De siste dagene har verdens største krigsskip, Gerald R. Ford ligget i Oslofjorden. Torsdag kveld gjestet blant annet orlogskaptein i sjøforsvaret Tor Ivar Strømmen, tidligere NRK-journalist Erling Borgen og forsvarsminister Bjørn Arild Gram NRKs Debatten-program.
Førstnevnte hevdet hardnakket at det amerikanske hangarskipet er utrustet med atomvåpen. Noe Gram avviste, uten å si det helt klinkende klart for publikum.
– Det er det ingen grunn til å tro, svarte Gram på om det er atomvåpen om bord.
Også Borgen benyttet anledningen til å grille forsvarsministeren om han visste om det var atomvåpen om bord i verdens største krigsskip, som ligger fortøyd i innerst i Oslofjorden. Programleder Fredrik Solvang stemte i og ga uttrykk for at forsvarsministeren var utydelig i sine svar.
Nå får imidlertid Gram medhold fra noen av de fremste ekspertene på atomvåpen og deres plassering.
– USS Gerald Ford bærer ikke atomvåpen og er ikke utstyrt til å kunne det. Alle amerikanske overflatefartøy sluttet å kunne dette etter av avgjørelse tatt i 1994, sier Hans Kristensen til Nettavisen.
Dansken er leder for Federation of American Scientist og er den mest siterte kilden på verdens atomvåpenarsenaler og leder instituttets Nuclear Information Project.
Les tilsvaret til Tor Ivar Strømmen lenger nede i saken.
Les også: Avdramatiserer atomvåpen-avtale: – Informasjonskrig
– Utdatert
Redaktøren i Nuclear Weapons Ban Monitor og ansatt i Norsk folkehjelp, Grete Østern, sier seg enig i at Strømmens påstander ikke stemmer.
– Orlogskaptein Strømmen uttaler seg på grunnlag av utdatert kunnskap. USAs overflatefartøy har ikke atomvåpen om bord, hevder Østern, som i en lengre Twitter-tråd avviser dette.
Østern viser til Norsk folkehjelps forskning, som hevder at amerikanske marinefly ikke kan utrustes med atomvåpen. Noe for eksempel franske og russiske kan.
– Vi skal stille klare krav om at Norge må ta avstand fra atomvåpen. Men amerikanske overflateskip er ikke riktig fokus. Det vi isteden bør snakke mer om ubåter som 24/7 seiler rundt med atomvåpen i høy beredskap, skriver Østern.
– Reagerte med forbauselse
Halvor Kippe er sjefforsker ved Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) med kjemiske- og kjernefysiske trusler som spesialfelt. Til Nettavisen sier Kippe at han reagerte med forbauselse da han hørte Strømmens utspill på Debatten.
– Det er ingen som jobber med disse spørsmålene internasjonalt som beskylder USA for å seile med kjernevåpen på overflatefartøy. Det inkluderer også frivillige organisasjoner som jobber for å forby kjernevåpen. Det er en kjensgjerning at USA trakk sine kjernevåpen vekk fra overflatefartøy og angrepsubåter etter de såkalte Presidentinitiativene i 1991, sier sjefforskeren.
– Uansvarlig å komme med den typen påstander
Han legger til at USA også gjør et poeng ut av å vise åpenhet rundt den kjernefysiske styrkestrukturen sin.
– De forteller åpent hvilke leveringssystemer som er klargjort for kjernevåpenbruk og hvilke stridshoder som skal leveres av hvilket system også videre. Den åpenheten amerikanerne og inntil nylig russerne har vist med hensyn til sine kjernefysiske arsenaler er ikke idealisme, men bidrar til å unngå at motparten overvurderer kapasiteten deres og ruster opp selv. Åpenheten demper dermed rustningspresset, sier Kippe.
– Å påstå at det kan befinne seg atomvåpen der, hva tenker du om det?
– Det er uansvarlig å komme med den typen påstander, og jeg stiller meg spørrende til hvor disse to har hentet grunnlaget for påstanden fra. Det er allment kjent at det ikke stemmer. Slike påstander vil bare så mistillit uten grunn.
Les også: Kronprins Haakon er om bord på USS Gerald R. Ford
– Står ikke på sterk grunn
I en e-post tar Tor Ivar Strømmen selvkritikk for hvordan han ordla seg i «Debatten» torsdag.
– Jeg ordla meg nok på en måte som var vel bombastisk i krigens tåke i går. Jeg sa og da at det ikke er usannsynlig at de kan ha slike våpen om bord, men jeg sa ikke at dem hadde det – eller at det var sannsynlig at dem hadde det. Det må jeg bare understreke – jeg tror ikke de har slike våpen om bord nå, men de kan ha det – og det vil være feil å avskrive muligheten.
Han trekker frem at Kristensen er en av de store autoritetene innen feltet.
– Likevel mener jeg han ikke står på så sterk grunn som han gir inntrykk av. Dette fordi han ikke vurderer summen av ulike endringer som har funnet sted på samme måte som meg, han har ikke fasit – bare god informasjon og sine vurderinger, svarer Strømmen.
Han trekker frem at USA mangler våpen som fyller gapet mellom konvensjonelle krigsmidler og strategiske atomvåpen. Han trekker også frem flere ledende militære sjefer i USA, blant annet sjef for EUCOM og sjef for STRATCOM, har tatt til orde for at de gapene må tettes.
– Den eneste måten det kan delvis tettes på kort sikt er gjennom B61 på hangarskip og med F/A-18 E/F som leveringsplattform. Alle Nimitz-klasse skipet, og trolig Ford, er bygd med nødvendige fasiliteter – og det arbeidet som må gjøres for å lagre, vedlikehalde og klargjøre disse våpnene er ikke vesentlig forskjellig om bord og i land, skriver han.
Strømmen trekker frem at han ikke har noen håndfaste bevis på påstandene sine, kun en rekke indisier som han mener peker på at det ikke er helt usannsynlig at fartøyene har atomvåpen.
– Jeg ser det som slett ikke umulig at slike våpen er i et avgrenset tall på noen hangarskip. Altså at de er en del av krigsutristningen i fravær av andre kapasiteter, skriver han.
Orlogskapteinen er rykende uenig i Kippes påstander om at hans kommentarer var uansvarlige.
– Det er aldri uansvarlig å fremme informasjon som stiller spørsmål ved det oppleste og vedtatt, særlig ikke når det er grunn til å tro at den offisielle informasjonen kan være unøyaktig eller helt gal. Det som er uansvarlig er å blindt kjøpe et offisielt budskap fra USA – ettersom et slikt budskap, særlig når det kommer til atomvåpenstrategi, alltid vil være preget av hva de vil at vi skal vite og hva de vil at verdenen skal tro – altså det budskapet de mener fremmer sine interesser best mulig. Alt stormakter, uansett om dem er vennlige og viktige for vår trygghet, eller farlige motstandere, må tas med en klype salter.