2. mai ble den ekstreme islamisten Arfan Bhatti fremstilt i et fengslingsmøte i retten i Pakistan. Iført håndjern ankom han rettsbygningen. Der ble det besluttet at han fortsatt skulle være fengslet til 9. mai.
Bhatti har befunnet seg i Pakistan siden 8. juni i fjor der han reiste med nære familiemedlemmer. 29. august ble han siktet for en rekke forhold etter terrorangrepet i Oslo natt til 25. juni i for (se faktaboks under).
To mennesker ble drept og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderte angrepet som ekstrem islamistisk terrorhandling. Minst ti fikk skuddskader og i saken er det cirka 244 fornærmede.
Bhatti nekter straffskyld.
Les også: Reagerer kraftig på John Christian Eldens Bhatti-uttalelser: – Dette er en bombe
Fakta om masseskytingen i Oslo
* Natt til lørdag 25. juni ble det løsnet skudd ved utestedene Per på hjørnet og homsepuben London pub på C.J. Hambros plass ved Oslo tinghus. Skytingen startet i 1.15-tida, og mannen ble pågrepet av politiet klokka 1.19.
* To personer ble drept, ti ble alvorlig skadd og elleve lettere skadd.
* 43 år gamle Zaniar Matapour er siktet for drap, drapsforsøk og terrorhandlinger etter skytingen. Han er norsk statsborger med iransk bakgrunn og var kjent for politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fra før.
* PST vurderer masseskytingen som en ekstrem islamistisk terrorhandling og hevet terrortrusselnivået fra moderat til ekstraordinært.
* PST har hatt kjennskap til Matapour siden 2015, med bekymring om at han da ble radikalisert og inngikk i et ekstremt islamistisk kontaktnettverk i Norge.
* I mai gjennomførte PST samtaler med Matapour og vurderte at han ikke hadde voldsintensjon.
* Pride-paraden i Oslo ble avlyst som følge av skytingen. Det samme ble Pride park og andre arrangementer i forbindelse med Oslo Pride. Avlysningen skjedde etter råd og tydelig anbefaling fra politiet. Likevel oppsto det et spontant tog i Oslos gater.
* 23. september opplyste Oslo-politiet at en norsk statsborger i 40-årene er etterlyst og siktet for medvirkning til terrorhandling i forbindelse med masseskytingen. Dette er Arfan Bhatti.
* Bhatti ble 29. august siktet for følgende forhold:
- Medvirkning til grove terrorhandlinger, paragraf 132 i straffeloven. Strafferamme 30 år.
- Medvirkning til drap, paragraf 275 i straffeloven. Strafferamme 8 til 21 år.
- Medvirkning til drapsforsøk, paragraf 275.
- Terrorforbund, paragraf 133, første ledd. Strafferamme 10 år.
- Drapsforbund, paragraf 279 i straffeloven. Strafferamme 10 år.
* To andre menn i det ekstreme islamistiske miljøet er også siktet i saken.
* Bhatti ble anholdt av en antiterrorenhet i Pakistan 28. september 2022. Han har vært i myndighetenes varetekt siden. Norge ønsker å få Bhatti utlevert fra Pakistan, dette er en prosess som fortsatt pågår per 22. mai 2023. Det er usikkert når en utlevering finner sted.
KILDE: NTB og Nettavisen
– Bhatti er under psykisk press
– Hans tilstand er ikke bra. Han har vært anholdt av antiterrorenhet i Pakistan fra 28. september 2022 til 14. april 2023. Deretter ble saken hans overført til det føderale politiet, Federal Investigation Agency (FIA). Etter at de tok over saken ble han overført fra Lahore til Rawalpindi i fengselet Central Jail Rawalpindi, sier Bhattis advokat i Pakistan, Zia Ur Rehman, til Nettavisen.
Det er ikke uvanlig med mishandling og tortur i pakistanske fengsler, ifølge eksperter Nettavisen har snakket med. Bhatti har tidligere hevdet å ha blitt utsatt for tortur i et hemmelig etterretningsfengsel i Pakistan, noe som ble omtalt i Nettavisen og en rekke andre medier.
Den påståtte torturen skal ha skjedd i 2013. Den pakistanske forsvareren er overbevist om at den ekstreme islamisten på nytt er utsatt for umenneskelig behandling.
– Han er svak og under sterkt psykisk press. Han sa det ikke til meg, men ut ifra hvordan han oppfører seg tror jeg han er blitt utsatt for mishandling og tvang. Ansiktsuttrykket og lynnet tyder på at han er blitt utsatt for mishandling. Kroppsspråket hans er også noe som indikerer dette.
– Har han noen synlige skader?
– Nei. Men jeg har jobbet som advokat lenge. Grunnen til at jeg tror at det har skjedd mishandling er at det ikke er uvanlig i Pakistan, i tillegg til måten han opptrer og responderer på.
Det har ikke lykkes for Nettavisen å få kommentarer fra Bhatti, heller ikke gjennom hans norske forsvarere.
BAKGRUNN: Dette er drapsmannen og terrorsiktede Zaniar Matapour
Ekspert: – Vanlig med tortur
Norsk politi etterlyste Bhatti internasjonalt i slutten av september i fjor og har ønsket å få den ekstreme islamisten utlevert fra Pakistan. Nettavisen omtalte i slutten av mars at politiet var optimistisk med tanke på at dette skulle kunne gå i orden «i løpet av kort tid».
Bhattis mangeårige forsvarer, stjerneadvokaten John Christian Elden, uttalte til Nettavisen tidligere denne uken at det er uaktuelt for Bhatti å samtykke i en utlevering til Norge.
– Han har ikke samtykket til noen utlevering. Han ser heller ingen grunn til å samtykke til det så lenge han ikke er kjent med hva han er siktet for eller hvorfor, skrev Elden i en mail.
Bhattis advokat i Pakistan mener det er sannsynlig at Bhatti kan bli løslatt om kort tid, men enn så lenge blir han sittende i pakistansk varetekt. Dermed risikerer han ytterligere mishandling, ifølge forsvareren.
Amnesty International Norge sier til Nettavisen at de ikke kjenner til Bhattis situasjon konkret og uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken.
– Ved fengselsopphold i Pakistan er det veldig vanlig med mishandling og tortur under avhør. Dette gjelder både fra politi og sikkerhetstjenesten. Spesielt personer som er mistenkt for det pakistanske myndigheter mener er terror kan være i fare for å bli utsatt for tortur, sier politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Gerald Folkvord, til Nettavisen.
Han er ekspert på sikkerhet og politi i hele verden.
Aftenposten har omtalt at Bhatti har vært i avhør i Pakistan, der han bekreftet kontakt med Zaniar Matapour, som avfyrte de dødelige skuddene under terrorangrepet, kort tid før det fant sted.
Tredje terrorsiktelse
Bhatti er siktet for terror for tredje gang i Norge. I 2008 ble han frifunnet i Oslo tingrett etter anklager om terrorplanlegging etter Synagoge-skytingen som fant sted i september 2006.
I 2015 ble det i Nettavisen kjent at han på nytt var siktet for terror av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) etter å ha posert med våpenbilder i utlandet. Siktelsen skal lenge ha vært skjult for offentligheten.
Forholdet ble henlagt som intet straffbart forhold i 2015, noe PST bekreftet til Nettavisen.
Les også: Arfan Bhatti sammenligner egne våpenbilder med Erna Solberg i stridsvogn
– Utsatt for grov mishandling
Javeed Shah er en profilert forsvarer i Norge og har hatt oppdrag i flere av de største og mest omtalte sakene de siste årene. Han har pakistansk bakgrunn og vært forsvarer for flere norske borgere som har vært anklaget og fengslet for straffbare forhold i Pakistan.
– På generelt grunnlag kan jeg si at flere internasjonale organisasjoner har tidligere skrevet om at mishandling etter pågripelse i Pakistan ikke er uvanlig. Den senere tid har flere profilerte politikere og journalister fortalt at de er blitt utsatt for tortur etter pågripelse. Noen forteller at de ble utsatt for grov fysisk mishandling som slag og spark og elektriske støt mot kjønnsorgan, mens andre forteller at de ble holdt våken om nettene, bundet fast til en stol og liggende. Dette er saker som har vært omtalt i media, skriver Shah i en mail til Nettavisen.
Les også: Dramatiske bilder fra innsiden av pub etter terrorangrepet: – De ropte «legg deg ned, legg deg ned»
Hans erfaring er at det er lav terskel for politivold i Pakistan.
– Jeg har gjennom mine karriere vært engasjert i flere saker som har omhandlet pågripelser i Pakistan. Jeg hadde senest en sak med en norsk borger i 2021, hvor han var beskyldt for bestillingsdrap i Pakistan. I den sammenheng var norsk politi i Pakistan for å foreta bevisopptak av vitner og skytteren i Pakistan. Der kom det fram følgende informasjon i en rapport:
«Det er også godt kjent at fabrikkering av beviser, fysisk vold og psykisk press mot vitner og pågrepne og bestikkelser av politi forekommer i Pakistan.»
Folkvord i Amnesty International Norge forteller at det er mindre fare for at vestlige borgere blir utsatt for tortur fordi det kan by på diplomatiske problemer.
– Men jeg kan ikke bedømme om det kan være til hjelp for Bhatti at han er fra Norge, sier han.
Bhatti har også pakistansk statsborgerskap.
Bhatti møter på nytt i retten
I tillegg til fysisk tortur er det ikke uvanlig at fanger i pakistanske fengsler opplever sterke psykiske påkjenninger.
– Fengselsforholdene er veldig dårlige. Fengslene er overfylte, noe som også rammer folk som sitter i varetekt. Veldig ofte sitter mistenkte lenge i varetekt. Det kan være grusom og umenneskelig behandling av fanger, noe som er forbudt. Det er ikke alltid myndighetene bruker dette bevisst for å bryte ned fanger, men uansett kan slike umenneskelige fengselsforhold være en stor psykisk påkjenning for det innsatte, sier Folkvord.
– På grunn av overfylte fengsler er det ofte mangel på mat og medisiner og det kan bli dårlig med søvn. Dette gjelder ikke nødvendigvis for alle, men for veldig mange.
Det neste som skjer i utleveringsprosessen er at Bhatti møter i et nytt fengslingsmøte 9. mai.