*Nettavisen* Nyheter.

Highway 1 - here we come!

Å kjøre den snirklete Highway 1 langs Californias vestkyst gjør deg rusa på natur. Som norsk turist er du uansett milevis fra overdose.

22.03.08 09:32

(SIDE2): Den berømte Highway 1 byr på sine «Kodak-moments» og naturkåte turister bør sette ny film i kamera. Her er høye fjell, stupbratte djuv rett ned i det ville og kalde stillehavet. Digre rocks og skummende sjø. Her fins smale broer og krokete veier, ørn som flyr lavt over fjellsidene og sola skinner som regel alltid fra en klar blå himmel.

Se bildekarusell lengst ned i saken

Det er rett og slett vakkert og det er lett å bli rusa på naturen selv om du er fra Norge. Den gamle tofeltsveien fra 1930 har svinger så krappe at det hviner i hjulene. Likevel er ikke denne turen i nærheten av det du kan oppleve om du kjører langs Norges vestkyst. Det rekker ikke opp til livet en gang. Men om du er i California, har god tid, lyst til å kjøre cabriolet og ta det som en amerikansk roadtrip får du valuta for bensinpengene. Men gå for selve indrefileten og styr unna resten er vår anbefaling!

Drømmen som brast
Vi har akkurat leid bil på bilutleiefirmaet Enterprise i hjertet av San Francisco. Billigste type uten sentrallås og CD-spiller. Vi visste ikke engang at biler nå til dags kom uten. Planen er å kjøre den legendariske kystveien Highway 1 fra San Francisco i nord til Los Angeles i sør og vi starter turen tidlig om morgenen onsdag. Drømmen om cabriolet eller et stort amerikansk flak brast da vi sjekka prislisten og vi må altså nøye oss med den lille blikkboksen vi betalte 300 dollar for å suse rundt med en uke, alt inkludert. Vi har planlagt noen stopp her og der, men målet er å nå Los Angeles samme kvelden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.


Sola skinner og vi kommer ikke lenger enn til Golden Gate Bridge før vi stopper bilen og trasker bort til San Franciscos kjennetegn nummer en for å ta bilder. Det er som noen observante lesere kanskje allerede har merket seg helt andre veien, men vi hadde bestemt oss for å kjøre over når vi først hadde bil! Den røde broa er mektig, flott og storslagen der den står i all sin prakt. Den er også gjenstand for en litt mørkere side av tilværelsen. Dette er nemlig stedet hvor det blir begått selvmord nesten daglig. Å hoppe fra Golden Gate Bridge er den sikre død. Langt der nede venter det iskalde stillehavet, hai og sterke strømmer. Men på denne morgenen ser vi ingen som hopper. Vi ser bare Nord-Californias berømte ørn, japanske turister med fem kameraer rundt halsen og en rødmalt bro som tar deg til Beat-forfatterne Kerouac, Ginsberg og Borroughs «hjemby».

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.


Da er det bare å kjøre i motsatt retning og kartet viser at vi har et stykke igjen før vi er fremme i englenes by. En amerikaner vi kjenner har forespeilet oss 7 timer hvis vi gasser på, men dette skal like mye være en roadtrip med noen stopp underveis. Vi skal nyte turen og veien, naturen og havet.

Hippier og erotikk
Neste stopp er Monterey. Det var hit hippiene kom for å hvile ut. Her ble det arrangert hasjfestival som ble verdenskjent og vi tenker at det er verdt et stopp selv om guidebøkene ikke er overbevist.

Turistfella er et faktum. Vi må bite i det sure eplet og erkjenne at Loneley Planet sin San Francisco-guide for 2008 har rett. En søvning liten havneby blottet for sjarm er nemlig det som møter oss. Forvirra turister og alt for dyr kaffe gjør at vi raskt setter oss i bilen igjen og bestemmer oss for at Big Sur er neste attraksjon.

Det er de tre-fire timene fra Monterey til Cambria langs kysten som er den vakreste kjørestrekningen og Big Sur har de flotteste naturomgivelsene.

Big Sur huset erotikkens stormester, Henry Miller, og består av skog, nasjonalparker og etterhvert nydelige sandstrender, stupbratte fjell og vilt landskap. Vi stopper for å fylle bensin etter at vi tror vi har kjørt forbi den møreste indrefileten.

Men, vi tar feil.

- Det er mye vakker natur igjen, forsikrer bensinmannen oss om.

Og han har rett. De neste kilometerne blender oss med nydelige broer og vakker utsikt og selv om vi er godt vant fra Norge må vi innrømme at det er noe magisk ved det hele likevel. Det er noe annet, det er California, ørn i sikte, fint vær og amerikansk sjøluft.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.


Snilefisk med hatt

Vi kjører omtrent i to timer langs kysten og føler at vi har fått med oss det vi trenger. Pfeiffer Big Sur nasjonalpark ser imponerende ut, det står skilt til Hearst Castle, men vi velger å droppe. Terrenget har forandret seg litt og det er flatere, fortsatt fint, men ikke like imponerende lenger. Kanskje er vi blitt immune allerede. Farten er ganske høy på tross av de smale, svingete veiene. En og annen innsnevring av veien og veiarbeid gjør at vi må roe helt ned til tider. Men det gjør ikke noe, sola skinner vi åpner vinduene og soler oss ut av sidevinduet som ekte solhungrige nordmenn. En campingvogn og en snilefisk med hatt bremser oss litt, men det gjør ikke noe det heller. Stort sett går det fort, radioen slår inn sånn innimellom, vi åpner vinduene og puster inn sjølufta, vi synger av full hals og fryder oss over at vi er akkurat her, akkurat nå. Ikke er det mange turister på veiene heller ser det ut til. Det er noe befriende ved det å kjøre fort i bil med det brusende havet rett inn fra sidelinja.

Klampen i bånn
Det er på tide å svinge over til innlands-motorveien og peise på ned til Los Angeles. Ved det lille tettstedet Cambria kjører vi innover i landet for å cruise litt fortere. Vi kjører forbi et sted som heter Madonna og tar bilde av motellet Madonna Inn, så kjører vi forbi det danske tettstedet Solvang og kjører så non-stop Los Angeles forbi Santa Maria, Santa Barbara, Ventura. Vi er fremme klokka ni og tar inn på første og beste motell i West Hollywood. Når vi legger oss den kvelden kan vi krysse av Highway 1 på lista over de hundre tingene man må gjøre før man dør. Selv om vi ikke kjørte cabriolet.


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag