RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Hevn er en god ting

Sist oppdatert:
”Jak II: Renegade” er gjør ting fans av plattformsjangeren aldri har trodd var mulig. Her er et av høstens beste gavetips.

”Jak & Daxter” var, da det kom, et av de beste plattformspillene noensinne. Men selv kongene er ikke perfekte, og spillet fikk blant annet kritikk for sin litt korte levetid og sukkersøte historie. Naughty Dog (utviklerne) tok hintet og skjønte at sjangeren var klar for nye nytt. Derfor satt de seg ned ved tegnebordene og datamaskinene, og klekket ut den ene ideen etter den andre. Resultatet er ”Jak II: Renegade”, en tittel som gjør stort sett samtlige tidligere plattformspill til skamme.

Hulken, phone home
Jak, den sympatiske hovedpersonen fra forrige gang, har fortsatt sine karakteriske ører (”Lang Last”) og den blonde manken. Men den tidligere så fornøyde gutten er ikke samme person som før. I tillegg til at han kan snakke, inneholder Jak sin kropp såpass mye aggresjon at Hulken ville løpt og gjemt seg under et bord (hadde de møtt hverandre). For hvis hovedpersonen vår blir sur, er det ikke godt å si hvem det vil gå verst utover. ”Dark Jak”, som alter-egoet heter, er en av nyhetene i oppfølgeren og forvandler Jak til et monster med uante krefter. Uheldigvis blir ikke den mørke siden hans dratt frem så ofte, men den er kjekk å ha når man er låst opp i et hjørne med null ammunisjon til våpnene, lite energi og fiender på alle kanter.

At Jak nå både kan bære og benytte seg av ulike skytevåpen, er også noe som ikke var med i forgjengeren. I alt er det fire stykker (hagle, maskingevær, ekstra godt maskingevær og noe som skal tilsvare en granatkaster) å velge mellom, og de har alle sine fordeler og ulemper. Enkelte mottar også oppgraderinger underveis, for eksempel vil hagla litt uti spillet kunne holde på flere skudd. Våpensystemet er, som du sikkert har skjønt, ikke like omfattende som ”Ratchet & Clank” sitt, men det spiller ingen rolle. Våpnene fungere ypperlig, og alle kan brukes når som helst, hvor som helst. Et lite minus er det dog med innføringen av våpnene. Innimellom kan det være fryktelig vanskelig å sikte seg inn på fienden(e), noe som er vanvittig irriterende når det bare er en eneste motstander igjen på banen, og det beistet tar rotta på deg fordi du ikke klarer å treffe. Riktignok spiller ferdighetsnivået ganske kraftig inn, men siktesystemet har ofte minst like stor, om ikke større skyld.

Gripende og annerledes historie
Hvis du husker ”Jak & Daxter”, bør minnene om de to kompanjongenes oppdagelser av gamle gjenstander rundt om i verdenen deres dukke opp. Vel, ”Jak II” starter med at de to guttene og vennene deres prøver en sånn maskin, med det resultat at de ender opp i fremtiden. Jak blir med en gang tatt til fanget av den onde Baron Praxis og utsatt for de mest grufulle eksperimenter (det er disse forsøkene som gjør at Jak vs. Hulken ville endt 1-0). Når Daxter, etter to års leting, endelig finner Jak og får reddet han, er hans første ord at Baron Praxis skal dø. Etter en liten flukt fra slemmingens palass, får hovedpersonen tips om at han bør slutte seg til undergrunnsbevegelsen. Lederen Torn og Jak har samme mål, men ulik motivasjon. Innbyggerne i byen ”Jak II” utspiller seg i sliter nemlig tungt under Praxis sitt styre. Og med onde ”Metal Heads” plassert rett utenfor byens vegger, sier det seg selv at de fleste ønsker seg så langt bort som mulig fra dagens situasjon.

”Jak II: Renegade” er noe så sjeldent som et plattformspill med en god og gripende historie, du må rett og slett finne ut hva som skjer rundt neste sving. Historie er både dyp og tar opp emner ingen tidligere titler i denne sjangeren har gjort. Drap, sabotasje og kjærlighet er bare noen av stikkordene. Og de som frykter at slutten er like skuffende som den i forgjengeren, kan jeg berolige med en gang. ”Jak II” sin sluttsekvens må nemlig sees flere ganger før man får med seg alt, og fremstår som en av de beste spillsluttene på flere år.

Mye av æren for at historien er så god, skal gå til de som har designet karakterene. ”Jak II” inneholder en utrolig mengde flotte figurer, som alle bidrar til å drive historien fremover. Og som i historier flest, havner noen på pluss og noen på minussiden. Det at man faktisk føler med karakterene, er noe i hvert fall jeg aldri tidligere har opplevd i et plattformspill. Dialogen til de ulike figurene er som oftest god, og omtrent samtlige får passet påskrevet av Daxter. Han er minst like frekk og morsom (ifølge enkelte) som sist gang.

Free will rules
Oppfølgerens desidert største nyhet er den enorme frihet vi spillerne får nyte av. ”Jak II” utspiller seg som sagt i en by, og du kan når som helst løpe hvor du vil innenfor byens grenser. Stol på meg når jeg sier at det er stort område, så det å ta beina fatt ville gått utrolig sakte. Haven har, som storbyer flest, en god del trafikk, og man kan faktisk snappe opp hvilket som helst svevekjøretøy og kjøre rundt. Nei, jeg trodde heller ikke det var mulig at et plattformspill noen gang skulle la seg inspirere av ”GTA 3”. Det bør også nevnes at byens politistyrke, Crimzon Guards, ikke bryr seg nevneverdig mye om sivile. Men lager du så mye som en ripe i ett av deres kjøretøyer, eller måker over et av styrkens medlemmer, vil de gjerne se hodet ditt servert på et sølvfat.

Fortrekker du noe som ligger litt nærmere overflaten enn en svevebil, får Jak også tilgang på et hovedboard (”Marty McFly”-style) som kan dras frem overalt. Riktignok tar det litt tid før man mestrer brettet, men når kontrollen først sitter finnes det nesten ikke begrensninger på hva man kan gjøre. Men det er ikke bare i byen brettet kan dras frem, når du ute på oppdrag er det et kjekt hjelpemiddel for å komme seg raskt frem.

Oppdragene i ”Jak II” minner faktisk relativt mye om de vi finner i ulike ”action-adventure”-spill, og er veldig atypiske for plattformsjangeren. Du får alltid en skikkelig oppgave å utføre, ikke noe mer ”Finn 100 egg” her i gården. Oppgavene er varierte, og går ut på at du skal gjøre alt fra å komme deg opp til toppen av tårn for og hente et flagg, til å ødelegge en av Baron Praxis sine gruvemaskiner.

Noen småfeil, men et kjempespill
Grafisk er dette en perle av de sjeldne. Selv om spillet innimellom hakker litt, gjør den fantastiske detaljgraden mer enn opp for dette. Lydsiden er også meget god, stemmene passer til figurene, musikken skaper en fantastisk atmosfære og lydeffektene gjør jobben sin. Kontrollen skal også få skryt, Jak beveger seg minst like nøyaktig og presist som forrige gang.

Hittil virker ”Jak II: Renegade” som det perfekte spill, men noen skavanker har det. For det første er spillet relativt vanskelig, såpass vanskelig at enkelte kommer til å kaste det fra seg og mene at Naugthy Dog har ødelagt hele serien. Og for det andre er det sikteproblematikken, men skal jeg være helt ærlig, er ikke det noen stor greie. Resten av spillet veier nemlig mer enn opp for dette, og er du klar for en utfordring og/eller lysten på et av årets hittil beste spill, bør ”Jak II: Renegade” ligge øverst på handlelista di.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere