Torsdag ble Helsedirektoratets faglige råd om koronatiltakene publisert på nett. Der gir de råd om å oppheve den nasjonale skjenkestoppen til fordel for skjenkestopp fra et gitt tidspunkt.

Dateringen viser at dokumentet ble tilsendt helse- og omsorgsdepartementet den 9. januar - som betyr at det ble holdt tilbake i fire dager før pressekonferansen torsdag.

Les mer: Holdt igjen faglig råd om å lette på skjenkestopp i fire dager: – Skandale

Rådet lå dermed klart dagen før Jonas Gahr Støre var i Politisk kvarter på NRK og sa at han ikke ønsket å holde på smitteverntiltak én dag lenger enn nødvendig. Han hoppet i tillegg bukk over programlederens spørsmål om faglige råd allerede var på plass.

Senest 6. januar sa helseminister Ingvil Kjerkol (Ap) til VG at regjeringen gjør løpende vurderinger av tiltakene.

– De driter i faglige råd

– Jeg må bare si at det gjør meg forbannet, sier helsepolitisk talsperson i Frp, Bård Hoksrud, når han hører at det faglige rådet ble holdt igjen i fire dager.

Det å åpne kranene noen dager tidligere ville vært kritisk for serveringsbransjen, mener Hoksrud.

– Vi snakker om en næring som har blødd i lang tid. Jeg tror de vil føle seg ordentlig lurt og ganske mange kommer til å være forbannet, sier han til Nettavisen.

Han påpeker at når regjeringen har blitt kritisert, så har de trukket fram at de ønsker faglige råd før de opphever skjenkestoppen. Samtidig har regjering sagt at de gjør løpende vurderinger av situasjonen og tiltakene.

Les også: Fem grunner til ikke å bli omikron-smittet med vilje

– De har vært tydelige på at de skal gjøre løpende vurderinger, samtidig sa de i Debatten på NRK at de skal vente til 14. januar uansett. Så viser det seg at de driter i faglige råd sånn at de kan vente til den 14. og så sole seg i glansen i beste sendetid på Dagsrevyen, sier en irritert Hoksrud.

Hoksrud trekker konkret fram Senterpartiet, som i Stortinget den 6. januar stemte mot å oppheve skjenkestoppen. Dagen etter gjorde partileder Trygve Slagsvold Vedum et intervju med Dagbladet hvor han gikk ut mot skjenkestoppen.

Les også: Ikke imponert over regjeringen: - Oppleves som en favorisering av restauranter

Vedum har presisert overfor Nettavisen at selv om saken kom ut samme dag som det faglige rådet ble tilsendt regjeringen, så ble intervjuet gjort den 7. januar - to dager for rådet fra Helsedirektoratet.

Hoksrud påpeker at intervjuet til Vedum dermed kom døgnet etter at Senterpartiet stemte ned et forslag i Stortinget om å oppheve skjenkestoppen.

– Det er respektløst mot alle de tusenvis som jobber i denne næringen, og de som har gått konkurs og sett livsverket sitt gå i grus. Det opprører meg at de holder på den måten, er konklusjonen hans.

Krever svar

SV har vært bekymret for om regjeringen følger smittevernloven eller ikke.

Loven slår nemlig fast at den som iverksetter tiltaket «straks skal oppheve vedtaket eller begrense omfanget av det når det ikke lenger er nødvendig».

Dette har ikke regjeringen gjort, ifølge nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkenes.

– Her ser det ut som en har holdt tilbake faglige råd og ikke har gjort løpende vurderinger, sier han til Nettavisen.

Nå skal han ha svar fra regjeringen.

– Dette ser ikke bra ut, og jeg kommer derfor til å be om en oppklaring i et skriftlig spørsmål til helseministeren.

Les også: Regjeringen vurderer å innføre koronapass

Hoksrud er enig i SVs tolkning av smittevernloven.

– Smittevernloven er veldig tydelig på at tiltakene skal være forholdsmessige og at de skal oppheves så snart det kan gjøres. Og så har de har holdt på dette lenger enn nødvendig. Det har rammet næringen hardt, sier Hoksrud.

Det har ikke lykkes Nettavisen å innhente kommentar fra helseministeren.

– Vi holder ikke tilbake informasjon

Etter publisering har Nettavisen fått tilsendt et tilsvar fra statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i helse- og omsorgsdepartementet. Han sier følgende.

– Vi holder ikke tilbake informasjon. Vårt utgangspunktet er at regjeringen beslutter så raskt som mulig, men prosessen i regjering må være forsvarlig for at beslutningene skal være lovlige. Regjeringen kunne ikke fatte beslutninger samtidig som den mottok leveransen fra etatene eller rett i etterkant.

– En samlet regjering vurderte og vedtok å innføre de strenge smitteverntiltakene i desember, etter grundige overveielser. Det var også en samlet regjering som skulle vurdere endringer i tiltakspakken nå i januar. Det krever at etatenes svar på flere hundre sider leses, bearbeides, drøftes og belyses ikke bare av helse- og omsorgsministeren og hennes folk, men også av de andre statsrådene og deres embetsverk. Den siste rapporten fra fagetatene kom torsdag, like før regjeringen gjorde sine beslutninger.

– Departementet gir kontinuerlige oppdrag til etatene om å oppdatere vurderinger av konkrete behov for tiltak. Siden pandemien startet, er det gitt over 600 slike oppdrag.

Det var viktig å vente til utviklingen over nyttår fikk sette seg - før man tok en avgjørelse, mener han.

– I de oppdragssvarene vi har fått i løpet av de siste dagene, har etatene gitt klare råd om at man burde se an utviklingen de to første ukene av januar før man justerte tiltakene, for å ha et godt nok bilde av situasjonen. Dette er et råd regjeringene har fulgt. Hvis vi bare hadde lagt etatenes svar til grunn og ikke sett hen til de oppdaterte vurderingene denne uken, ville vi hatt strengere tiltak nå enn det regjeringen har drøftet seg frem til. Etatene la også opp til valgmuligheter, som det var nødvendig å ta stilling til.

– Alle de faglige rådene offentliggjøres. Vi har en løpende dialog med våre fagmyndigheter, og så offentliggjøres de faglige anbefalingene i forbindelse med at regjeringen treffer sin beslutning. Det er i tråd med både forvaltningsloven og stortingsvedtak. Det er slik vi har kommunisert gjennom hele pandemien, både i Støre-regjeringen og i Solberg-regjeringen.

– I de fleste tilfeller følger regjeringen FHI og Helsedirektoratets anbefalinger, og da legger vi til grunn forholdsmessighetsvurderingene som de underliggende etatene har gjort.

– I de tilfeller hvor regjeringens beslutninger avviker fra FHI og Helsedirektoratets tilrådninger, vil vi fremover bruke regjeringen.no til å redegjøre tydeligere for forholdsmessighetsvurderinger. Helse- og omsorgsdepartementet vil gjøre dette for å sikre mest mulig åpenhet, avslutter Bjørkholt.