*Nettavisen* Nyheter.

Hevder Putin har en skremmende plan

President Vladimir Putin avbildet sammen med Dmitrij Medvedev på julaften i 2007. Det sies at Putin valgte den lojale Medvedev til å sitte som president i perioden 2008 til 2012, for deretter å slippe til Putin igjen. Medvedev er per i dag statsminister.

President Vladimir Putin avbildet sammen med Dmitrij Medvedev på julaften i 2007. Det sies at Putin valgte den lojale Medvedev til å sitte som president i perioden 2008 til 2012, for deretter å slippe til Putin igjen. Medvedev er per i dag statsminister. Foto: Dmitry Astakhov (AP)

På nyttårsaften er det nøyaktig 20 år siden Vladimir Putin tok over rollen som Russlands mektige president, men hva skjer etter 2024?

07.12.19 19:35

Putin var riktignok bare utnevnt som fungerende president nyttårsaften i 1999, men ble offisielt valgt til president noen måneder senere.

- På nyttårsaften hadde familien min og jeg planer om å samles rundt TV-en, antakelig akkurat som dere, for å høre på talen til president Boris Jeltsin. Men så kom det et vendepunkt, sa Putin i sin aller første nyttårstale til det russiske folk i 1999.

- Den 31. desember 1999 besluttet Russlands første president å trekke seg. Han spurte meg om å adressere det russiske folk i dag. Statssjefens makt er i dag overført til meg, sa Putin.

- Jeg lover dere at ethvert forsøk på å motarbeide russisk lov eller grunnloven vil bli stanset, sa den tidligere KGB-offiseren.

Siden den gang har Putin sittet uavbrutt med den reelle makten i Russland. I henhold til grunnloven har ikke Putin mulighet til å stille til gjenvalg når inneværende presidentperiode utløper i 2024.

Eksperter mener imidlertid at Putin har flere muligheter til å forbli ved makten.

- Når det gjelder en retrettstilling for Putin, er det mange muligheter. Han kan velge å gå av, han kan endre grunnloven, eller han kan etablere en maktbase i andre institusjoner innad i Russland og sitte som en slags syvende far i huset, sier Russland-ekspert og forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Helge Blakkisrud, til Nettavisen.

Medvedev utpekt av Putin

Putin var president i to fireårsperioder fra 2000 til 2008. Deretter var han statsminister i en fireårsperiode fra 2008 til 2012 fordi grunnloven hindret ham fra å stille til presidentvalg en tredje gang på rad.

Den lojale Dmitrij Medvedev ble utpekt av Putin som midlertidig etterfølger, og ble valgt og innsatt som president i denne perioden. Analytikere og eksperter hevder det var Putin som likevel satt med den reelle makten. Under et toppmøte med daværende president Barack Obama, skal daværende president Medvedev ha sagt følgende til den amerikanske presidenten: «Jeg skal formidle informasjonen til Vladimir».

Etter fire år ved presidentmakten, gikk Medvedev lydig til side og tillot Putin nok engang å bli landets president. Medvedev hadde også sørget for at presidentperiodene skulle utvides fra fire til seks år. Dermed kunne Putin sitte som president i tolv nye sammenhengende år – uten å være begrenset av grunnloven.

Putins to presidentperioder vil dermed være ferdig i 2024, og grunnloven hindrer ham altså å stille til en tredje perioden på rad. I 2024 vil Putin være 71 år gammel.

Planer for Putins retrett

Analytikere tviler på at han vil være villig til å gi fra seg makten. Det spekuleres på at det legges planer for hvordan Putin kan beholde den reelle makten i Russland - uten å være president.

- Metodene han kan anvende vil variere, men han vil være veldig ivrig på å forbli ved makten så lenge han er i live, sier Mikhail Khodorkovskij, som var Russlands rikeste mann før han ble arrestert i Russland i 2003, ifølge nettstedet Axios.

Et scenario er at han forbereder og sikter seg inn på en ny mektig rolle – som for eksempel leder for Det nasjonale sikkerhetsrådet.

- Det nasjonale sikkerhetsrådet er et mulig organ. Der møtes de fleste viktige beslutningstagere. Sikkerhetsrådet behandler en ganske bred portefølje av saker, ikke bare sikkerhetspolitikk. Det er allerede i dag en viktig arena for å utarbeide langsiktige planer, og er et organ som lett kan oppgraderes til en maktbase for Putin. Det er opp til presidenten selv å avgjøre hvor mye makt og innflytelse Sikkerhetsrådet skal ha, sier Blakkisrud.

- Et annet organ som har blitt nevnt, er Statsrådet. Det er et organ Putin opprettet tidlig på 2000-tallet. Der sitter alle de ulike lederne for regionene i Russland. Per i dag er det Sikkerhetsrådet som er den viktigste institusjonen av de to, sier NUPI-forskeren.

Klikk på bildet for å forstørre. Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko og Russlands president Vladimir Putin omfavner hverandre etter en hockeykamp i Sochi tidligere i år.

Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko og Russlands president Vladimir Putin omfavner hverandre etter en hockeykamp i Sochi tidligere i år. Foto: Sergei Chirikov (AFP)

Leder for union med Hviterussland?

Et annet scenario er at Putin danner et samvelde med Hviterussland, hvor begge landene beholder hver sin president, mens Putin sitter som leder for samveldet.

Enkelte hevder at forarbeidet allerede er i gang. Medvedev, som nå sitter som Russlands statsminister, har bekreftet at Putin og Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko skal holde samtaler i helgen. Det er ventet at statslederne skal enes om å danne et felles økonomisk forbund innen 2022 med felles skatteregler, samt et felles marked for olje, gass og elektrisitet.

I Minsk er det imidlertid frykt for at avtalen vil ende med at Russland sluker den tidligere Sovjet-republikken. Medvedev erkjenner i et TV-intervju at en slik avtale innebærer en delvis overgivelse av suverenitet, men hevder hviterusserne har intet å frykte.

- Det er ingen grunn til å frykte dette, og vi må ta modige beslutninger som vil gjøre det mulig for oss å danne et stødig grunnlag for økonomisk og sosial utvikling i våre land i mange år framover, sier Medvedev.

- Mest sannsynlig løsning

Russland og Hviterussland dannet en «union» i 1996, men det ble aldri noe av de ambisiøse planene om å etablere felles institusjoner som et unionsparlament og -domstol. Tre kilder med tilknytning til Kreml uttalte til Bloomberg i april at Putin kan ha planer om å styre en forent stat som en mekanisme for å forbli ved makten.

- Jeg tror en ren russisk løsning er mer sannsynlig enn at han skal blir leder for en Russland-Hviterussland-union, sier Blakkisrud.

- Det vil være enklere for ham å endre grunnloven, og åpne for en tredje fortløpende presidentperiode, eller overføre politisk makt til andre organ enn det vil være å eksperimentere med etableringen av en politisk union med Hviterussland, sier Blakkisrud.

Det er fortsatt ingen offentlig diskusjonen om en felles politikk innen forsvar, sikkerhet, utdanning, vitenskap eller helsetjenester, men dette kan potensielt bli adressert etter den innledende fasen med økonomisk integrasjon er overstått i 2022, skriver The Times.

Motviljen i Hviterussland er stor, men Russland har bistått hviterusserne med milliarder av dollar og billig, subsidiert gass i årevis, og det kan tenkes at Putin forventer at det er Lukasjenko tur til å vise litt lojalitet.

Klikk på bildet for å forstørre. NUPI-forsker Helge Blakkisrud .

NUPI-forsker Helge Blakkisrud . Foto: NUPI

- Ingen klar kronprins i Russland

Kritiske røster sier at all reell opposisjon blir undergravd av regimet, og at et presidentvalg i 2024 reelt sett vil være en slags «folkeavstemning» over kandidaten Putin til slutt velger som sin etterfølger.

- Det finnes ingen klar kronprins i dagens regime. Men dette er helt i samsvar med logikken i systemet Putin har bygget opp, som fordrer at det ikke finnes noen klar arvtaker. I det øyeblikket Putin peker ut en etterfølger, vil han bli en «lame duck» (en avtroppende leder med begrenset makt red.anm.). Mitt tips vil være at Putin vil lansere en kandidat sent i 2023. Han holder nok kortene tett til brystet så lenge som mulig, sier Blakkisrud.

- Jeg tror det vil være vanskelig å selge inn Medvedev som en troverdig kandidat med tanke på erfaringene fra 2008-2012. Jeg tror Putin vil se etter et nytt ansikt, kanskje en yngre kandidat fra en ny generasjon, sier han.

- Tror du Putin vil sitte med den reelle makten i Russland etter 2024, Blakkisrud ?

- Ja. Jeg tviler på at han vil forsvinne ut av politikken i 2024. Det mest sannsynlige er kanskje at han vil la seg inspirere av den tidligere presidenten i Kasakhstan, Nursultan Nazarbajev, som formelt gikk av som president tidligere i år etter nitten år ved makten - det vil si at han finner en retrettstilling hvor han fortsatt sitter med kontroll over de store linjene i politikken, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.