*Nettavisen* Nyheter.

Paal Frisvold

Hjernedød, sa du?

Et norsk flagg og et EU-flagg vaier i vinden.

Norge har tidligere ligget godt an blant EU- og EØS-landene når det gjelder gjennomføring av direktiver.  Foto: (Lise Åserud)

Den franske presidenten, Emmanuel Macron, mener NATO er hjernedød. Hva ville han sagt om EØS?

I tjuefem år har EØS-avtalen humpet og gått.

I et intervju i det britiske magasinet The Economist uttrykte den franske presidenten misnøye med Natos evne til å fornye seg og tilpasse seg en endret verden.

Han kalte organisasjonen for hjernedød.

Omtrent på stedet hvil

EØS-avtalen er heller ikke kjent for å ha endret seg særlig siden oppstarten i 1994. Fra noen skarve tusen regelverk om tekniske handelshindre, har avtalen fulgt EU-samarbeidets kontinuerlige utvikling, og tatt oss med i nye politikkområder som klima, energi, forsvarsindustri og asylpolitikk.

For ikke snakke om rettigheter til sykehusbehandling og trygd i alle EU-land - områder få hadde drømt om skulle bli en del av EØS.

Mens EU-landene har jobbet på høygir for å tilrettelegge rammevilkår for hele økonomien vår, har vi lent oss godt tilbake på EØS-avtalen og ventet.

Elastisk avtale

Regjeringen kaller det en dynamisk avtale. «Elastisk» kan være et mer presist ord, fordi i «dynamikk» ligger det en forståelse om endring og fornyelse, noe avtalen er skummelt blottet for.

Avtalens passive natur ser ut til å ha smittet over på vår evne til nytenkning. I stedet for å rette blikket utover, har vi havnet i en diskusjon om hvordan vi kan begrense avtalens innvirkning på samfunnet vårt, det såkalte handlingsrommet.

Klikk på bildet for å forstørre. Statsminister Erna Solberg utenfor EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel.

Statsminister Erna Solberg på besøk ved Norges hus i Brussel, med EU-kommisjonens hovedkvarter Berlaymont i bakgrunnen. Foto: Johan Falnes (NTB scanpix)

Passiv avtale uten særlig nytenkning

EØS-avtalens drift har ikke endret seg siden oppstarten i 1994, og lite er gjort for å øke folks adgang til hvordan den fungerer.

Mens EU-siden ofte streamer møter på ministernivå for å øke innsyn og forståelse, foregår EØS stadig bak hermetisk lukkete dører. Danske og svenske diskusjoner om holdninger til EU-lover i Folketinget og Riksdagen blir også streamet.

Under lanseringen av NUPIs rapport om 25 år med EØS, kom det frem at manglende kunnskap i samfunnet utgjør en av avtalens største trusler.

Her kan du lese flere innlegg av Pal Frisvold.

Sist uke var det møte i EØS-rådet, det vil si mellom utenriksministrene fra Efta-landene og EUs lederskap - den finske utenriksministeren Pekka Haavisto, Kommisjonen og EUs utenrikstjeneste, EEAS.

Dagen før møtet ble det lagt ut en kort status-rapport for EØS-avtalen på EUs hjemmeside. Rapporten beskriver de viktigste rettsakter som er tatt inn i avtalen de siste seks månedene, de som ligger i kø for innlemmelse, foruten direktiver EU- og Efta-siden strides om.

EU er visst utålmodige

Her kan vi lese om det gode gamle vetoet Norge la ned om EUs 3. postdirektiv, telekom-pakken, jernbanepakken, samt andre direktiver om skipsinspeksjon, energieffektivisering, tobakk og genetisk modifisert mat. Hva uenighetene går ut på beskrives ikke. Årsaken er at det er en felles rapport, godkjent av begge parter.

Direktivenes praktiske og politiske betydning eller hva som er Norges oppfatning, sies det ingenting om verken på UDs eller EFTAs hjemmesider.

Samtidig ble det lagt ut referatet fra forrige EØS-rådsmøte, dvs 20. mai i år. Her kommer det frem at EUs tålmodighet nå er i ferd med å renne ut for direktivene om offshore-sikkerhet, post og genetisk-modifisert mat.

Så hva er norske myndigheters holdning til disse?

God dag, mann økseskaft

Gjengivelsen av utenriksminister Søreide Eriksens innlegg i referatet vitner nærmest om en «god dag, mann økseskaft» da hun ikke er i nærheten å svare på de problemstillingene EU-siden reiste.

Hverken før eller etter EØS-rådsmøtet hadde utenriksminister Ine Eriksen Søreide tid til å møte norske journalister i Brussel, utenom et eksklusivt intervju med NTB og TV2, som eksepsjonelt var tilstede for å grave i EUs holdning til NAV-skandalen.

Byråkratisk avvæpnende fraser

Etter mai-møtet for seks måneder siden møtte utenriksminister Eriksen Søreide norsk presse på det vanlige stedet; stående i en dørkarm mellom to deler av EUs rådsbygg.

Der fikk Aftenposten, NTB og undertegnede til sammen 10 minutter til å stille spørsmål.

Alle sitater fra intervjuet med utenriksministeren måtte klareres i etterkant av statsrådens sekretariat der de ble omskrevet med byråkratisk avvæpnende fraser.

Tilsvarende tid fikk pressen, da også med NRK og VG tilstede, med statsminister Solberg etter hennes deltakelse på morgensesjonen av EUs statsledermøte i februar i år.

Erna bak en politisperring

På hver side av en politisperring i rådsbyggets utgangsparti måtte vi rope oss til maksimalt ett eller to spørsmål før pressetalspersonen brøt av.

Kontrasten er stor til EU-landenes pressekonferanser i egne møterom hvor statssjefene briefer og tar spørsmål fra sine lands media.

På NUPIs frokostmøte fredag kom det frem at uten norske politikeres deltakelse i EUs forhandlinger, er det vanskelig å mobilisere interesse fra norsk media om EU og EØS.

Et sted Utenriksdepartementet kan begynne er å legge bedre til rette for at våre politikeres sjeldne opptredener i Brussel kan rapporteres til folket.

Før noen tar bladet fra munnen og forteller om den hjernedøde EØS-avtalen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.