RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
En iraner (35) ble hengt i full offentlighet foran flere hundre tilskuere i den iranske byen Mashhad lørdag morgen. Rett før han ble hengt, viste han V-tegnet til alle de frammøtte.
En iraner (35) ble hengt i full offentlighet foran flere hundre tilskuere i den iranske byen Mashhad lørdag morgen. Rett før han ble hengt, viste han V-tegnet til alle de frammøtte. Foto: Iran Human RIghts

Hevder dette er en person som angrer

Sist oppdatert:
Viser V-tegnet sekunder før han blir hengt i galgen.

En 35 år gammel mann ble hengt i full offentlighet i den iranske byen Mashhad lørdag morgen. 35-åringen, som går under navnet «Saeed», ble dømt til døden bak lukkede dører av den iranske revolusjonsdomstolen.

Dødsdommen ble effektuert foran hundrevis av tilskuere, mens den dødsdømte viste V-tegnet.

- I Iranske medier er han beskrevet som en person som har deltatt i flere væpnede ran og spredd frykt blant befolkningen. Han er tiltalt for Moharebeh, som er å føre krig mot Gud, sier leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

- Ifølge iranske medier angrer han veldig for alt det vonde han har gjort, og ber samfunnet om unnskyldning for å ha vært et dårlig menneske. Men bildet vi ser, er ikke av en person som angrer. Så det står i kontrast til det som myndighetene skriver, sier Amiry-Moghaddam.

- Feilinformerer
Han sier iranske myndigheter bruker de statsstyrte mediene for å feilinformere allmennheten om de faktiske forhold rundt dødsdømte i Irak. Amiry-Moghaddam trekker blant annet fram saken til Mohsen Amir Aslani (37), som ble henrettet i forrige måned. Myndighetene meldte at han ble dømt og henrettet for voldtekt.

Iran Human Rights har imidlertid fått tak i saksdokumentene til Aslani, som viser at han ble dømt for å ha forfattet en bok med en egen tolkning av islam, hvor han blant annet avviser Jona (også kjent som Yunus) som en islamsk profet.

I etterkant av dette ble det fremmet voldtektsanklager mot ham, som ifølge Iran Human Rights var så merkelige at selv Irans høyeste rettsinstans forkastet tiltalepunktene for voldtekt. Likevel ble han ifølge iranske medier henrettet for å ha begått voldtekt.

- Det er mange som blir henrettet i Iran under falske anklager, og det blir publisert informasjon som ikke stemmer, sier Amiry-Moghaddam.

Mahmood Amiry-Moghaddam

Brende besøkte Iran
I begynnelsen av november var første gang på tolv år at en norsk utenriksminister besøkte Iran. Forrige gang dette skjedde, var da Jan Petersen (H) besøkte den islamske republikken i 2002.

Utenriksminister Børge Brende (H) drøftet temaer som krigen mot Den islamske stat (IS), Irans atomprogram og menneskerettighetssituasjonen i landet under sitt to dager lange besøk. Han fikk også møte den reformvennlige presidenten Hassan Rouhani.

- Selv om utenriksministeren nevnte menneskerettighetssituasjonen, er det lite som tyder på at det var motivasjonen for besøket, sier Amiry-Moghaddam.

- Vi har tidligere sett at Frp har vært veldig opptatt av ikke å gi for mye til iranske myndigheter og har vært i konfrontasjonsmodus med Iran. Nå som de sitter i regjering, vil det være naturlig at de kommer med informasjon om hva man får ut av en forbedret diplomatisk forbindelse som dette besøket representerer, sier Amiry-Moghaddam.

Legge press på Iran
Norskiraneren og stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp) har vært kritisk mot Iran så lenge han har vært aktiv i politikken. Keshvari sier han ikke ville prioritert et møte med Iran, og ser heller ikke de klare fordelene ved det. Men et argument for et møte, er at det gir muligheten til å kritisere regimet.

- Én av fordelene er at man kan ta opp bruddene på menneskerettigheter som regimet har begått. Dette ble tatt opp flere ganger under besøket til Brende, for eksempel denne henrettelsen av kvinnen som hevdet å ha tatt livet av noen i nødverge, sier Keshvari til Nettavisen.

Mazyar Keshvari

Keshvari henviser til 26 år gamle Reyhaneh Jabbari, som ble henrettet i september. Hun ble dømt til døden for å ha drept en mann hun mente ville voldta henne.

- Hva konkret tror du kommer ut av dette besøket når det gjelder menneskerettighetssituasjonen, Keshvari?

- Det er vanskelig å si, men vi har sett i andre eksempler på at når Norge og verdenssamfunnet legger press på Iran, så har det hatt en innvirkning hvor man enten har latt være å begå menneskerettighetsbrudd eller tenkt seg nøye om etter innsigelser fra utlandet. Så jeg tror det hjelper å vise regimet at verdenssamfunnet følger med, sier Keshvari.

Videre understreker Keshvari at han ikke er helt objektivt når det gjelder Iran, ettersom han og familien flyktet fra regimet i 1986. Han oppgir engasjementet rundt Irans menneskerettighetsbrudd som én av hovedgrunnene til at han engasjerte seg i politikken.

- Når det kommer til denne typen regimer, mener jeg det er viktig at man er prinsippfast og lar dem vite at verdenssamfunnet vil holde dem ansvarlig for alle forbrytelsene de måtte begå, sier han.

Utenriksminister Børge Brende (t.v.) møtte Irans president Hassan Rouhani forrige søndag.

- Kan gjøre betydelig mer
Keshvari er fornøyd med innsatsen til utenriksminister Brende under besøket i Iran. Men han legger likevel ikke skjul på at hans egen regjering kan gjøre betydelig mer for å bedre menneskerettighetssituasjonen i Iran.

- Man kan alltid gjøre betydelig mer. Men det jeg er glad for, er at både forrige og denne regjeringen har konsekvent fordømt menneskerettighetsbruddene som er begått av Iran.

- Både den forrige og nåværende regjeringen kan bli mer prinsippfaste. Iran har ratifisert FNs barnekonvensjon (som forbyr henrettelse av mindreårige red.anm.), og til tross for det henretter de personer som begikk forbrytelser da de var mindreårige. Hva slags konsekvenser har dette fått for Iran? Hvis internasjonale regler og lover skal bety noe, så må det også bety noe å bryte dem, sier Keshvari.

- Det kan ikke være slik at når man ser en handelsavtale eller en mulighet til å tjene penger, så går det foran alle andre prinsipper, og spesielt ikke for Norge som under forrige og denne regjeringen har som mål å spre demokrati rundt om i verden, og bruker en vesentlig del av skattebetalernes penger til å belære andre om demokrati.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere