Gå til sidens hovedinnhold

Historieprofessor: - Trumps avtale med Taliban var et veikart til overgivelse

Amerikansk historiker langer ut mot Trumps Taliban-avtale, og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener USA signaliserte at betingelsene i avtalen ikke ble tatt på alvor fra amerikansk side.

En historiker ved Stanford University i California, som har Afghanistan og Sentral-Asia som spesialfelt, mener Trump-administrasjonens fredsavtale med Taliban fra februar 2020 både legitimerte Taliban og banet vei for en «overgivelse» av Afghanistan.

- Den grunnleggende feilen, utover selve invasjonen i 2001, var å følge Trumps plan om å respektere fredsavtalen med Taliban, som i hovedsak etablerte et slags veikart mot en overgivelse og mot en nedbryting av den afghanske staten, som Washington rett og slett støttet, og en legitimering av Taliban. De ga dem egentlig et veikart til å innlede offensiven som de gjennomførte på to uker, sier professor ved Stanford University, Robert Crews, i et CNN-intervju.

Avtalen «Agreement for Bringing Peace to Afghanistan» skisserer en 14 måneder lang timeplan for tilbaketrekningen av «samtlige amerikanske styrker, deres allierte og koalisjonsstyrker». USA forpliktet seg i avtalen også til å løslate opptil 5000 Taliban-fanger, mens motparten skulle løslate opptil tusen fanger. Taliban forpliktet seg også til «ikke å true amerikanskere eller deres alliertes sikkerhet».

Les også: Afghansk mediesjef i Kabul: - Taliban vil nok kutte av hender og piske de utro

Kritiske røster mener avtalen var altfor svak. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sier at avtalen ikke var så svak, men påpeker samtidig at amerikanerne egentlig ikke tok sine egne betingelser til Taliban på alvor.

- Nå er jo den avtalen faktisk ganske hemmeligholdt, så det er veldig få utenforstående som egentlig har sett hva som står i den. Jeg vet likevel såpass mye om den at jeg tror ikke avtalen i seg selv er for svak. Men du kan si at Taliban har ikke på noe tidspunkt vist noe tegn til å overholde avtalen i forhold til å redusere voldsnivået. De har riktignok trappet ned angrepene på NATO-styrkene, men tatt igjen ved stadige angrep på afghanske styrker og afghansk politi. Når de så har blitt konfrontert med disse angrepene, har de bare svart at det var den andre parten som startet angrepene. Så avtalen har ikke vært overholdt av Taliban hva voldsnivået angår, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Nettavisen.

- Men så har heller ikke amerikanerne latt dette få noen konsekvens. De har egentlig håndtert avtalen på en måte som tyder på at denne tilbaketrekningen ikke er tilstandsbasert, men tidsdrevet. Når man til slutt sier rett ut at man vil være ute en bestemt dato, har man fra amerikansk side signalisert at betingelsen om redusert voldsnivå ikke er alvorlig ment, og at man i realiteten har gitt opp, sier Diesen.

- Biden sto fritt til å droppe avtalen

Selv om det var president Donald Trump som ved inngåelse av en avtale med Taliban igangsatte prosessen med full tilbaketrekning fra Afghanistan, hadde president Joe Biden frie tøyler til å endre planene. Men i stedet kunngjorde Biden at samtlige amerikanske styrker skulle være ute av Afghanistan innen 11. september 2021, som er 20-årsmarkeringen for terrorangrepene i USA.

Les også: Tidligere toppdiplomat om Talibans offensiv: - Biden bør engste seg for det totale nederlag

- Biden hadde stått fritt til å si at dette var en avtale mellom Trump-administrasjonen og Taliban, og sagt at han ikke står inne for den. Men Biden var grunnleggende enig om at det var på tide med en tilbaketrekning, og at USA hadde vært i Afghanistan lenge nok, sier Civita-rådgiver Eirik Løkke til Nettavisen.

Les også: Kilder: Død person funnet i amerikansk fly fra Kabul

- Avtalen var for svak og for lite forpliktende. Man kan diskutere i hvilken grad dette var en avtale. Det var mer snakk om intensjoner. Avtalen om å inngå dialog med den afghanske regjeringen ble ikke fulgt opp av Taliban. Det var en svak avtale i den forstand at man manglet mekanismer og pisk til å forplikte Taliban. Det var ingen mekanismer, vilje eller evne til å sørge for en forhandlingsløsning, sier Løkke.

- Aldri meningen å skape et demokrati

Den fire sider lange avtalen fastslår at Taliban skal ta grep for å «forhindre enhver gruppe eller individ, inkludert al-Qaida, fra å anvende afghansk jord til å true sikkerheten til USA og deres allierte». Det innebærer også forpliktelser om at Taliban skal instruere sine medlemmer om ikke å samarbeide med grupper eller individer som truer amerikansk sikkerhet.

Les også: Militærfly gjenopptar evakuering fra Kabul

President Biden talte til nasjonen mandag kveld om den dramatiske tilbaketrekningen fra Afghanistan. Han tok ingen selvkritikk og hevdet at nasjonsbygging i Afghanistan var aldri USAs hensikt, men at USAs nasjonale interesse var å forhindre terrorangrep på amerikansk jord.

- Det var aldri meningen å skape et forent og sentralisert demokrati, sa Biden i talen.

- I mange år har jeg argumentert for at vårt oppdrag bør være smalt og fokusert på terrorbekjempelse, og ikke opprørsbekjempelse eller nasjonsbygging. Derfor var jeg motstander av opptrappingen (surge) da den ble foreslått i 2009 da jeg var visepresident, sa Biden.

- Biden har svekket NATOs troverdighet

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener imidlertid at Biden har svekket USA og NATOs troverdighet.

- Jeg tror Biden har helt rett når han sier at det ikke er noen løsning med en fortsettelse av nasjonsbygging eller etablering av et velfungerende afghansk stat, sier Diesen.

- Men ved å gjøre det på denne måten, har Biden svekket både USA og NATOs troverdighet, mens han styrker hardlinerne i Taliban. Taliban er en sammensatt organisasjon som også består av moderate krefter med ønsker om løsninger hvor Taliban deler på regjeringsmakten med andre. Men disse moderate kreftene har også tapt, mens hardlinerne har vunnet. Og det vil få konsekvenser for hvordan Afghanistan blir styrt fremover, og det kan få konsekvenser for oss i Vesten med muligheten for flyktningstrømmer og ved at al-Qaida og IS kommer tilbake og igjen gjør Afghanistan til et friområde og et arnested for terrorisme, sier Diesen.

- Jeg arvet avtalen av Trump

Ekspresident Donald Trump har benyttet anledningen til å lange ut mot sin erkefiende Biden, og sier at den sittende presidenten må gå av i unåde for å ha tillatt det som nå har skjedd i Afghanistan.

Les også: Erna Solberg om situasjonen på flyplassen i Kabul: - Katastrofalt

Biden har i talen forsvart beslutningen om å følge sin forgjengers plan for tilbaketrekning fra Afghanistan.

- Da jeg tiltrådte som president, arvet jeg en avtale som president Trump fremforhandlet med Taliban. I henhold til denne avtalen skulle amerikanske styrker være ute av Afghanistan innen 1. mai i 2021, bare litt over tre måneder etter at jeg tiltrådte, sa Biden.

- Amerikanske styrker hadde allerede trappet ned under Trump-administrasjonen fra omtrent 15.500 amerikanske styrker til 2500 styrker i landet, og Taliban var på sitt sterkeste militært siden 2001. Og som deres president, måtte jeg velge enten å gjennomføre denne avtalen eller fortsette å krige mot Taliban midt i krigesesongen denne våren, sa Biden.

Han legger til at våpenstansen mellom USA og Taliban ville opphørt umiddelbart dersom han hadde gått for den siste beslutningen.

Tidligere FN-utsending til Afghanistan, Kai Eide, uttrykte i forrige uke misnøye over USAs forhandlingsevner overfor Taliban.

- Amerikanerne ga seg så fort i forhandlingene uten egentlig å kreve noe igjen. Det tror jeg også kom som en overraskelse på Taliban, sa Eide til Nettavisen.