar kvitteringen på veggen. I et hjørne av rommet står en tom postkortholder av samme type som du gjerne ser i Narvesen på Karl Johan. Denne postkortholderen heter «Wish you were here».

Denne typen ide-basert kunst så dagens lys da Marcel Duchamp i 1917 signerte et pissoar, satte det på pidestall, og kalte det «Fontene».

På Astrup Fearnley finnes det ingen pissoarer (bortsett fra på herretoalettet). Derimot henger det to søppelkasser i et av rommene. Disse søppelkassene har blitt utstilt på Veneciabiennalen, og er laget av den svenske kunstneren Klara Lidén. I det samme rommet kan du se en video av Lidén som kler av seg og går bananas i en t-banevogn.

- Kjøpt katta i sekken
Tilbake til bananen. Kunstner og kunsthistoriker Tommy Sørbø er ikke like imponert.

- Jeg synes dette er banale gjentakelser av hundre år gamle poeng, sier Sørbø. Poenget, i følge ham, er altså at man stiller ut selve motivet, og ikke for eksempel maleriet av motivet, som ellers i klassisk kunst.

- Personlig synes jeg ikke ideen til Duchamp var god heller, og når den er gjentatt i det uendelige, da har man kjøpt katta i sekken. Det er ingenting nytt i kunsten til Kagge, sier Sørbø.

- Utvidet del av kjendiseriet
Sørbø mener at de største kunstnerne bak Love Story er Kagge selv, og kuratorene på Astrup Fearnley Museet.

  • Verket «Rolls Royce adaptives», laget av Franz West, skal være et spark mot jåleriet. Luksusbilen med bæsj-emblemet er en del av den store, rare kunstsamlingen som Erling Kagge nå stiller ut i Astrup Fernley Museet under navnet «Love Story».
  • Den svenske kunstneren Klara Lidén er representert med flere kunstverk på Astrup Fearnley Museet. Denne søppelkassen er tidligere stilt ut på Veneciabiennalen.
  • HJORT OG BÆSJ: En bæsj, ganske lik den på rollsen, har Franz West også laget sammen med en todimensjonal pappfigur av en hjort.
  • BEIN I BRONSE: Den norske kunstneren Ann Cathrin November Høibo er representert på utstillingen blant annet med «Alpelue#25» som er et sauebein støpt i bronse og hengt opp i et nylontau.
  • «FORBUDT OMRÅDE»: Museumsvertene ba journalisten om vennligst ikke lene seg på dette kunstverket. Skiltene «Restricted Area» laget av Ceal Foyer, finner du i andre etasje.
  • BRANNVARSLER: Ved siden av «Restricted Area» henger brannvarsler. Den er laget av.... nei, bare tulla. Dette er en vanlig brannvarsler.
  • KVITTERINGEN: Ceals Floyers «White Monocrome Till Rieciept» er kjøpt som en instruksjon. Kvitteringen består av kjøp av bare hvite varer. Erling Kagge selv har vært med å kjøpe de hvite varene.
  • MANGLER POSTKORT: Ceal Foyer står også bak denne kreasjonen, som heter «Wish you where here».
  • MAUR: Det er ikke så lett å se poenget med denne gjenstanden - bokstavelig talt. Kirsten Pieroths «Dead Ant» består av død maur liggende på en pocketutgave av «The adventures of Sherlock Holmes».
  • MER SHERLOCK: Poenget med disse gjenstandene er rett og slett umulig å se. Utsiden viser at begge bøkene er utgaver av Sherlock Holmes Detective Story i blindeskrift. Poenget er at innmaten i den ene boken er byttet ut med en helt annen blindeskrift-bok. Kirsten Pieroth har laget også denne.
  • PÅ VEGGEN: Love Story består også av en rekke mer tradisjonelle kunstverk. Her er Sergej Jensens Ohne Titel» i farget og sydd stoff.
  • SKO: Den norske kunstneren Ann Cathrin November Høibo har laget denne kreasjonen. Speilet er en del av montasjen.

ANNONSE

- Det er ikke kunsten, men ryktet og imaget som disse menneskene har, som Kagge kjøper. Dette er en utvidet del av kjendiseriet. Det handler om makt, om hvem som har myndighet, og om hvem som er kjent. Det handler ikke om hva som faktisk er laget, og hvilke erkjennelser man får av kunsten, sier Sørbø.

- Jeg er ikke kategorisk imot konseptualisme, men denne kunsten er dårlig. Det har ingen erkjennelsesverdi, sier han.

- En del av mitt private liv
- Tommy Sørbø har helt rett ut fra sitt perspektiv, men jeg har et annet syn på kunst. For meg finnes det ikke noe gammelt under solen. Alt er nytt, sier Erling Kagge.

Torsdag klokken 17 vil han selv fortelle om kunsten å samle kunst i Astrup Fearnley Museet.

- Målet mitt med utstillingen er at flest mulig kommer og ser på. Dette er en del av mitt privatliv, som jeg har holdt for meg selv i alle år og som jeg nå viser fram. Når jeg først trår til, vil jeg at det skal komme mange mennesker å se på. Jeg håper de får en god og meningsfylt diskusjon om dette er god kunst, interessant kunst eller kunst de klarer å relatere seg til, sier Kagge.

- Har du bananskallet liggende rundt i stua hjemme?

- Nei, og det hadde ikke vært kunst hvis jeg hadde gjort det. Det er bare kunst hvis det gjøres i henhold til kunstnerens instrukser. Selve bananspisingen hver morgen skal utføres av en ansatt ved museet, denne skal slenge det på gulvet, på kvelden skal det i søpla, før det gjentas dagen etter, sier Kagge.

Du treffer ham torsdag 4. juni klokken 17 i Astrup Fearnley Museet.

 

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere