Gå til sidens hovedinnhold

Hijab-tvang til nye høyder i Iran

Å skape en bevisstgjøring om hijab-tvang i Iran er viktig, men media i Norge og vesten for øvrig nekter tilsynelatende å gjøre det.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Vestlige medier påstår at de sparker oppover mot makthaverne, men de er med på å dekke over en av vår tids mest grusomme forbrytelser mot kvinner.

Fundamentalister truer nå med å gjøre hverdagen til kvinner med dårlig hijab utrygg.

Sist de kom med en slik advarsel - kom syreangrepene.

Les også: «Rebelske» kvinner i Iran løsner på hijab-snippen og tyr til sminke

Tvangstildekking av kvinner

Iran er det eneste landet i verden hvor den mektige staten systematisk tvinger kvinnene til å dekke seg til. Selv i den sensurbelagte, strenge statlige TV-kanalen i Iran ble, det nylig nevnt i et program at ifølge en meningsmåling opponerer cirka 70 prosent av iranerne mot landets obligatoriske hijab-lovgivning.

Det var interessant å se at motstanden mot obligatorisk hijab-lov er blitt så sterk, at selv myndighetene blir tvunget til å omtale det.

Allikevel blir kontrollen bare hardere og hardere. På fredag sa imamen, som holder fredagsbønnen i millionbyen Isfehan, at sikkerhetstjenesten har plikt til å gjøre byen utrygg for kvinner med dårlig hijab.

Les også: Hijab og kvinnekamp

Imamenes makt og påvirkningskraft

Fredagsbønnen er en svært politisk virksomhet, og imamen har mye makt. For fire år siden, da han sa det samme, ble det begått en rekke anonyme syreangrep mot kvinner med mangelfull tildekking på gata.

Et par kvinner ble vansiret for livet, uten at myndighetene løftet en finger for å finne de ansvarlige.

Syreangrep

Legg merke til at dette er et land med en grusom overvåking og en mektig sikkerhetstjeneste, hvor hver enkelt demonstrant blir oppsporet og arrestert.

Les også: Propaganda som det eneste ekte er livsfarlig

Etter imamens uttalelser kom det en rekke sterke reaksjoner på sosiale medier. En mengde kvinner, som hadde blitt utsatt for syre-angrepene for fire år siden, uttrykte deres misnøye og frustrasjon.

Verdens mest kvinneundertrykkende stat

Iran har den mest kvinnediskriminerende staten i verden, der kvinner blir diskriminert i fullt dagslys av systemet. Kvinner kan ikke bli dommere, statsoverhoder, vanligvis får de ikke skille seg uten grunn, de får ikke foreldrerett, deres vitnesbyrd teller halvparten av mannens, de arver halvparten av en mann og halvparten av det en mann får i forsikringsutbetaling.

Les også: Sahar, den iranske jenta som var villig til å dø for fotball

Selv om iranske kvinner, til stor irritasjon for makthaverne, utgjør et stor antall med høyere utdanning, og selv om de hver dag kjemper en modig kamp om å få tilbake sine rettigheter (rettigheter de hadde før den islamske revolusjonen i 1979), er situasjonen deres høyst beklagelig.

For å gjøre saken enda verre, er Iran det eneste landet i verden med en obligatorisk hijab-lov. Dessverre kjenner få mennesker i verden til dette.

Medienes knefall

Hovedgrunnen er at media i vesten svikter. Kanskje vil de ikke fornærme muslimer, islamistiske stater eller islamister? Kanskje vil de beskytte den muslimske minoriteten her i vesten? Kanskje gjør de dette av respekt for de religiøse og hijab. Jeg bare spekulerer her.

Poenget er at kvinnenes situasjon i Iran er ikke lenger begrenset til menneskerettighetsspørsmål og aktivisme. Det dreier seg om hverdagen til kvinner. Man kan sammenligne situasjonen i dagens Iran med apartheidregimet i Sør-Afrika, der diskriminering ble begått på grunn av hudfarge.

Her kan du lese flere innlegg av Mina Bai.

Samkjørt diskriminering

Iran er det eneste landet i verden med statsstøttet kjønns-apartheid. Rettsvesenet, politiet, revolusjonsgarden, media og utdanningssystemet jobber alle bevisst for å diskriminere landets kvinnelige befolkning.

Det er hårreisende å være vitne til at media og politikere her i vesten legger lokk på dette.

Å informere om en kjønns-apartheid, eller en rasistisk apartheid, er hvert anstendig menneskes moralske ansvar. Andre lands reaksjoner over apartheid i Sør-Afrika, hjalp i forhold til den sør-afrikanske frihetskampen. Vi ser media skrive om de muslimske Uighurenes situasjon i Kina og drapet på George Floyd i USA. Hvorfor er hijab-tvang et ikke-tema?

Les også: - Norges reaksjon er skammelig

Nylig så jeg bilde av den nye norske ambassadøren i Iran, sammen med kona, i møte med iranske myndigheter. Kvinnen var tildekket med lang svart kåpe og hodeplagg. Dette er ikke noe «When in Rome”.

«Eksotisiserert» tvang

Dette er tvang, som vestlige politikere og media vender det blinde øyet til og «eksotiserer». En rekke iranske kvinner, noen av dem i 20-årene, som Saba Kord Afshari og Yasman Ariani, sitter i fengsel i Iran og soner dommer på 24 og 18 år etter å ha motsatt seg landets diskriminerende hijab-lov.

Å ta av seg den obligatoriske hijaben blir betegnet av regimet som «prostitusjon» og straffes som ordensforstyrrelse.

Millioner av iranske kvinner går motvillig med skjerf dinglende på toppen av hodet, med håret ut, kun fordi loven påbyr det.

Les også: Fatemeh (19) æresdrept av forsmådd ektemann ved halshugging

Stillhet er feil

Ingen av oss kan redde iranske kvinner. De gjør selv den jobben med pågangsmot. Det anstendige ville likevel vært å fortelle om situasjonen deres, å informere om hijab-tvang og kjønns-apartheid.

Å stilltiende dekke over dette er feil. Den statlige tvangen i Iran er ikke iransk kultur, ei heller religion. Den er diskriminerende og bør adresseres slik den er.

Kommentarer til denne saken