*Nettavisen* Nyheter.

Historisk krisepakke: 390 + 360 milliarder euro

French President Emmanuel Macron speaks during a media conference at the end of an EU summit in Brussels, Tuesday, July 21, 2020. Weary European Union leaders finally clinched an unprecedented budget and coronavirus recovery fund early Tuesday, finding unity after four days and as many nights of fighting and wrangling over money and power in one of their longest summits ever.

BLE ENIGE: Frankrikes president Emmanuel Macron under pressekonferansen etter enigheten i Brussel tirsdag morgen. Foto: John Thys (AP)

En historisk dag for Europa, fastslår Frankrikes president Emmanuel Macron etter enigheten om krisehjelp til EU-land som er hardt rammet av koronaviruset.

21.07.20 12:32

Kompromisset ble inngått tidlig tirsdag morgen etter 90 timer med maratonforhandlinger i Brussel.

Det vanskeligste stridsspørsmålet på EU-toppmøtet var sammensetningen av krisepakken.

Opprinnelig krevde Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike at all krisehjelp måtte gis som lån. Etter hvert godtok de en kombinasjon av lån og tilskudd som ikke må betales tilbake.

– En historisk dag for Europa, skrev Macron på Twitter etter at enigheten var et faktum.

Frankrike, Italia og Spania er blant landene som er hardt rammet av pandemien, og som nå kan se fram til økonomisk støtte.

– Svært lettet

Mye av grunnlaget for løsningen ble lagt da Tyskland tidligere i år aksepterte behovet for en sjenerøs krisepakke.

Statsminister Angela Merkel godtok at EU i fellesskap skal låne penger som brukes til krisehjelp. Tyskland og Frankrike la sammen fram et forslag til et gjenreisningsfond, en modell som delvis dannet grunnlaget for forslagene som er blitt diskutert på toppmøtet i Brussel.

– Jeg er svært lettet, sa Merkel på en felles pressekonferanse med Macron tirsdag morgen.

Hun kaller koronapandemien en ekstraordinær hendelse som krever ekstraordinære nye metoder. Macron mener at enigheten vil få historiske konsekvenser og peker spesielt på ordningen for felles låneopptak.

I tillegg til koronakrisepakken er EU-lederne også blitt enige om et EU-budsjett for de neste sju årene.

Nesten rekord

EU-president Charles Michel mener enigheten er bevis på at EU-lederne har tro på en felles framtid.

Michel kunngjorde enigheten på Twitter klokken 5.31, bare noen minutter etter at de 27 EU-lederne hadde satt seg ned for å gjøre unna siste sesjon av toppmøtet.

Hadde EU-lederne måttet sitte til klokken 6.05 før de kom i mål, ville toppmøtet blitt det lengste i EUs historie. Den rekorden beholder nå EU-toppmøtet i Nice i desember 2000.

Regjeringene både i Italia og Spania gleder seg over enigheten i Brussel. Spanias statsminister Pedro Sánchez sammenligner krisehjelpen med den amerikanske Marshall-hjelpen som bidro til å få Europa på beina igjen etter andre verdenskrigen.

Minst 135.000 EU-borgere har så langt dødd etter å ha blitt smittet av koronaviruset. Den økonomiske krisen i kjølvannet av pandemien beskrives som den verste i Europa siden 1930-tallet.

Toppmøtet i Brussel var første gang EU-lederne møttes fysisk siden de svært inngripende tiltakene ble iverksatt for å stanse spredningen av viruset.

Intens tautrekking

Før toppmøtet hadde Michel lagt opp til at tilskuddsdelen i krisepakken skulle være på 500 milliarder euro, mens 250 milliarder skulle gis som lån med betingelser.

Etter at forhandlingene begynte fredag, har det vært intens tautrekking om størrelsen på de to pottene. Nederland, Sverige, Danmark, Østerrike og etter hvert Finland – kjent som «de sparsommelige» – har kjempet for at mest mulig av pengene må betales tilbake.

Stemningen på møtet var til tider svært anspent. Macron slo neven i bordet under en felles middag og sammenlignet Nederland med Storbritannia. Britene var kjent for sin skepsis til tettere EU-samarbeid inntil de til slutt forlot unionen.

Også flere andre EU-ledere uttrykte misnøye med Nederlands statsminister Mark Rutte, som sto i spissen for landene som ville begrense krisehjelpen.

På forhandlingenes fjerde dag ble det til slutt enighet om fordelingen av midlene i krisepakken. 390 milliarder euro består av tilskudd, mens 360 milliarder er lån.

Mot å gå med på dette får «de sparsommelige» landene rabatt på EU-kontingenten.

Rettsstat og demokrati

EU-landenes krisepakke kommer i tillegg til krisetiltak som tidligere er iverksatt av Den europeiske sentralbanken (ESB). Den har både kuttet renta og trappet opp utlån for å styrke økonomien i koronarammede land.

Pakken krever nå tekniske forhandlinger blant medlemslandene, samt ratifisering i EU-parlamentet. Det kan skje allerede torsdag.

EU-land som mottar krisehjelp, vil måtte oppfylle flere betingelser. Pengene må brukes på tiltak som er forenelige med EUs prioriteringer, og landene må overholde prinsipper for en fungerende rettsstat.

Det siste kravet er i praksis rettet mot Ungarn og enkelte andre østeuropeiske land. Her frykter vesteuropeiske land at demokrati og rettsstat er i ferd med å forvitre.

Ungarns kontroversielle statsminister Viktor Orbán benekter dette, og sammen med Polen kjempet han i forhandlingene for å dempe kravene til land som mottar krisehjelp.

Til slutt skal de ha oppnådd en løsning som gjør det forholdsvis vanskelig å stanse krisehjelp til regjeringer som beskyldes for å undergrave rettsstat og demokrati.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag