Se video fra tirsdagens pressekonferanse her:

MARMORSALEN, OSLO (Nettavisen): - «Nå orker jeg ikke mer». Det er jeg sikker på at mange har sagt de siste dagene, eller de har i det minste tenkt det. Det nye året var så vidt i gang da beskjeden kom: smitten var på vei opp. Tiltakene var tøffe, men folk stilte opp.

Slik innledet helseminister Bent Høie tirsdagens pressekonferanse.

25 kommuner er satt under strengere tiltak, etter funn av den engelske virusmutasjonen i Nordre Follo. Disse kommunene vil få en beslutning før 31. januar, hva gjelder de strenge tiltakene.

Høie presiserer at de tiltakene som er satt i disse områdene nå, ikke er ment som langvarige tiltak.

– Vår vurdering at det er nødvendig å ha disse tiltakene på plass frem til da, og med mindre det skjer noe helt nytt vil vi nok beholde de, sier Høie.

– Vi regner med å ha bedre kontroll på situasjonen i løpet av ikke mange dager, sier Høie.

Da blir neste steg å se på mulige lettelser.

Ikke langvarige tiltak

Nettavisen stilte Høie følgende spørsmål etter pressekonferansen:

- Hva skal til for at du letter på kravene fra helgen av?

- Det er klart at så strenge tiltak som vi har nå, ikke skal være langvarig, spesielt ikke i en situasjon hvor smitten går ned.

- Når kommer et endelig svar fra deg på dette?

- I forkant av 31. januar, jeg kan ikke være mer presis enn det nå.

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier til Nettavisen at det er utelukket med enda strengere tiltak fra helgen av.

Les også: Vaksinene sporløst borte: Nå må du følge med i timen, Bent Høie

Mulig å slå ned på den den engelske varianten

Høie mener mener de strenge innreisereglene trolig har bidratt til at Norge ikke har store utbrudd av den engelske covid-19-varianten.

Han sier at det fortsatt er mulig å slå ned på den nye varianten, men at det også er mulig at vi kan havne i en situasjon hvor utbruddet er så stort at det ikke er mulig.

–Da handler det om å beholde kontrollen, men det vil kreve strenge nasjonale tiltak, sier Høie, og fortsetter:

– Jeg tror ikke vi kan eliminere denne varianten, men vi kan slå den ned.

Samtidig varsler han strengere tiltak hvis ikke virusmutasjonen blir slått ned.

– Da må vi se på nye tiltak for å få kontroll på og forsinke smittespredningen av denne nye, svært smittsomme virusvarianten.

Høie minner om at vi har en synkende smittetrend i Norge, takket være folkets forsprang. Men han legger ikke skjul på at tiden som kommer vil bli krevende.

– Men for hver dag som går blir det varmere og lysere. Det betyr at vi trives bedre, og at viruset ikke trives like bra. For hver dag som går, så nærmer vi oss hverdagen vi forlot 12. mars i fjor, sier Høie.

Les også: Vedum forsvarte bensin- og dieselbiler: Kort tid etter forsvant dette fra nettsiden

Vil fortsette å sette elevene først

Kunnskapsminister Guri Melby (V) startet med å rose både elever og foresatte som holder ut i denne tøffe tiden, og gjentok at regjeringen vil fortsette å sette elevene først.

– Regjeringens mål er hele tiden å skjerme barn og unge så mye som mulig. Samtidig må vi jobbe for å nedkjempe viruset, og det er vanskelig, sier Melby.

Helsedirektør Bjørn Guldvog takker barn og unge som står i pandemien hver dag.

– Jeg kan dessverre ikke love dere et bestemt tidspunkt dette tar slutt, men jeg kan love at tiltakene vi har nå bidrar til at dette går mot slutten. Dagen vil komme da dere kan være ungdom som er nære de dere er glad i, uten fargekoder på skolen, sier Guldvog.

Svært viktig med smittesporing

Smittetallet er nå synkende for tredje uke på rad.

Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, sier at de venter på vaksiner, og at de håper at de kommer fort. Hun understreker også at Norge stadig har en nedadgående smittekurve.

– Jeg sa at det viktigste er de tiltakene vi hele tiden må ha for å holde kontroll. Blant dem er smittesporing viktig. I går passerte smittesporings-appen en halv million nedlastinger, og det er veldig bra.

Hun fortsetter:

– Vi trenger dog enda flere brukere, og derfor sender vi derfor en SMS med påminnelse om appen til de 25 kommunene på Østlandet, som nå har fått strengere restriksjoner.

Stoltenberg understreker at det er de vanlige smitteverntiltakene som er viktigst for å ha kontroll på smitten, enten det er den engelske mutasjonen eller andre varianter av viruset. Det vil si testing, smittesporing, isolering av syke og karantene av nærkontakter og innreisende.

– De tiltakene fortsetter å være avgjørende.

Hun forventer at det blir avdekket flere som er smittet av den engelske varianten i Nordre Follo enn de 69 tilfellene som til nå er påvist. Hun forventer også at det vil være forgreininger av utbruddet til andre kommuner.

Under tirsdagens pressekonferanse kom det melding om at den engelske covid-19-varianten også er registrert på Smestadhjemmet i Oslo.

Opptil to måneders forsinkelse på vaksinering

På pressekonferansen ble Høie presset på hvor det blir av vaksinedosene.

– Det føles ikke veldig trygt at over 920.000 vaksinedoser ikke har kommet. Hvor blir de av?

– Den foreløpige informasjonen er at det er produksjonsutfordringer, men jeg forstår at dette spørsmålet stilles. Jeg hadde også inntrykk av at disse dosene var klare på lager. Jeg har ingen mulighet til å vurdere om svaret er troverdig nå, svarer Høie Nettavisen.

Han er beredt til å bla opp mer per glass med Pfizer-vaksine, dersom det viser seg at det er flere vaksiner i dem enn avtalt.

Svenske myndigheter har stanset betalingen til Pfizer etter at legemiddelselskapet har skrudd opp prisen fordi det er mulig å hente ut seks doser fra hvert glass i stedet for de fem som er avtalt.

Det er fint å få en avklaring på dette spørsmålet, sier Høie, men tilføyer:

– Vi har ingen problemer med å betale ekstra hvis vi får ekstra.

Om å gjøre å beholde kontrollen

Helseministeren sier at tiltakene som er satt i gang nå i 25 kommuner er veldig inngripende. Grunnet til at dette er fordi det fortsatt er tro på at Norge kan slå ned på viruset.

– Det er smittesituasjonen og å beholde kontrollen som er avgjørende, sa han da han ble presset på portforbud-temaet.

– Det handler om å forsinke viruset, slik at det ikke har betydning for smittenivået i Norge. Det tror vi fortsatt er mulig, men vi kan også komme i en situasjon som i Danmark, hvor man regner med at halvparten av de smittede vil ha denne varianten i januar.

Han fortsetter:

– Men hvis omfanget blir så omfattende at det ikke lar seg gjøre, så må vi fokusere på å holde kontrollen. Dette blir veldig likt slik vi gjorde det i mars.

Høie legger til at det ikke er aktuelt å benytte «alle virkemidler» uansett, fordi dette ikke vil være hensiktsmessig.