RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

«Hobbiter» var egen art

Foto: MICK TSIKAS (EPA)
Sist oppdatert:
Menneskelignende skapning overrasket forskere.

GÅ RETT TIL DYRESIDEN

I 2003 gjorde en gruppe forskere oppsiktsvekkende funn på øya Flores i Indonesia. De fant restene av en humanoid skapning som var liten av vekst, Homo floresiensis, også kalt «hobbiter» på grunn av den korte veksten.

Etter få ha forsket på den har de funnet ut at arten var meget annerledes enn de samtidige menneskene, skriver AP.

Les også: Myte eller virkelighet?

Mytisk
For øyboerne var sannynligvis H. Florensiensis en myteomspunnet skapning. Den kan ha vært opphavet til legenden om det primitive lille vesenet «Ebu Gogo », som stjal spedbarn fra landsbyer og mumlet i stedet for å snakke.

Forskerne ble overrasket da fikk bekreftet at de virkelig kan ha funnet opphavet til myten på øya, siden H. Floresiensis levde på samme tid som mennesker.

Les også: Dette er det første landdyret

Sjimpansehjerne
De små jegerne bodde sannsynligvis på øya inntil for 8.000 år siden. Fossilene som forskerne har studert er ca. 18.000 år gamle. Dermed levde arten samtidig med det moderne mennesket, men med kraftig redusert utvikling.

Hjernen til H. Floresiensis var nemlig på størrelse med en sjimpanses, ca. en tredjedel av menneskets. Størrelsen var også redusert, omtrent én meter høy og 30 kilo tung. Hjernen var unaturlig liten i forhold til kroppens utvikling.

Les også: Mystiske dyr funnet ved begge polene

Egen art
Gjennom å studere føttene til arten tror forskerne at H. Florensiensis skilte seg fra menneskeartene før disse utviklet dagens føtter, for 1,5 millioner år siden. Den stammer derfor ikke fra våre forfedre H. erectus, men er en egen tidligere art.

- Det kan være snakk om en primitiv humanoid skapning som spredte seg i sørøst-Asia og ikke er dokumentert tidligere, sier forsker Willian Junger, ved Stony Brook universitetet i New York.

Forskere mener derfor at det er her snakk om øyrelatert dvergdannelse, noe som er kjent fra andre arter. Dvergdannelsen skjer fordi arten skal tilpasses til en isolert øytilværelse noe som gjør at også skallen, og dermed hjernen, krymper.

- Uansett forklaring på den lille hjernen til H. Floresiensis relativt til størrelsen, tror vi øyrelatert dvergvekst er en del av grunnen, sier Junger.

Har du en god dyrehistorie? Send tips til Dittdyr.no.

Få magasinet Dittdyr rett hjem i posten. Bestill her, kr 279 for seks utgaver:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere